Fredag 19. januar slapp William French og AWR låten ”Travelers” på labelen Toothfairy som er ”Ukens single på NPS Music.
Dette er en låt med et delikat og atmosfærisk lydlandskap bestående av hip-hop inspirerte beats og luftige, organiske synther finner man likhetstrekk til artister som Zero 7, Tycho og Bonobo. Som en del av Sandvikamiljøet sammen med Carl Louis, Pasha, Coucheron og Kid Astray kan William French beskrives som en ren motsetning til sine kolleger. William French er et navn som allerede har rukket å florere i blogosphæren, med oppmerksomhet fra Mr. Suicide Sheep, Arctic Empire, Acid Stag, Indie Shuffle og Stereo Fox for å nevne noen.
Gratulerer med den fine og fengende singlen ”Travelers” med AWR. Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og instrumenteringen i den?
Jeg begynte å lage instrumentalen for 2 år siden, og det hele startet med at jeg spilte inn et ganske ustemt akustisk piano og gjorde det om til en houselåt. Prosjektet fikk arbeidstittelen ”Let’s Cry And Dance”. Jeg likte kombinasjonen av grooven til trommene og den ærlige skjørheten til pianoet. Senere ble jeg kjent med AWR på nettet, og sendte ham prosjektet. Jeg fikk tilbake helt fantastiske vokaler som han hadde spilt inn på et hotellrom. Vi prøvde å spille inn vokalene i et ordentlig studio, men vi klarte aldri å overgå de rå og direkte følelsene fra de første opptakene.
Hva handler denne låten om?
Det er «melankolsk på en skikkelig fin måte» – låt. Den handler om å akseptere sine svakheter og ikke være redd for det ukjente. Samtidig mener jeg låten er åpen for tolkning. Jeg leste aldri teksten som AWR skrev mens vi lagde låten, men det var hele veien åpenbart at vi jobbet mot samme idé.
Du er en ny-signering på labelen Toothfairy, og du er dermed en del av Sandvikamiljøet. Hvordan er det for deg å være en del av denne gjengen og kan du fortelle litt om musikk-miljøet der?
Toothfairy har vært et fantastisk hjem for musikken min og meg. Jeg får all frihet jeg trenger, men samtidig tett oppfølging. Tobias, manageren min, viser stadig at han har stor tro på meg og forstår visjonen min, og det er veldig betryggende. Og så er det flott å kunne se Pashas afro ukentlig.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
2017 var et veldig spennende år for meg. Jeg kom endelig ut av en kjip skrivesperre, og lagde Entity EP, som er ganske konseptuell. Høydepunktet var nok Øyanatt på Villa. Å kunne spille så eksperimentell musikk som Entity, til et open-minded, totalt ruset crowd var utrolig givende, haha.
Hvem er William French og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker å tenke at jeg er en fysisk manifestasjon av en sjel som har som eneste formål å lage veldig bra musikk, men jeg er også sønn av min mor og far, og venn av mine venner. På fritiden liker jeg å trene vekter, og å spille Rocket League i evigheter. I tillegg prøver jeg å gjøre en del yoga og meditasjon, og jeg føler det gjør meg til et bedre menneske. Jeg prøver å være så sosial som mulig, men jeg trives faktisk best alene.
Hva er det spesielle i William French sitt musikalske univers?
Har du opplevd at du møter noen i en drøm, som du ikke vet hvem er, men som likevel virker veldig kjent? Jeg liker å gjøre det samme med lyder. Å skape noe veldig abstrakt, som likevel føles nært og trygt.
Hvordan startet din karriere, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det startet med at jeg hadde mye tid for meg selv, og fant diverse videoer på YouTube om hvordan man lager elektronisk musikk. Fra før av hadde jeg tatt pianotimer hos bestemor (hvil i fred), og spilt litt andre instrumenter. Jeg er veldig takknemlig for at faren min bombarderte meg med musikk siden jeg var et foster i magen til mamma.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører ganske lite på musikk, men av norsk musikk hører jeg mest på Toothfairy-artister, og IVIE, Hanz, Electus, og Franzvaag. Dette er alle artister jeg mener har noe skikkelig genuint over seg, og som ikke bare prøver å ri den heteste bølgen.
Har du noen musikalske inspirasjonskilder?
Jon Hopkins, Burial, Amon Tobin og Culprate. Dette er noen av de få artistene som kan gi meg uvirkelige opplevelser med musikk, og så har de produksjonskvaliteter ingen andre kan måle seg med i dag.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Jeg ble hacket på SoundCloud for noen uker siden av en russer som kalte seg Vladimir Putin. Han trollet meg skikkelig, men gjorde ingen skade. Han var veldig tydelig på at jeg burde bytte passordet mitt. Sprøtt.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det må være fra første giggen min, da jeg varmet opp for Lindstrøm. Jeg var et nervevrak, men da jeg så vennene mine pluss et 80 år gammelt ektepar groove til låtene mine – da var alt verdt det.
Hvilke andre musikalske planer har du i 2018?
Jeg skal til Polen om en noen uker for å spille en gig – det blir rått. Utover det har jeg mange låter klare for 2018, og jeg jobber tett med Toothfairy nå for å velge ut hvilke låter vi skal satse på. Frem til da vil jeg takke for intervjuet.
