I 2018 mottok Vaarin både terningkast 6 fra Dagsavisen og 5 fra Aftenposten for sin debutplate «Even If I Started Seeing Rainbows».
Fredag 13. januar slapp hun den vakre og mystiske låten, «Dark Matter» som er hentet fra hennes kommende oppfølgeralbum, «The Identity of Belonging» som slippes i mai 2023, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
«Et mørkt materiale inni meg fortsetter å presse seg foran. En dag vil jeg bli dekket av den, og følelsen av at den holder seg i live for alltid, er ganske skummel. Det ser ut til at kroppene våre aldri glemmer traumer. Dette er en samtale med den svarte olja som strømmer gjennom inni meg, og min frustrasjon og reise underveis, om å bli kvitt den. Hvilke minner er du fengslet i? Hvor kommer dine mørkeste tanker fra? Og hvordan takler du dine?» – Vaarin
Å lage en dialog med de mørkeste tankene inni deg kan være den eneste løsningen for å forstå dem. Hvis du skyver dem bort vil de vokse og kjempe tilbake. Den norske pop/folk-artisten Vaarin snakker åpent og fritt til sitt indre mørke og hennes første single «Dark Matter», fra hennes kommende album, gir plass så den mørkkledde sannheten kan leve.
«Jeg tror vi alle har øyeblikk i livene våre hvor vi mister oversikten, håpet og grepet om lykke og virkelighet. Jeg gravde dypt lenge, og der var det – rett bak ryggen min» – fortsetter hun.
I forsetet finner du Vaarins stemme og hun styrer, ved hjelp av mystiske melodier og et fengende refreng. Med referanser som Kate Bush, Björk og Adrianne Lenker har Vaarin laget en hel plate om å finne veien gjennom våre mørke stier, vår meningsløshet, tilhørighet og jakten etter identitet. Velkommen inn i Vaarins nye musikalske identitet og refleksjon av hennes nå 26 år gamle liv. Vi i NPS gleder oss til det nye albumet kommer og til å tre inn i Vaarin sitt nye musikalske univers.
«Dark Matter» er produsert av Vårin Strand selv, i samarbeid med Marcus A. Edvardsen (Adelen, Zueva, Anna Soleil) og Bjarne Stensli (Astrid S, Sivert Høyem, a-ha, Daniel Kvammen, Bernhoft).
Artisten Vaarin (Vårin Strand) har siden sin stjernedebut med jazzalbumet «Even If I started Seeing Rainbows» i 2018 gitt ut mye musikk og gjort flere ulike visuelle samarbeid både på scene og på film. Vaarins musikk har blitt A-listet på nasjonal radio og spilt mye live både som headlinerartist men også som support for både AURORA, Hellbillies, Bel Canto og Fay Wildhagen. Vaarin ble også trukket ut som en av de heldige til å spille på Grefsenkollen i 2018, samt har hun spilt både på den Norske Ambassaden i Berlin og for kongen og statsminister på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum. Vaarin er spesielt anerkjent for å være en av veldig får som har fått terningkast 6 av Dagsavisens Geir Rakvaag på debutplaten sin.
Pop/jazz-artisten skal slippe sitt andre album «The Identity of Belonging» i 2023 og med dette også musikkvideoer som skal befinne seg på en helt egen planet. Albumet er et konseptalbum og handler om å ikke føle at man hører til og derfor skildrer låtene ulike måter å lage sine egne verdener på. Albumet slippes på Universal Music Norge.
Vi tok en prat med det unike talentet Vaarin om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Dark Matter». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen, og litt om lydbildet i den?
Tusen takk fine NPS! Prosessen startet på hjemmestudio til Marcus A. Edvardsen som er produsenten på platen. Vi begynte å jobbe sammen da vi studerte låtskriving og produksjon på Høyskolen Kristiania. «Dark Matter» begynte med noen gitarer og vokalmelodien kom intuitivt til meg i det jeg hørte gitarene. Låten skrev egentlig seg selv på et par dager.
