Neosoulkvartetten White Ascot fra Tromsø slapp nylig sitt debutalbum «Pink Blood/ False Memory» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Platen inkluderer blant annet singlene: «GGG», «Weakness» og «All Over Me» som alle har blitt godt mottatt og beskrevet som et friskt pust til sjangeren med reflekterende tekster og et spennende lydbilde. Det inneholder 10 låter, alle skrevet og produsert av bandet og utgitt på deres eget label, White Noise Music.
Flere av låtene på albumet har bandet spilt live gjennom årene, men med nye arrangementer vil man som lytter føle at man hører noe helt nytt. White Ascot drar lytteren gjennom varme myke toner, pulserende basslinjer og groovy trommer sammen med smakfulle sjelfulle melodier og lekne soloer. Albumet er stappet med herlige, delikate, lekne og sjelfulle låter.
White Ascot beveger seg i et musikalsk landskap med elementer fra jazz, neo-soul, hip-hop og elektronisk musikk og lager fengende, gode låter som raskt fester seg på hjernen. Frontfigur Frida Lydia Hansen har en fantastisk og særegen stemme som tilfører låtene det lille ekstra, og i et elegant, spennende og lekent lydbilde er dette rett og slett et sofistikert, delikat og meget solid album. Gratulerer med en super albumdebut White Ascot.
Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet deres, «Pink Blood/ False Memory» Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det?
Tusen takk! Vi har spilt sammen siden 2014 og brukte stort sett den første tiden på å spille konserter med unntak av noen få utgivelser. Det ble etter hvert på tide at vi debuterte med et album. Kanskje vi til og med var litt på overtid med tanke på hvor lenge vi har spilt sammen før vi satte i gang med det. Vi startet innspillingen i 2019 og tok med oss en haug med skisser i studio – mange av disse ble med videre, mens andre låter ble til underveis.
Hva er tematikken i dette albumet og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Frida elsker å sette seg inn i andres situasjoner når hun skriver tekster. Det kan gjerne være konflikter i forhold eller annet følelsesliv som fanger hennes interesse. Tematikken blir fort «ulike stadier i et forhold», gjennom lyst, tap, håp, naivitet og sinne. Det er et par låter på albumet som skiller seg litt ut fra tematikken, som «GGG» og «Pink Blood/False Memory». Førstnevnte er mer et kritisk syn på vår generasjon, og sistnevnte en historie om en litt forvirret lystløgner. Gotta love a psycho bitch.
Smart, sjelfull og sexy, En drømmepartner gjennom 35 minutter med øynene lukket og headsettet på – terningkast 5/6
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Vi hadde tidlig et ønske om å blande det akustiske med det elektroniske. Fundamentet ligger i trommer, bass og keys og på de tidligere utgivelsene var det ikke mye mer enn det, egentlig. Denne gangen tok vi oss litt bedre tid og supplerte med en haug med synther, samples og trommemaskiner. Det var et arbeid som fort ballet på seg, og de tre første låtene tok det sinnsykt lang tid å komme i mål med. Etter hvert fant vi frem til et lydbilde som vi følte at var mer unikt og vårt eget, og da var plutselig målstreken mye nærmere.
Hvilke låt har dere et spesielt forhold til fra albumet?
«Naivë pt 2.» var i utgangspunktet en «akustisk» jazzlåt med elementer av latin i seg. En skikkelig musikkstudent-låt i den grad det finnes. Etter hvert som nye låter kom til, og vi begynte å interessere oss mer for neo-soul og annen urban snacks, passet denne ikke helt inn lengre. På en øving for noen år siden bestemte vi oss for å prøve å få låten litt i synk med resten av materialet vi jobbet med, og det resulterte mer eller mindre i den versjonen som er på albumet. Vokallinjene var egentlig mye mer langstrakt enn nå, og da vi ikke ville gi slipp på teksten etter å ha skrudd tempoet opp en del, resulterte det i at låten nå skifter taktart ved hver taktstrek.
Hva føler dere er det spesielle i White Ascot sitt musikalske univers?
Man kan vel si at musikken vår ligger og vipper litt mellom å være minimalistisk og maksimalistisk. Litt fancy ord, men med det mener vi at musikken inneholder veldig mange elementer samtidig som den egentlig er nokså luftig. Frida sin stemme er jo i seg selv ganske unik, og på albumet har vi gitt henne mye mer plass med koringer, doblinger og annet gøy.
