14.mars slipper Vaarin lyden av nostalgi og en reise tilbake i tid med albumet «Heading Home». Albumet er en reise hjem til røtter og barndom, til fortid og gamle minner. 28 år gamle Vaarin har nemlig skrevet låtene på toget på vei hjem til sin lille hjemby Hokksund og i låtene finner du nostalgi. En lengsel etter å fortsatt føle seg hjemme som voksen.
“Jeg husker tydelig at jeg løp gjennom gresset med bare føtter og følte meg glad og fri som barn. Jeg følte meg nær vannet og fossen, og også nær trærne. Hjemmet var et oppussingsprosjekt foreldrene mine kjøpte noen år før jeg ble født. Huset er over 300 år gammelt og det bærer en sjel. En historie som man tydelig kan føle, å gå rundt i, i de gamle rommene og i hemmelighetens hage, skap med drømmer og fantasier. Hagen som har båret løpeføttene mine i tjueåtte år nå.”
Moren til Vaarin er kunstner, og lager kunst med hendene, både tegninger, malerier, dukker og huset Vaarin ble født inn i en juli-dag i 1996. Huset og friheten moren gav Vaarin for å fortelle og vise følelser er en direkte faktor til hvorfor Vaarin driver med musikk i dag og fortsatt drømmer. Moren lærte Vaarin å drømme. I 2015 fikk Vaarin hjernehinnebetennelse og havnet i klinisk koma i flere dager. Dette møtet med døden gjorde noe med relasjonen Vaarin hadde til foreldrene sine. Vaarin skjønte viktigheten av å ha akkurat de foreldrene hun hadde og hvor mye familie betyr i vanskelige stunder i livet. At det å ha et trygt hjem er viktig i møte med uro og absurditet, selv nå som voksen.
“Det er det vakreste og mest kreative stedet på jorden for meg. Som å gå inn i en annen planet eller tid. Jeg er heldig. Helt siden jeg var tolv år gammel har jeg laget melodier og sanger sammen med min far. Vi har skrevet veldig mange opp gjennom årene, og en av dem er den siste sangen på dette albumet. I denne innspillingen er det min far som spiller gitar på kjøkkenet vårt, kapret av et taleopptak. Faren min er en stor del av min kjærlighet for musikk. Du kan også høre moren min lukke kjøleskapet i bakgrunnen. Det er spesielt for meg å ha denne innspillingen med på denne platen. Dette er faktisk lyden av mitt hjem. Jeg håper å kunne overta huset i Hokksund en dag og at foreldrene mine vil leve i det ekkoet for alltid.”
Flere av låtene på plata er sanger som undrer over vår eksistens og når fortiden møter fremtid. Lyder, stemmer og bevegelser lages igjen og igjen, og de dokumenterer tiden vi er i. Det er alltid et ekko av tid, en uendelighet som blir med oss gjennom verdens gang. Hva blir ekkoene fra vår tid, fra våre liv og våre toner? Hva vil overleve og fortsette å leve for alltid, og hva vil gli forbi som et lett glør?
«Heading Home» er en nostalgisk hyllest, en klem til foreldre, et bilde av et hjem, et tilbakeblikk på barndommen samt en takk til fortiden. I det musikalske landskapet finner du Vaarins pappa spille gitar i stua, pedal steel og drøssevis av ak-gitarer, du finner hardingfele fra Vaarins minner om da hun lærte seg å synge folketoner og “kveding” som barn, du finner cello som forteller om det grasiøse, sørgmodige og dramatiske Vaarins liv har støtt på. Du finner Rhodes piano fra minnene om Vaarins møte med musikken som 14 åring.
Albumet er laget i et studio ved Blå i Oslo. Sammen med låtskriver, hovedprodusent og musiker Marcus A. Edvardsen har Vaarin skrevet alle sangene, og musikerne Amund Sylte (gitar & pedal steel), Olaf Moses Olsen (trommer), Jenny Zithulele (cello), Joakim Rainer Petersen (piano), Ellen Brekken (bass), Astrid Garmo (hardingfele), Anna Solnørdal (kor) Anders Berczelly (studio tekniker) har tilført albumet liv, nyanser, farger og energi. Til slutt ble det hele fullført av Anders Bjelland på miksing og George Tanderø på mastering.