Deretter var det bare å tydeliggjøre ideen og teste ulike effekter og lyder for å plassere låten i et univers. Lydsporet inneholder innspilt grumsete cellospill, en varm, nær og dansende vokal, mange gitarer og sølete synther. I sammen med trommene og vokalkoret gir dette følelsen av en rullende, oljete bil som snurrer, og med det hele fanger denne sangen både en følelse av å være fanget, men også å frigjøre seg selv fra låsene. Det er en ambivalent reise ettersom sangen ruller og veien blir enda større, men dog mer tåkete når du kjører fremover.
Sitat fra Marcus om produksjonen: «Produksjonen startet og består egentlig av mange lag med akustisk gitar. Målet ble etter hvert i produksjonen å skape et mørkt og mystisk lydbilde med akustiske instrumenter uten at det nødvendigvis skulle høre akustisk ut. Gitaren er også tatt opp ekstremt nært for å gi minst mulig romfølelse, jeg satt med mikrofonen omtrent oppi gitaren mens jeg spilte det inn og la på lag på lag. Dette gjenspeiler jo litt den introspektive tematikken i sangen der man befinner seg inni sitt eget hodet der det er mørkt og lukket. Elementer kommer og går i produksjonen og jeg ville skape en utvikling gjennom hele sangen der man forhåpentligvis vil oppdage en ny detalj selv den tiende gang man hører på låten.»
Etter jeg og Marcus var blitt fornøyd med produksjonen tok jeg med låten til Bjarne Stensli sitt studio og der holdt vi på i over ett år. Vi jobbet med hver eneste lille detalj og hele plata fant sin helhet der. Dog ble følelsen i låten definert på et lummert hjemmestudio en grå hverdag og det tror jeg var litt av låtens identitet. Den er mystisk, abstrakt men dynamisk og førende.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Mørk materie, den hypotetiske formen som utgjør ca. 85 % av materien i verden, er verdens største mysterium. Det er dog også huet, depresjonen og hjernen. Mørk materie kalles «mørk» fordi den ikke absorberer, reflekterer eller sender ut elektromagnetisk stråling og derfor er vanskelig å oppdage. Låten handler om den oljete mørke klumpen som vokser inni noen av oss og blir et uforløst mysterium, og i denne sangen snakker jeg til den mørke klumpen inni meg og prøver å skape dialog. Jeg prøver å nå den og si «Jeg vet at du vil følge med meg, hele veien, og det synes jeg er helt greit.». Låten handler om å være på lag med mørket og de vondeste og mystiske sidene av verden.
Låten er hentet fra ditt kommende album, «The Identity of Belonging» og du kommer også til å slippe en rekke spesielle musikkvideoer til låtene på albumet. Kan du fortelle litt om albumet og hva lytterne kan forvente seg på dette albumet og ikke minst videoene?
Albumet handler om å høre til i verden og alle låtene er på en måte ulike perspektiver på tilhørighet og hvordan å lage sine egne verdener på. Jeg er en tenker, så jeg grubler ekstremt mye over verden og meg selv i forhold til den og det er krevende på det viset at det gjør meg kanskje litt fjern og det får meg veldig ofte til å føle at jeg ikke helt hører til her. Platen er et konseptalbum, hvor utenforskap, psykologi og hvordan å høre til, i den store sammenhengen, er hoved-narrativet. Lytterne kan forvente en ærlig fortelling gjennom 13 ulike låter og en invitasjon inn til hjernen min. Hva som egentlig er inni oss, implisitt, er uhyre interessant. Videoene plasserer platen på den egne planeten, som da er inne i hodet mitt, og videoene forsterker følelsene og raritetene i denne Vaarin «verdenen».
I 2018 ga du ut debutalbumet, «Even If I Started Seeing Rainbows» som du ble spesielt anerkjent for å være en av veldig få som har fått terningkast 6 av Dagsavisens Geir Rakvaag. Hvilke tanker har du gjort deg rundt det og hva har det betydd for deg?
