De myke ungfolene i indiepopbandet TØFL er ute med låten, «Stirre inn i øyelokkå» som er denne «ukens single» på NPS Music.
Låten er hentet fra deres kommende debutalbum som kommer til høsten.
Låten starter med urovekkende gitarklimpring, men selvsagt tar det ikke lang tid før discohihaten tar overhånd. Dette er en fet og nærmest avhengighetsskapende låt som stadig vekk går på repeat hos oss i NPS-redaksjonen – kort fortalt så er dette rett og slett en virkelig god låt med hitpotensial. Tematikken i låten derimot er likevel hakket mørkere enn det vi har hørt fra indieheltene før.
«Jeg skrev låten da jeg var syk og følte veldig på utenforskap. Jeg lå inne på et mørkt rom i dagevis og hørte latter fra naboen. Det er følelsen av total stillstand og passivitet. Følelsen av å ligge inne, paralysert, og se ut på verden, på de som har det gøy, de som passer inn – som er morsomme, friske og har fine familier, gode jobber og et avslappa forhold til livet», forteller vokalist og tekstforfatter Hans Markus Riisdal.
«Alle vil være som Pippi: binde vaskekostene til føttene, blaste psy-trance og skli smilende over det skitne gulvet som livet ofte er. «Stirre inn i øyelokkå» beskriver det motsatte; når man går ett skritt fram og ett tilbake. Livet stopper opp, og føles som en strøm av hendelser der man står maktesløs i midten med en blyant mellom tennene og meditasjonsapp på øret», fortsetter han.
Vi i NPS fikk øynene opp for dette lekne bandet med sine ungdommelige og sjarmerende tekster og catchy hooks siden de slapp sin debutlåt, «Alle Andre Får Lov» i 2017. I 2018 var de «Ukens album» hos oss med den glimrende EPen, «Eg Ska». EPen fikk også strålende mottakelse i alt fra Klassekampen til Gaffa og hadde hele 3 av 5 låter listet på NRK P3, og siden har Stavangerbandet surfet på det norske pophavet. Bandets låter om lengselen etter en ekstatisk tilstedeværelse, kombinert med et boblende liveshow, har gitt dem en trofast fanbase og sørget for flere utsolgte klubbkonserter og festivaler rundt om i landet.
Under pandemien har bandet låst kjellerdøren, gaffateipet plektrene til fingrene og snekret på det kommende debutalbumet. De har samarbeidet med flere av landets dyktigste musikkhoder, og på «Stirre inn i øyelokkå» har de med seg produsenten Odd Martin Skålnes (Sigrid, Aurora m.fl.). Nå skal endelig nye låter flakse ut av studio og inn på hjemmefester hos det norske folk.
Vi tok en prat med bandet om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Stirre inn i øyelokkå». Kan dere fortelle litt om prosessen og produksjonen rundt låten?
Tuusen takk!! Vi er dødsfornøyde! Låten ble først skrevet som en gitar-ballade – men vi ønsker stort sett høy energi i låtene våre, og lagde derfor en demo med funky bass og disco-hihat. Hadde en uke i lydriket i Bergen med fantastiske Odd Martin Skålnes, og jobbet ut demoen. Til slutt har vi fått med Anders Hvenare på mix (så glad for det!) og flere medelever på skolen Hans går på, LIMPI, på sparkles.
Hans Markus Riisdal: Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Med «Stirre inn i øyelokkå» ønsker jeg å formidle følelsen av total stillstand, lammelse og frykten for at det varer evig – at det ikke er lys i tunnelen. I bridgen ønsker jeg å være oppløftende, vise et glimt av håp, og i siste refrenget at man skal forestille seg en fremtid der man svever, lykkelig og fri fra paralysen – enten den er fysisk eller psykisk.
Hans : Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du hatt skrivesperre og i så fall hvordan kommer du deg ut av denne?
Motivasjonen til å skrive poplåter komme fra ønsket om å dele idéene mine, og forhåpentlig vis gjøre verden til et litt bedre sted. Bruce Springsteen sa noe veldig fint i en podcast han har med Barack Obama i fjor. Tror kilden til behovet for å uttrykke seg gjennom popmusikk komme nok fra et lignende sted, for min del. Her snakker han altså om kunstnere:
«[…]shyness is not unusual. If you weren’t quiet, you wouldn’t have so desperately searched for a way to speak.
The reason you have so desperately pursued your work and your language and your voice is because you haven’t had one — and you realize that — and you feel the pain of being somewhat voiceless.».
Kan dere fortelle litt om det suggererende lydbildet i låten?
Tobias Lidegran: Låten ble i stor grad til sommeren 2020, da hele bandet bodde i kjelleren til Hans på Randaberg. Pandemien var ny og rar og vi skulle liksom bruke fritiden vi fikk fra jobb og studier til å lage musikk. Istedenfor fikk den eksistensielle angsten fotfeste mens solen skinte over den stillestående byen vår.