Like Scandinavian design, it’s elegant, timeless, and, delightfully soulful – 4/5
Hvem er White Ascot og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Vi er Frida Lydia Hansen, Adrian Danielsen, Jonas Karlsen og Kjell Audun Holestøl. Vi har alle mange ulike interesser, men fellesnevneren for oss må vel være friluftsliv og naturopplevelser, reiser, god mat og god stemning. I tillegg er vi alle venstrehendte!
Hvordan og når startet det for dere med musikk, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Vi har vel alle egentlig holdt på med musikk siden vi var veldig unge, så startpunktet er nok litt vanskelig å definere. Vi studerte alle samtidig ved musikkonservatoriet i Tromsø. Der møttes vi i gangene og begynte fort å spille sammen. Vi fant tidlig ut at vi hadde mye felles preferanser når det kommer til musikk, og det tok ikke lang tid før vi skrev låter sammen.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Vi har veldig mange minnerike opplevelser sammen, både på og av scenen. Det er jo en av tingene som er så fint med å spille i band, nettopp at man får oppleve så mye sammen. Hvis vi skal velge ut én, så kan det kanskje være da vi spilte support for Cory Henry under Tromsø Jazzfestival i 2018. Under tiden vår på musikkonservatoriet ble Snarky Puppy plutselig sinnsykt svært, og han spilte jo blant annet med dem. Plutselig delte vi scene med han og bandet hans.
Dagen startet perfekt da Adrian, som hadde sneket seg inn på lydprøvene, plutselig ble huket tak i og kastet opp på scenen hvor han endte opp med å skru til masse synthlyder for Cory. Selve konserten var helt rå, og kvelden ble rundet av med nachspiel sammen med hele gjengen hjemme hos en av oss. Minne for livet!
The musical arrangement on this album is a 10 out of 10. Adrian Danielsen has done a superb job on putting a new idea of what neo-soul and R&B can sound like with a band and instruments.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Robert Glasper, D’angelo og Hiatus Kaiyote har vi hørt MYE på sammen.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Vi jobber alle mye som frilans musikere og er egentlig stort sett musikalske altetere. I Norge er det ekstremt mye bra musikk om dagen i alle sjangre, og om vi må så kan vi trekke frem Thomas Dybdahl, Gabrielle og Jarle Bernhoft.
Dere har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har dere hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som dere ønsket å ha med i listen, og har dere møtt på noen «utfordringer» underveis?
Vi er som sagt veldig like når det kommer til musikksmak. Adrian skisserte en liste som kun trengte små justeringer før vi alle følte at vi hadde tatt med noe til bordet. Vi prøvde i stor grad å lage en liste hvor all musikken skulle passe sammen med tanke på sjanger. Det var nok ikke så lett som vi hadde sett for oss, men om det betyr at scenen for denne typen musikk i Norge er stor eller at kunnskapen vår bare er for dårlig er vi litt usikre på.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Vi spilte på Geilo i 2016 og var booket til å spille på en uteplass der. Det var en noe glissen affære hvor publikum stort sett bestod av eldre damer som like gjerne kunne vært på det lokale husflidslaget. Hvis vi ikke husker helt feil, var det drikke med alkoholprosent over 30 % det gikk i for deres del. Det ble et helt sinnsykt spetakkel fra den gjengen, og konserten endte opp med å føles litt som VM i liveband med direktesendt ekspertkommentering fra den eldre garde. Da Frida under et av de litt lengre instrumentalpartiene tok med seg vannglasset og slo seg ned sammen med «panelet» ble det fort stille..
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Jarle Bernhoft! Han var en av de som banet veien «vår» type musikk i Norge.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2021?
Vi måtte utsette/avlyse alt av liveopptredener, og det var jo i utgangspunktet ganske kjipt. Det førte samtidig til at vi fikk litt luftigere kalendere og kunne bruke veldig mye mer tid på albumet enn vi hadde tenkt. Videre for 2021 så er planen å dra på en Norgesturné til høsten. Vi er også i gang med å lage ny musikk og håper ikke det blir alt for lenge før vi kan slippe flere låter.