Albumet representerer en tid jeg både er veldig stolt over og som føles litt som et annet liv. Det er skummelt med en så høy karakter på sin første plate, men det har gitt meg masse inspirasjon og boost til å tro litt mer på meg selv de dagene jeg mister helt motet. Det hjelper litt å føle at man har noe å bidra med til verden av verdi. I hvert fall for meg.
Hva føler du er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg tror Vaarins univers er sterkt influert av at jeg kommer fra en isolert liten bygd og at jeg har fått tid og rom til å grave i mine innerste tanker helt upåvirket. Jeg føler stemmen og formidlingen av sjelen min er det som gjør at jeg skiller meg ut. Oppvokst med en kunstnermor og en banksjef-far har gjort at jeg både er ekstremt følsom, sår og flytende, samtidig som jeg er veldig logisk, uredd, systematisk, realistisk og jordet. Denne miksen gjør at musikken min er prosesserte impulser, om det gir mening.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte å synge da jeg var veldig liten og jeg sang både i kor, drev med teater og gikk på kveding. Kveding er folkesang og jeg var på både leir og undervisning i kveding i flere år. Jeg har folkesangen litt med meg fortsatt. Jeg sang alltid ABBA på skoleavslutning og jeg holdt aldri munn i familiebursdager. Jeg sang, løp rundt og lagde radio-show. Svært opptatt av Hannah Montana og jeg ville bli som henne. Min musikalske bakgrunn er påvirket av å ha en far som alltid spilte gitar, og vi lagde sanger så tidlig som da jeg var 12 år. Han satt ofte å klimpret på gitar mens jeg lagde melodier og banale tekster. Dette utviklet seg til slutt til å bli første album.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Introvert med masse kjærlighet i seg, tenkende vesen med masse kreativitet, ideer og erfaring om livet, opptatt av estetikk, farger, musikk, film, kunst og ekte menneskelige samtaler, følsom men sterk, varm men kald, opptatt av å være rettferdig mot både meg selv og de rundt. Opptatt av verdensrommet og planeten vår. Jeg er lidenskapelig men føler ofte at følelsene er så store at jeg ikke helt klarer å ta å holde de hver dag. De er noen ganger litt for tunge.
På fritiden liker jeg å se på film, male med venner, shoppe vintage, dra på reise til nye interessante steder, lese, skrive dikt, skrive bok, se på møbler, spille brettspill og kort, se på folk spille poker på YouTube, fyre i peisen og snakke med lillesøster, invitere til middag, gå på teater, spille squash, gå en tur, plukke blomster, sitte på benk i St. Hanshaugen, dra ut på Kulturhuset å danse, ta bilder, fremkalle bilder og jobbe på den fineste kafeen i Oslo. Jeg jobber på en nordnorsk café ved navn Spor Av Nord som drives av min venninne og hennes familie og venner. Dette er en helt fantastisk gjeng å jobbe med og vi selger både nordnorske vibber, møsbrømlefse, boknatorsk, krinalefse, kaffe, te, masse ulikt bakverk og du kan til og med kjøpe med deg møblene du sitter i, hjem. Det er et så vakkert sted og jeg føler meg så hjemme der. Jeg elsker Nord-Norge.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Alles veier er ulike og jeg tenker at som artist og musiker så handler det om å jobbe profesjonelt og målrettet, men huske at det viktigste i det store bildet er å ha det bra. Jeg blir fort stresset og mister meg selv om jeg tenker for mye på drømmen min, målene mine, karriere, bransjen i Norge og sammenligner meg med andre. Norge er et lite land, noe som også gjør kultur-parten mindre. Det er vanskelig å manøvrere seg i en så liten bransje som både innblander venner og kollegaer, og det å finne de riktige folkene å jobbe med er essensielt, men utrolig vanskelig. Jeg har snudd tankegangen om til at jeg jobber ekstremt masse selv, tar styring, forlanger, outsourcer og lærer alt selv. Jeg tror også at som artist så er det ene og alene deg selv som bør kjenne og drives av prosjektet ditt. Ikke noen andre. Jeg har rett og slett, etter mange år, funnet ut at det beste er at jeg har det bra, og det er mitt hovedmål. Jeg vil stå i Spektrum en dag, men veien dit må følge mine kriterier og helsemessige forbehold. Det er bærekraftig for meg, mitt liv og for min karriere.