Longfield & Super Skeleton, som av mange beskrives som et av landets mest spennende liveband, er aktuelle med det nye albumet «Daylight, the Devil».
Arbeidet med «Daylight, the Devil» startet en drøy måned etter at forrige langspiller «Void of Glitter/Constantly Bitter» ble sluppet. Etter å ha pusset opp bandets studio i Gamle Slaktehuset i Haugesund, et studio bygget av bandet selv, låste de seg inne og kastet nøkkelen. Den intense, spontane og skamløse lyden som har gjort LSS til et liveband av dimensjoner skulle bli større og kraftigere.
«Vi skjønte raskt at vi kom til å bli styrt av impulser med lite hensyn til sjanger», forteller vokalist og frontfigur Jarle Langåker, og fortsetter: «dette albumet har blitt formet av hele bandet i større grad enn før. Vi har beveget oss ut på farvann vi ikke har våget tidligere, samtidig som vi har beholdt våre tydeligste kjennetegn».
Albumets tematikk preges av tanker om hvor verden er på vei, og hvordan vi ser på hverandre som mennesker: «tekstene toucher på det egosentriske, og hvor ‘frakoblet’ vi har blitt hverandre i en tidsalder vi i utgangspunktet skulle være mer informerte og ‘verdensvante’ enn noensinne» forklarer Langåker. «Dagslyset har på mange måter fått rollen som skurken, og flere er mer enn nok fornøyde med å leve ut dagene sine bak en retusjert vegg på sosiale medier, mens solen skinner ute i en verden som blir mer og mer forutsigbar og mindre og mindre individuell».
100% deilig galskap
(Les intervjuet under musikkvideoen)
Longfield & Super Skeleton – Whatever
Hei og gratulerer med utgivelsen av deres nye album «Daylight, the Devil». Hvordan føles det at alt av nedlagt arbeid endelig kan deles med publikum?
Hei og takk! Det er fint å endelig kunne legge arbeidet bak seg og sitte med platen i hånden. Fra å begynne med skrivingen, spille inn, mikse, hate miksen, mikse på ny, lage musikkvideoer, ta bilde til og designe cover, og i prosessen også ønske en ny gitarist velkommen, har det virkelig satt entusiasmen på prøve, og det er heldigvis ingen tvil om at vi elsker det vi driver med, og ikke minst hverandre.
Hvordan vil dere beskrive albumets tematiske røde tråd, hva er hovedbudskapet i «Daylight, the Devil»?
«Daylight, the Devil» er, i likhet med andre utgivelser med egenkomponert musikk, motgiften til latskapen og likegyldigheten som brer seg over dagens musikk-Norge. Det handler ikke om sjanger, men om integritet og ikke å ta den korteste veien til målet. Låtene stiller spørsmålet ‘Er det sånn her det skal være?’ til verden vi lever i, og musikken vi hører på.
Er det noen låter på skiven dere har et spesielt godt eller et spesielt krevende forhold til, i tilfelle hvorfor?
Innspillingen av «Release the Bats» ble gjort på en halv dag, så vi har alle et godt forhold til den. Tar det for lang tid med en låt, får vi fort et anstrengt forhold til den. Vi overtenker ikke låtene, og kommer de ikke naturlig (og relativt kjapt), må de fort vike for noe annet.
Har dere hentet inspirasjon fra spesifikke kilder i arbeidet med «Daylight, the Devil»?
Teller hjelpevideoer på YouTube til Adobe Premiere Pro som inspirasjon?
(intervjuet fortsetter under musikkvideoen)
Longfield & Super Skeleton – Parasite
Hva skiller «Daylight, the Devil» fra deres foregående album, enten det gjelder musikalske eller tekstlige grep?
«Daylight, the Devil» smiler ikke med tennene, og tør å vise flere sider av et band som ikke vil binde seg til et spesifikt lydbilde. Det er en plate som tar seg selv litt mer seriøst enn forgjengeren.
Dere er åpenbart et liveband med et enormt potensial, men hva vil dere si selv er deres sterkeste sider som band?
Jarle Langåker er en storveis sanger som er litt Jim Morrison, litt pønker og litt klassisk rockevokalist (…) Bra greier, gi det en sjanse og hør dem live
Det genuine vennskapet vi deler, og respekten vi har for kunsten å lage musikk.
