Den norskafrikanske artisten Andrew Ripper klatrer på hitlistene i Afrika med låten «Mel S Mubili» som går mot toppen av radiolistene i land som Zambia, Kongo, Tanzania, Malawi og Uganda. Nå er singelen ute med en musikkvideo hvor han byr mye på seg selv, og som er spilt inn i Zambia.
Låten «Mel S Mubili» er hentet fra albumet, «My Journey», og handler om en vakker jente som han vil dele nærheten med. Ripper beskriver henne som det vakreste han har sett, men hun klarer ikke å ta imot komplimenter. Hun er verdt mer enn ord kan beskrive, og Andrew skulle ønske at hun visste det selv. I låten mikser han tre språk swahili, nyanja (et zambisk språk) og engelsk. Andrew Ripper er kjent for å lage låter med mange forskjellige språk i en låt. På albumet, «My Journey» vil man høre låter på både norsk, spansk, swahili, bemba og nyanja (språk fra Zambia), fransk og lingala (et kongolesisk språk).
Musikken hans er inspirert av blant annet soul, afropop, hip-hop, dancehall og reggae med masse kjærlighet og gode vibber. Andrew Ripper var den første artisten i Norge som startet med både afrobeat/dancehall. Tidligere har Andrew varmet opp for artister som Wyclef Jean (fra The Fugees), Madcon, Timbuktu, Philip Emilio og Salif Keita.
Andrew har holdt på med musikk og dans siden han var barn hovedsakelig dans med afrikanske rytmer, men hans fascinasjon for ballett gjorde det til at han begynte med dette som 10-åring. Da han kom til Norge som tenåring fortsatte han både med dans og musikk, og balletten var noe han ønsket å fortsette med. Han kom inn på ballettskole i USA, men drømmen om å bli en profesjonell ballettdanser fikk en brå slutt da han brakk ryggen. I dag jobber han både som personlig trener og miljøterapeut ved siden av å være danselærer og artist.
Snart reiser han til Afrika for å hjelpe barn i Zambia med å få skolegang. Andrew mener at skole og utdanning er nøkkelen til alt, og forteller;
«Å få reise tilbake til Afrika igjen for å gjøre det jeg brenner mest for, er en drøm for meg. Jeg vil hjelpe barna til en bedre fremtid. Fremtiden for disse barna er skole og utdanning og dette er noe av det viktigste som er for samfunnsutviklingen, og da spesielt i fattige land».
Vi tok en prat med Andrew om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Du har nettopp sluppet låten «Mel S Mubili». Kan du fortelle litt om den og hva den handler om?
«Mel S Mubili» betyr Mel S sin kropp. Det er en låt jeg skrev for å fortelle Mel S at jeg setter pris på den hun er, og at hun er det nydeligste mennesket jeg har møtt. Hun er så naturlig vakker, og som jeg forteller om i låten så klarer jeg ikke å legge hendene mine vekk fra henne, og øynene mine klarer ikke annet enn å stirre inn i hennes vakre øyne. Jeg vil bare fortelle henne at hun er vakker og at hun må sette pris på den hun er. Mange jenter, selv om de er vakre så mangler de selvtillit. Sangen ble til da jeg møtte henne og falt pladask ved første blikk. Selv om det ikke ble oss to så vil jeg alltid si til henne at hun er det vakreste gud har skapt. Hun ga meg mye inspirasjon til å skrive musikk, og vi gutter skriver jo mye om kjærlighet og vil alltid gjøre det. Jeg vil si til alle jenter der ute at de må ta imot komplimenter, og ikke ta det for gitt når noen synes de er vakre. Man trenger ikke å ta en operasjon for å se bra ut, vær stolt av den kroppen du har. Låten er vakker og den har en blanding av afropop fusion med litt av dancehall rytmen, «slow wine».
Du har også laget en musikkvideo til låten. Kan du fortelle litt om det, hva videoen handler om og om innspillingen av den?
I musikkvideoen ville jeg få frem det å være en stolt kriger gjennom kjærlighet, det å få liv i kjærligheten ved å dele kroppen med noen du føler at du kan stole på, en kriger som ikke gir seg og en kriger som tør å vise følelser – det er en følsom video som viser mye hud. Jeg hadde en idé om å spille inn videoen naken i Afrika hvor vi skulle bruke ansiktsmaling som to krigere som ikke får nok av hverandre, men som ender opp med å ikke få hverandre. De fleste krigere bruker maling når de skal ut i krig eller når de skal møte sin prinsesse.