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side som artist er min evne til å lage en verden rundt musikken og bygge historier fra detaljnivå ut til helheten. Å lage lidenskapelige, visuelle, musikalske og egenartede prosjekter er min sterkeste side. Jeg er uredd men aldeles frynsete, kalkulert og emosjonell. Jeg står altså ofte imot fryktene mine, fordi jeg vet det er bra å utfordre seg selv og overvinne frykt. Jeg skal starte på hundeterapi, fordi jeg er redd for hunder nå i 2023. Jeg tror jeg får et finere liv uten redselen for dyr.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Etter en spillejobb i fjor, som ble holdt på et mindre sted i Norge, kom en dame bort til meg etter konserten. Jeg sang låten min «Darling» a capella den dagen og hun fortalte meg at hun nettopp hadde mistet mannen sin. Hun var tårevåt og jeg kunne se at hun sørget. Hun fortalte meg om han og jeg ble rørt av hvordan sangen min kunne gjenspeile deres forhold uten at jeg kjente til dem. Når jeg skrev «Darling» i 2020 så jeg for meg en gammel mann og dame sittende med hver sin kaffekopp på kjøkkenbordet en fin sommer-morgen, hvor til slutt den ene forlot kjøkkenbordet og aldri kom tilbake. Det gamle paret var låtens identitet og jeg tenkte på min oldefar og oldemor som alltid pleide å drikke kaffe og stirre ut av vinduene sammen om morgen. Helt til oldemor døde og oldefar satt igjen alene med kaffekoppen. Damen som tårevåt fortalte om mannen sin og hvor rart livet nå var uten han, gjorde hele opplevelsen av sangen, henne og tilfeldighetene, helt absurd og utrolig sterkt. Vi klemte lenge og jeg kommer alltid til å huske henne og håper at hun har det fint, selv om det alltid vil fortsette å være litt vondt. Hva musikk kan få frem av følelser og få mennesker til å connecte er utrolig. Det er ingenting som slår det.
Hva er det morsomste eller mest spesielle øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Det må enten være å synge med orkester i Drammens Teater eller å fremføre mine egne låter på den Norske Ambassaden i Berlin. Det var også ganske sprøtt å synge for statsministeren og kronprinsen i 2019 i Spektrum på NHOs årskonferanse. De morsomste øyeblikkene har jeg også min produsent Marcus og jeg sitter og komponerer musikken, for da er det mye tull og tøys på veien. Da lager vi mat, ser litt på film, gjør pranks på hverandre og ler masse i mellom slagene.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Mamma og pappa spilte vinyl, kassett og CD-er både hjemme og i bilen hele tiden. Jeg ble eksponert for alt fra jazz, soul, pop, rock og freak folk. Både Kate Bush, Susanne Sundfør, Joanna Newsom, Björk, Susanna Wallumrød, Billie Holiday, Eva Cassidy, Ane Brun, Madrugada og Sigur Rós. En av dem som gjorde mest inntrykk og som fortsatt er med meg i livet, er CocoRosie, som er en blanding av pop, blues, opera, elektronika og hip hop. De to søstrene er store inspirasjonskilder for meg og de satte i gang mye av min musikalitet. Det frie og følsomme. En annen som er en av mine viktigste og tidligste inspirasjonskilder er barokkpop, med unike og orkestrale Antony and the Johnsons. Det bandet er noe av det vakreste jeg har hørt og det sitter igjen i blodet mitt.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Akkurat nå er det mye som inspirer meg, både utenfra og innenfra, men jeg inspireres helt enormt av tydelige og karakteristiske kvinne-stemmer. Fra jeg var liten har det vært en fellesnevner hos meg.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Noen eksempler på slike inspirerende kvinnelige stemmer er for eksempel ARY, MIIA, Anna Soleil, Emilie Nicolas, Sigrid Aase, Fay Wildhagen, Mia Berg, Frida Ånnevik, Unni Wilhelmsen osv. Disse hører jeg på masse og i det siste har jeg gått tilbake i katalogene deres og kost meg. Jeg blir så sykt inspirert av flinke kvinner! Jeg har også hørt en del på platen «Sturesanger» av Thorleif Bratval, fordi han får meg til å senke pulsen, puste og synes at livet er ganske ålreit likevel. Jeg har falt tilbake på den gamle plata «Alle Snakker Sant» til Siri Nilsen, den er så vanvittig fin, varm og ettertenksom. Disse to platene er noen finurlige og sterke tekstlige plater. Samt vil jeg også trekke frem Mathias Eick sin magiske verden, og Daniel Herskedal sin nyeste plate «Out of the Fog» sammen med Emilie Nicolas. Både Mathias og Daniel har laget min favorittmusikk i året som var. Det er så vanvittig musikalsk, varsomt og vakkert. Det hadde vært en drøm å jobbe med disse.