Dere er et DIY-band som lever og ånder for musikken og gjør alt selv. Hvilket aspekt ved DIY-tilværelsen vil dere si er spesielt krevende, og hvilke deler av det setter dere spesielt stor pris på?
Å lage musikkvideoer kan være ekstra slitsomt. Vi har tilbrakt kalde januardager på sykler iført kapper (takk, Eli) og tracksuits, samlet skoleelever vi ikke kjenner i et klasserom på en lørdag, tilbrakt en hel natt i skogen i pøsregn for å filme når det er mørkt (som vi gleder oss til å slippe), overtalt ledere for idrettshaller til å stenge en hel dag så vi kan filme osv. osv. I tillegg filmer vi ofte i helgene på grunn av fulltidsjobbene våre, som betyr tidspress før halvparten av bandet må reise tilbake til Stavanger/Haugesund. Mandag morgen verker ofte hele kroppen, men den lindres gang på gang av følelsen av å oppnå noe – uten andres meninger.
Hvilke konserter og opplevelser på veien husker dere best, og er det noen spesielle episoder dere fortsatt bærer med dere i nær bevissthet?
I 2019 varmet vi opp for Bon Jovi på SR-Bank Arene i Stavanger. Det tror jeg publikum i sektoren nærmest scenen (platinum-billett-gjengen) kunne vært foruten. Bon Jovi fansen er ikke så voldsomme av seg heldigvis, så vi slapp unna med noen alvorlige blikk.
(intervjuet fortsetter under musikkvideoen)
Longfield & Super Skeleton – Suffer
Hvilke norske artister/band vil dere trekke frem som spesielt viktige som inspirasjon, enten på et personlig nivå eller for LSS som en kollektiv enhet?
Vi har varmet opp for Skambankt ved flere anledninger, og måten de behandler andre musikere, arrangører og publikum burde være til inspirasjon til alle omreisende musikere. Takk for musikken og vennskapet, Skambankt!
20+5 spillelisten deres er stappfull av norsk rock det spruter av og utvalgte pop-klassikere, men et par låter skiller seg ut; Monica Heldals «I Don´t Mind» og Malin Pettersens «Hometown». Hvor kommer americana elskoven fra i bandet -og hvorfor akkurat disse artistene og låtene?
Monica Heldal er en av flere artister jeg setter på for å «lande» etter øvinger/konserter. Jeg for min del (trommis) er utsatt for mye støy bak trommene, og trenger musikk som rett og slett får meg til å slappe av.
Mens vi er inne på norske artister og band: hvis dere kunne plukke fritt blant norske musikere, levende som døde, til å bli et fullverdig medlem av LSS, hvem ville dere valgt og hvorfor?
Jahn Teigen kan godt steppe inn som vokalist når det passer for han å krype opp fra graven. Han kan godt ta med drakten fra «Voodoo», og gjerne la den ligge igjen.
(intervjuet fortsetter under musikkvideoen)
Longfield & Super Skeleton – Privelege
Tønes er gjerne en gjenganger på 20+5 spillelister, hva gjør at han figurerer på akkurat deres spilleliste?
For de som skriver tekst til musikk, er det sikkert ikke ukjent at bruken av metaforer er et virkemiddel som kommer igjen og igjen. Det finnes millioner av sanger som handler om for eksempel kjærlighetssorg, men de som kanskje er mest interessante er de som ikke sier det rett ut. Tønes derimot, forteller i tekstene sine (gjerne også titlene) nøyaktig hva det handler om, men klarer fremdeles å bombardere lytteren med bilder og nye synsvinkler på de mest hverdagslige ting. Vi kjenner igjen karakterene i sangene, og tar oss i å ha tenkt nøyaktig hva han synger. Han får det til å høres lett ut, men det han gjør er alt annet enn lett!
Hva er den musikalske planen videre i 2022 for LSS?
Videre i år kommer det flere musikkvideoer til låtene fra «Daylight, the Devil». Først ut er låtene «Release the Bats» og «Seize Your Fire», som vi filmet samme helg i midten av august. Utpå høsten venter flere konserter, og da starter vi også arbeidet på neste års utgivelse. «Daylight, the Devil» er derimot ikke det eneste albumet vi slipper i år, men det kommer vi tilbake til.
