Bendik har to kritikerroste album bak seg, og nå er tredjealbumet «Fortid» her. Her kombineres uttrykkene fra «Drømmen Gjør Meg Ingenting» og «No Går Det Over» i store og maksimalistiske lydbilder. Sterke kontraster har fulgt Silje Halstensen siden hun startet Bendik i 2008. Det er en jente med et guttenavn. Lydbildet drives av få musikere, men låter som et orkester. Det er såre tekster som møter faste hjerteslag.
«Dette har vært et tungt album å lage, men jeg er sikker på at jeg for alltid vil kjenne at det har vært et av de viktigste også. Tittelen «Fortid» er på bakgrunn av at ethvert album er starten på en ny epoke i livet mitt. Jeg håper at dette albumet vil hjelpe meg med å legge de vanskelige hendelsene og følelsene, helt fra epoken etter førstealbumet til nå, bak meg og at jeg endelig vil klare å se fremover» forteller Silje. Vi tok en prat med Silje om bl.a. albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med det flotte tredjealbumet ”Fortid”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse – du har også uttalt at det har vært et tungt album å lage – hvorfor det?
Takk for det. Jeg satte i gang med å skrive låter til dette albumet uken etter forrige utgivelse. Jeg var klar for å holde løpet gående og har skrevet låter i hvert ledige øyeblikk hele året. Vi var innom Propeller Studio i Oslo flere ganger og spilte inn en del i Ocean Sound Recordings på Giske i fjor høst. Det har vært fint å jobbe mer med bandet og jeg ble veldig inspirert av å skrive med flere låtskrivere.
Albumet var tungt å lage fordi jeg har hatt det tungt selv. Det er i de stundene jeg virkelig trenger å lage musikk, men det er også vanskelig å få avstand til det jeg skriver om når jeg er så midt i det. Jeg har kalt det for «Fortid» fordi jeg trenger å legge flere kamper bak meg og konsentrere meg om å ha det bra.
Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?
Det kommer an på mitt eget humør og hva jeg trenger å høre, men det pleier stort sett å stå mellom «Kriger», «Ingenting» og «Evig limbo». Jeg har en tendens til å høre en del på min egen musikk både for å analysere og fordi jeg i blant trenger å grave meg dypt inn i mine egne tekster. De låtene jeg har nevnt her handler om ulike ting for meg, jeg hører gjerne på dem for å minne meg på om at jeg må ut av mønsteret mitt og finne på noe bedre å tenke på. Bare være litt deprimert først.
Hvor har du hentet inspirasjon fra til å skrive låter?
Inspirasjonen kommer fra flere hendelser som har hendt opp gjennom de siste årene. Når jeg lytter på musikk selv liker jeg å lage min egen tolkning av tekstene, så jeg kommer ikke til å si så mye mer enn det slik at de som hører på kan gjøre det samme selv.
Når begynte du å interessere deg for musikk, og hva har du gjort opp igjennom?
Både mamma og pappa er utdannede musikere, så musikk har alltid vært en sentral del av livet mitt. Siden det ikke alltid var enkelt å finne barnevakt måtte jeg synge i kor fra jeg var veldig liten, og jeg begynte å spille piano da jeg var 6 år. Tidlig i tenårene begynte jeg å spille gitar og startet mitt første band sammen med alle jentene jeg gikk i klasse med mens vi gikk på ungdomsskolen. Starten på det mer profesjonelle, med turnéer og innspillinger, med bandet Laura og i 2008 startet jeg Bendik. Tok en bachelor i musikkteknologi på NTNU, og der ble jeg kjent med mange fine mennesker som jeg var så heldig å få jobbe med. Nå har jeg gitt ut mitt tredje album og vi skal spille rekordmange konserter, og det blir rått!
Hvem er Bendik privat, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Godt spørsmål. Om jeg liker det eller ei, jeg pleier å trene styrke eller å svømme når jeg har tid til å være Bendik privat. Jeg er veldig glad i å dra på kino. Lykken i livet er en enkel latte med havremelk på Kulturhuset, og å fargelegge i fargeleggingsboken min. Blir veldig glad når noen lager mat til meg og jeg planlegger ofte tur til København eller Alicante.
Hvor kommer navnet Bendik fra – hvorfor har du valgt å kalle deg det?