Prosessen rundt dette gikk greit, men det var vanskelig å filme en video med så mye hud. Vi filmet videoen i Zambias hovedstad, Lusaka, og i Zambia er det ikke lov å lage en nakenvideo fordi det er et kristent land. Så jeg måtte finne en produsent som ville bli med på ideen, og han jeg endelig fant tok dette på strak arm. Det var vanskelig å finne en jente som passet til videoen også, og vi endte opp med å lage videoen med litt mindre hud. Det var en stor utfordring å lage videoen for meg fordi jeg aldri har vist meg «naken» før i en musikkvideo. Uansett, jeg tenker jo at vi er jo født nakne så hvorfor ikke vise litt hud hvis man tar vare på kroppen sin, og kroppen i seg selv er jo kunst.
Du ga ut albumet «My Journey» i høst. Kan du fortelle litt om det?
Albumet er en reise til varme temperaturer og hvite strender, og det er spekket med fengende rytmer og tunes som får deg til å danse. Det handler om min reise i musikkverdenen fra å være singer/songwriter til afrobeat/dancehall artist. Albumet inneholder kjærlighetshistorier og ting som jeg har opplevd de siste årene, og hver låt har sin historie med både glede og sorg i kombinasjon. Jeg vil formidle kjærlighet og motivere folk til å ikke gi hverandre opp. Det jeg merker er at vi gir hverandre opp når ting blir vanskelig, men på mitt album så vil man finne tilbake til kjærligheten.
Musikken din er fylt med afrobeats og dancehall. Kan du fortelle litt om dette, og hva som er typisk for denne type musikk?
Afrobeat er et afrikansk sound blandet med afrikansk kultur, og når man blander det med dancehall så blir det dansemusikk. Det som er typisk for denne type musikk er at man vil danse og få en god følelse som vil få deg i godt humør og gi deg en bedre hverdag – gi det en sjanse og du vil merke forskjell. Artister fra afrobeat-verdenen er blant annet Burna Boy, Wizkid og Daimond Planumz som har blitt store og mottatt Grammys.
Hva er det spesielle i ditt sitt musikalske univers?
Det som er spesielt med meg er at jeg synger på fem til syv språk i låtene mine, og at jeg blander tre kulturer til å bli en sound. Jeg synger på norsk, swahili, lingala, engelsk, fransk, njanja og bemba, og jeg blander kongolesisk, zambisk og norsk kultur. Det som gjør meg mer unik i forhold til andre artister er at jeg var den første som begynte med real afrobeat/dancehall i Norge og som kan danse, og en av de beste danserne når vi snakker om artister som jeg utfordrer til å danse med meg på dansegulvet. Jeg henter musikken
min der den kommer ifra, og inkluderer tre kulturer som beskriver meg som artisten Andrew Ripper. En annen ting som er spesielt med min musikk er å blande gitarer og afrikanske trommer noe som man kan høre gjennom hele albumet. I tillegg bruker jeg keyboard med afrikanske lydeffekter som gjør at det klinger mer annerledes enn det man hører til vanlig.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Jeg har spilt sammen med mange dyktige artister og spilt på mange flotte scener. Det startet med Skralfestivalen, og så spilte jeg på Canal Street en av Norges fineste festivaler, hvor jeg varmet opp for Wyclef Jean – det var stort for meg. Jeg fikk fullført et bra album, og jeg har fått mange bra kontakter. By the way, Chris Gotti ga meg en shout out fra Murder Ink så jeg har fått spilt mye innenlands og vært med på endel awards show i Afrika.
Hvem er Andrew Ripper, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Andrew Ripper er en afrobeat/dancehallpop artist bosatt på Sørlandet som debuterte i 2017 med sangen» Cherie», en låt som gikk på MTV trace i Afrika. Min musikalske bakgrunn startet med at min bestefar som spilte på kalimba inspirerte meg til å være tro mot meg selv, og holde på med det jeg hadde lyst. På fritiden så liker jeg å trene og å være sammen med gode venner som motiverer meg i hverdagen. Enten så er jeg hjemme og skriver musikk eller så er jeg på treningssenteret. «We dont drink over here» så jeg bruker tid på folk som gir meg tiden sin og på positive mennesker som gir meg gode følelser.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det er en lang liste, men jeg skal gjøre den kort. Michael Jackson, Tupac, Fela Kuti, Salif Keita, Bjørn Eidsvåg, Bob Marley, Damian Marley, Jeams Brown, Wyclef Jean, Koffie Olomide og Aurora. Disse artistene har vært en del av min musikkreise, og de er så ekte på måten de skriver sine tekster på og måten de fremfører låtene sine på – «they show me not to fear no man in this world».
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg liker mange bra artister om dagen, men jeg skal nevne kun noen få. 46Simmy fordi han er en av de beste rappere i Norge by far, JNS en bra rnb artist som jeg synes er kul, Ginobless digger den nye stillen hans, Admiral P synes broder har mye bra musikk og sin egen stil, Skateboy Ricko han ungspilleren som kjører stil, liker Kamelen, Belizio, Son of Light, Andrew Ripper fordi han er annerledes fra alle andre, og så liker jeg sounden til Aurora og Fay Wildhagen.
Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Å treffe gode mennesker, og å få opptre med Wyclef Jean er det sprøeste som har skjedd meg da han inviterte meg opp på scenen under hans sett. Det morsomste var at jeg ble stum på scenen og glemte hva jeg skulle si da han ga meg mikrofonen – det heter starstruck. Det mest spesielle jeg har opplevd er å gi ut mitt første album med ti låter.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Da jeg hadde min første store konsertoppvarming for Salif Keita på Kilden hvor han sa at jeg hadde bra musikk og et sound som var annerledes – det gjorde dagen min himmelsk. Siden da ble musikkreisen min «blessed».
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Bjørn Eidsvåg fordi jeg føler at vi to kunne ha skapt noe fint for verden og ikke bare i Norge. Astrid S fordi jeg tror at vi hadde skapt en hit hvis jeg bare hadde fått en sjanse, og det hadde blitt en god vibe. Siste er Aurora fordi jeg tror at vi kunne fått fine barn sammen.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Ingen pleasures er guilty haha, men jeg elsker trening fordi det gir meg glede og jeg føler at det gir meg mer pleasures enn hva et menneske kan gi meg.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Jeg drømmer om å spille i Oslo Spektrum eller Rockefeller og håper at det skjer en dag. Kristiansand Byscene har overrasket meg fordi det var mange dyktige artister der, og et flott publikum som danset og sang med til musikken min. Jeg vil gjerne spille overalt for å spre afrobeat/dancehall gleden til folket i Norge, så det er bare å booke Andrew Ripper for å få god musikk.
Afrika er kjent for sin vakre natur og rike dyreliv. Har du vært i kontakt med ville dyr og hvordan er ditt forhold til dem?
Jeg har hatt masse dyr rundt meg, og jeg har hatt veldig mange fine opplevelser med dyr fra jeg var liten som for eksempel med geparder, løver og apekatter. Hvis du behandler dyrene dårlig så vil de av frykt sloss tilbake, og mange dyr er naturlig redde for mennesker. Hvis du vil komme i nærkontakt med dem må du behandle dem pent. For tre år siden svømte jeg med krokodiller i Zambia mens jeg var på ferie, og det gikk bra – jeg frykter ingenting i verden.
Du var den første artisten i Norge som begynte med afrobeat/dancehall. Kan du fortelle litt om det, hva som er spesielt med denne danseformen og interessen for dette i Norge?
Den nye skiven er spekket med fengende rytmer og tunes som får deg til å danse. Afrobeat er en afrikansk sound som er blandet med afrikansk kultur, og hvis man i tillegg blander dette med dancehall så blir det dansemusikk. Det som er typisk for denne type musikk er at man vil danse og man får gode vibber når man hører på det. Det vil få deg i godt humør og lyse opp din hverdag – bare gi det en sjanse så vil du merke forskjellen. Store artister innenfor afrobeat-verdenen er typer som Burna Boy, Wizkid og Daimond Planumz osv., og som også har mottatt Grammys. Da jeg begynte med afrobeat kombinert med dancehall var det ingen andre i Norge som holdt på med dette, men det har blitt mye mer av det nå, og afrobeat/dancehall musikk kommer til å ta helt av i verden etter hvert.
Du har et prosjekt hvor du hjelper barn i Zambia til å få skolegang og utdannelse. Kan du fortelle litt om det, og litt om ditt brennende engasjement rundt dette?
Fremtiden for barn er skolegang og utdanning som er noe av det aller viktigste for samfunnsutviklingen, og da spesielt i fattige land. Utdanning er essensielt for å bekjempe krig og fattigdom i verden, og vi har alle et ansvar for å bidra. Hvorfor skal ikke vi hjelpe til når vi har mulighet? Hvis du gir femti kroner så er det et barn som får gå på skolen. Fremtiden vår er i barnas hender, og alle barn har rett til en utdanning. Hvis du har lyst til å gi ditt bidrag til dette prosjektet kan du vippse til organisasjon Care4US som Andrew Ripper Center samarbeider med. Du finner mer informasjon om Andrew Ripper på min facebookside, instagramside og på hans hjemmeside. Dette prosjektet er spennende fordi jeg har vært i samme situasjonen selv og vet hvordan de barna har det. Jeg vil bare gjøre en liten forskjell i verden som artist og menneske.
Hvilke planer har du videre?
Planen videre er å spille så mye som mulig i Norge og å få en ny plate på plass som skal hete «My Journey 2». Jeg vil også gi min siste plate mer fokus både i Norge utlandet, og jeg vil leve i nuet og nyte prosessen videre – og så håper jeg på å få mange spillejobber. Jeg har også spennende ting på gang med flere store utenlandske artister.