Alt var passivt i 2020. Vi endte opp å vær ekstremt lite produktive på musikkfronten, men «Stirre inn i øyelokkå» var noe av det lille som ble til. I retrospekt skjønner jeg hvordan låten speiler tiden den ble til i. Jeg kan se for meg Campe ligge i sakkosekken med poser under øynene og tracke lag på lag med gitarer, spinkle og forsiktige, som om de var i ferd med å gi opp, de ògså. Jeg husker hvordan hver brainstorm om andrevers-tekst med Hans endte opp som en tårevåt selvransakelse på svaberget på Randabergskysten. Følelsen av håpløshet. Batteriet til meg og Matti er motgiften som vi drømte opp. Hans grublet på mange plan i sin låttekst, men musikalsk høres verset og refrenget ut som tankene som vi satt fast i den sommeren. Håpløsheten og det febrilske ønsket om å bryte ut av den.
TØFL-vokalist Hans Markus Riisdal stirrer langt inn i avgrunnen av sin egen sjel i stavangerkvartettens mektigste øyeblikk siden «Nokia 105». Terningkast 5
Hvem er TØFL og hvordan kom bandet til?
TØFL er kort for tøffelhelt – slik vi tenker på det – motsetningen til en aktiv, selvsikker og stabil fyr. Dette er en karikatur av sider av Hans, og samtidig alle fires tafatte tendenser. Vi var fire vanlige gutter som møttes på videregående, på musikklinjen i Stavanger, Bjergsted. Det tok ikke lang tid før vi bestemte oss for å dele denne tafattheten med verden, og bli et smashing BAND.
Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Tobias: Vi har noen lunde samme bakgrunnshistorie; musikken traff oss i hjerteroten tidlig og trangen for å lære et instrument og bli som heltene våre brakte oss til slutt sammen via musikklinjen på Bjergsted. Vi forelsket oss i poppete indierock omtrent samtidig, og i 2016 var det mye av det, ofte på nesten rogalanske dialekter. Vi badet i Bergensbølgen og mid2010s indiepop, og det føltes rett ut å sette vår egen stavangerske vri på sounden som vi digget. Graver du dypere finner du britpop, progrock, Foo Fighters, jazz manouche, mye kunstpop og en generøs dose Michael Jackson.
https://www.youtube.com/watch?v=51ljmpNxpbc
Hva føler dere er deres sterkeste side som band og er dere uredde typer?
Vi tør å la være å gi faen. Det er så lett å gi faen; det gjør ikke vi. Vi bryr oss febrilsk om hvert aspekt av TØFL. Når vi øver til konsert tar det ofte et par dager for å komme gjennom første gjennomspilling. Vi plukker alt fra hverandre og bygger det opp sterkere. Det gjør at konsertene aldri er kjedelige, det gjør at albumcoverne føles helt rett, det gjør at musikken høres ut som vi vil at den skal. Hvert sekund i en sang kan være finspisset, hvis du tør. Dette er selvfølgelig dritvanskelig og tidskrevende, og vi utforsker fremdeles ulike prosesser, men alt koker ned til øyeblikks-opplevelser og intuisjon selvfølgelig.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Tobias: Fangst treffer meg som en knyttneve i magen. Det er den perfekte supergruppen; den stilner både Hvitmalt Gjerde, Death By Unga Bunga og Honningbarna-cravingsene men er helt kompromissløst sin egen greie. Et sånt rockeband har vi aldri hatt før i Norge, og jeg kan skrive under på at det er ENDA bedre live!!
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Når alle fire stagedivet på likt (inkl. trommis) på John Dee – planlegger det bedre neste gang!
Har dere en favoritt-matrett i så fall hva – beskriv gjerne retten?
Tobias: Janssons Frästelse, svensk potetgrateng med ansjos. Smaken av jul og påske med fammen. Don’t knock it ‘til you try it.
Campe (Thomas): Pasta aglio e olio, tar rundt 10 minutter å lage, koster lite, og er det beste man kan spise dager derpå.
Thias (Mathias): Ramen, jeg er blitt obsessed i å lære så mye jeg kan om denne intrikate, japanske matretten.
Hans: Smør, rømme og soyasaus gir alt en ekstra piff, ellers bruker jeg ikke mye tid på å lage mat.
Har dere sett en bra film (eller serie) i det siste som dere vil anbefale?
Tobias: «Verdens verste menneske» var en perfekt filmopplevelse for meg. Og ja, jeg skulle også ønske vi var ferdige om å snakke om fuckings «Verdens verste menneske», men så bra er den bare. Nå får den en Oscar også!?? Bra!! Fortjent!!!!
Hans: Rådebank er helt fantastisk! Hypen er fortjent, slukte den nettopp, og har aldri grått så mye av en serie før. Utrolig realistisk, fint og godt laget.
Hvilket sted drømmer dere om å spille på?
Vi gleder oss til å endelig spille i Tromsø, som vi utrolig nok har unngått så langt. En annen milepæl blir å spille utenfor Norge; Pustervik i Göteborg hadde vært fett!
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Erlend Øye. Han er en av våre største inspirasjonskilder – ekstremt smarte melodier, og vakre lydbilder.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2022?
Vi sov oss gjennom koronatiden. Albumet kommer til høsten og nå skal det endelig klikke for oss.