Jeg lærte av Jenny Hval at det gikk an å ha et pseudonym og jeg falt for den tanken ganske tidlig. Tanken om Bendik kom da vi skulle finne navn til bandet Laura. Siden vi hadde en tendens til å bli forskjellsbehandlet i lokale musikkanmeldelser ble jeg mer og mer giret på å kalle meg for et guttenavn den dagen jeg skulle gå solo siden det ville totalt ødelegge forventningene til enhver musikkjournalist. Jeg har et søskenbarn som heter Bendik, så kan hende jeg kjente det føltes trygt å gå for et navn jeg hadde en så god relasjon til.
Hvordan startet Bendik og bandet?
Da mitt forrige band Laura gikk ut av produksjon hadde jeg allerede bestemt meg for at mitt soloprosjekt skulle hete Bendik. I starten var det bare meg med en Kaoss Pad og gitar. Etter at jeg begynte på bacheloren min i musikkteknologi i Trondheim fikk jeg ved en tilfeldighet med et par til og vi bestemte oss for å satse som band. De gikk videre til andre prosjekter og da ble det naturlig at jeg gikk over til å være artist med så faste musikere som mulig. Musikerne jeg har med er vilt gode.
Har du noen musikalske forbilder?
Jeg har innsett i senere tid at hardcorebandet The Spectacle ikke bare viste meg en ny musikalsk sjanger, men også en ny måte å te seg på scenen. Det føltes veldig ekte og det handlet ikke om perfeksjon. Jo mer jeg gir F, dess artigere er det å spille. Det har de lært meg og jeg øver fortsatt på det!
Musikalsk er ofte Radiohead en gjenganger på ulike inspirasjons- og referanselister. Tekstlig er jeg veldig glad i Farao sin ærlighet og ikke minst ser jeg veldig opp til hennes kreativitet og selvstendighet i produksjon og arrangementer.
Hva er det morsomste/rareste du har opplevd så langt som artist?
Vi ble ringt opp av Universal som på vegne av SAS skulle invitere unge, lovende band til å spille i lounge og på fly. Vi fikk rett og slett muligheten til å ha releasefesten for «Fortid» på 30.000 fot i tre SAS-fly! Dagen var fantastisk og vi kommer aldri til å glemme noe så
rart, absurd og morsomt som det.
Du har hatt en spennende karriere så langt, og fått strålende anmeldelser for dine album og liveopptredener – hva har høydepunktene vært for deg så langt?
Mange høydepunkter! For å nevne noen som jeg tenker ligger høyt oppe på topp ti: Urørtfinalen, hovedscenen på Slottsfjell, Trænafestivalen, releasefesten til «No går det over», Sentrum Scene på by:Larm i fjor, hovedscenen på Øyafestivalen, Spellemannprisen med Trondheim jazzorkester, spille på SAS-fly og utgivelsen av «Fortid» i år.
Kan du fortelle litt om et av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?
De fem sekundene jeg stoppet opp under konserten på Øyafestivalen i fjor var definitivt et av de beste minnene. Jeg så utover publikum, så på bandet og tenkte at «det her er for rått». Da jeg gikk ut på catwalken under Spellemannshowet i år kjente jeg på det samme. Tunge dager blir så utrolig fjerne i slike øyeblikk.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører mye på bra, norsk musikk. Farao, Broen og Apothek er blant de aller beste liveopplevelsene jeg har sett de siste årene. Astrid S er en utrolig dyktig låtskriver som jeg gleder meg til å følge videre. Jeg hører ellers på en del musikk uten tekst. Sekuoia, André Bratten og Jamie XX har gått en del på repeat i vintermånedene.
Du reiser ut på en omfattende norgesturné i forbindelse med albumslippet. Kan du fortelle litt om det, og hva publikum kan forvente seg på en livekonsert med dere?
Gleder meg veldig til å komme i gang med en skikkelig turnémåned. Det blir heftig, men det er så verdt det og blir bare artigere og artigere. Vi skal spille mye av det nye materialet og kan love at det blir nært, ærlig og ektefølt. Vi avslutter første releaseturné i Kulturkirken Jakob i Oslo den 23.april. Det er jeg veldig spent på!
Hvilke andre musikalske planer har du for 2016?
Jeg skal videreutvikle vårt liveuttrykk og øve masse på gitar. Kommer til å skrive ny musikk innimellom det som er Bendik sitt konsertrekordår. Mye godt i vente.