Har du en favoritt-matrett i så fall, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Verdens beste og kremete fløtepasta eller rosenkål. Jeg ELSKER bare rosenkål.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
De to siste filmene jeg så på kino var «Avatar 2» og «The Triangle of Sadness». Disse to filmene var begge utrolig gode filmer og jeg vil anbefale folk å se dem – kanskje spesielt på kino. Jeg har aldri vært noe stor Avatar-fan men denne 3 timer lange filmen krøp under huden på meg, rørte ved noe ekstremt nært og sårt og fikk meg til å grine. Avatar filmen tar opp noe tematikk som er rett i kjernen av det liv, familie og mennesket handler om. Det var rett og slett gåsehud for meg. «The Triangle of Sadness» er en absurd drama-komedie, nesten i samme gate som Monty Python. Politisk, spiss, rar og eksplosiv. Men sykt intelligent, på kornet og uberegnelig. Denne filmen bør hele Europa og vesten se, for den tar vår kultur og dobbeltmoralitet helt på øret. En bok jeg anbefaler er «På vegne av venner» av Kristoffer Schau. Det er min absolutte favoritt og den er sår, lettlest og viktig.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg har en liten drøm om å spille i Operaen i Norge. Det hadde vært det ultimate for meg og min musikk tror jeg. Wow, og kanskje med KORK! Scenen som overrasket meg mest var kanskje Sentrum Scene som support for Bel Canto. Det var veldig rart og massivt å stå på den scenen å se ut på alle folkene. Det var mye større enn jeg trodde før jeg gikk på.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Radka Toneff. For en historie, for en dame, for en stemme og for en plate «Fairytales» er. Det er ikke noe å lure på en gang. Om hun var her, ville jeg så gjerne få opplevd hennes musikalitet og formidling.
Hvilke andre musikalske planer har du i 2023?
Jeg skal slippe noen features, en sammen med min gode venn og kollega MIIA. Denne kommer med en fantastisk kul musikkvideo spilt inn i Drammens teater. Det blir utrolig spennende og jeg er veldig stolt over den. Jeg skal også ha en releasekonsert med en litt spesiell twist. Siden hele platen er en egen planet, så er det jo laget klær og antrekk til hver låt, som skal brukes aktivt både live og visuelt i musikkvideoer og promo. Disse klærne og hele denne verdenen er laget av Daniel Steien, som studerer klesdesign på Khio. Vårt samarbeid kommer det ut mer info. om senere, i løpet av singler og opp mot album. Det er både bærekraftig, miljøbevisst og utrolig kult. Musikalsk er jeg i gang med å gjøre ferdig album nr. 3 og satser på at det går litt raskere å gjøre dette ferdig enn «The Identity of Belonging». Jeg er veldig inspirert og er skikkelig klar for masse konserter, forhåpentligvis festival og masse studiojobbing. Jeg planlegger å dra til Berlin for å hente nye impulser og kanskje spille inn musikk der. Jeg er i hvert fall super klar for alt.