Som en introvert person som lager ekstrovert musikk, er Noah Johansen (24) aka Whammyboy en artist og produsent å merke seg innenfor den indie-elektroniske musikkscenen med musikk han kaller «Space pop», der EDM møter indiepop.
Fredag 14. april slapp han den fengende og deilige låten, «Heart» som er denne «Ukens single» på NPS Music. Dette er den andre singelen som er hentet fra hans kommende debut-EP, og som gis ut via GEMS / Warner Music Norway / ADA Nordics.
Whammyboy forteller om låten; «Heart handler om å møte noen hvor du føler en umiddelbar tilknytning til de. Følelsen av at man har kjent dem for alltid, og bli satt fri av en annen person på en måte du ikke visste var mulig.»
Den elektriske gitar-temaet driver verset til singelen, sammen med den elektriske og dayglo-funky
80-talls synthpop, krasjet sammen med EDM på refrenget; «And then she goes ,And pulls me closer, I
hold her in my arms, Hold me closer, I feel it in my heart.»
Noah legger til; «Teksten skildrer en kveld der hovedpersonen møter en kvinne som er litt annerledes
og spennende. En som henger med en annen mengde mennesker. Kvinnen er fri fra verden utenfor,
og veileder hovedpersonen i denne nye verden.»
Med et flott team både i Norge og Storbritannia er Whammyboy satt til å bygge videre på den norske
suksessen internasjonalt. Whammyboy er bekreftet for The Great Escape i mai og Reeperbahn i
september.
Vi tok en prat med Noah om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Heart». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og lydbildet i den?
Tusen takk for det. Jeg lager musikken for det meste alene. Da jeg lagde «Heart» var jeg i studioet mitt på Odderøya i Kristiansand. For meg så må jeg komme i en sone hvor jeg føler at jeg er helt alene (på en god måte), sånn at jeg føler meg fri og ikke overvåket. Jeg klarer ikke å lage musikk når jeg føler at folk hører på fordi da begynner jeg å høre gjennom deres ører, og kanskje «safer» litt med valgene i stedet for å slippe meg helt fri. Låten begynte som en litt mer «data» aktig låt, som var litt stivere, men etter hvert begynte den å bevege seg litt mer mot en kanskje litt mer rocka versjon? Det kom litt av seg selv egentlig, ut i fra det å eksperimentere med produksjonen og låten.
Prosessen rundt det å lage musikk for meg er basert på å improvisere og å eksperimentere inni FL Studio. Jeg lager et enkelt komp som jeg kan synge over, og så har jeg på mye effekter og synger tulleord og finner melodier mens jeg spiller inn alt. Deretter hører jeg gjennom det jeg har gjort for å høre om det er noe av det jeg følte var kult. Når jeg føler at jeg har funnet det jeg føler er kult, så klipper jeg det sammen til det som blir vokalen. Etter det så skriver jeg tekst ut i fra tulleordene og ordlydene jeg improviserte. Sånn tekstmessig så er tekstene mine ofte veldig direkte og lite metaforiske egentlig. Det kan jo være fett, men for meg selv så foretrekker jeg følelsen av at jeg bare sier det jeg mener uten å si det på en så spennende måte egentlig. For meg så er det å lage musikk og tekster litt som å skrive dagbok og en god måte for meg å sortere mine mange følelser på.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Låten handler om en jente som var så utrolig fri, kul og vakker. Jeg følte at hun satte meg fri fra mitt vanlige liv og bekymringer og at hun tok meg med inn i sin verden.
Du omtales som en introvert person som lager ekstrovert musikk. Kan du fortelle litt mer om det?
Jeg tror at det med introvert og ekstrovert handler en del om hvem jeg er sammen med og hvordan jeg føler meg. Når jeg er med venner så er jeg ofte ganske crazy og loud, og tuller mye. Med nye mennesker så føler jeg at jeg ofte kan være ganske rolig og høflig fordi jeg ikke kjenner dem og hvordan de er. Når folk blir kjent med meg så er jeg ganske tullete og litt småfrekk, hehe, men ja, jeg er introvert i den grad at jeg er ganske tenkende som person, og tenker mye på hvordan folk er, hvordan folk har det, hvorfor folk gjør som de gjør, hvorfor JEG gjør som jeg gjør, hvorfor jeg tenker som jeg gjør og så videre. Sånn har det vært hele livet mitt. Jeg har alltid vært nysgjerrig på mennesker og hvorfor de oppfører seg på visse måter, folk sine mønstre, mine egne mønstre og så videre.
Som barn så var jeg nok enda mer sjenert, og jeg syntes at mye var veldig skummelt og tanken på å være med fremmede var helt ute da. Husker en gang pappa og jeg stod på snowboard sammen da jeg var liten og så var han keen på å stå i litt større bakker så han tok meg med bort til en barnepasser på skistedet, sikkert Hafjell eller noe, og så kom vi inn og jeg så alle de random barna som var der. Deretter så jeg bort på pappa og sa; «yo…. jeg kommer IKKE til å være her ass, det skjer ikke». Så da endte jeg opp med å bli med pappa opp i de store bakkene på snowboard.
Anyways, det var en blanding av at jeg var veldig redd og sjenert i kombinasjon med at jeg både er vietnameser og norsk, så jeg følte også på en type utenforskap fordi jeg så ikke ut som noen andre, og hos nordmenn så var jeg vietnameser og hos vietnamesere var jeg norsk. Jeg var ganske lei meg og usikker på det ganske lenge. Nå i senere tid synes jeg det er skikkelig kult at jeg er begge deler, og er kjempestolt av å være det. Jeg er stolt av familien min og jeg er glad for at jeg får oppleve masse forskjellig osv. Jeg tror at jeg i mange år i løpet av oppveksten min har lett etter en ting eller et sted som jeg hadde en tilhørighet til. Jeg prøvde ut mange forskjellige hobbyer, idretter osv., og jeg var veldig opptatt av gaming ganske lenge (noe jeg fortsatt gjør av og til), men det var da jeg fant musikken at jeg ble helt lost i den. Det var en måte for meg å uttrykke meg på, få ut energi, og en «greie» som jeg følte at jeg skjønte på en eller annen måte. For meg så er det å lage energisk musikk veldig befriende og får meg vekk fra mitt tenkende og analytiske sinn til et mer avslappet, tilstedeværende, og gøyalt sinn. Den rusen jeg får av å lage en låt, det å stå og danse for meg selv og blæste musikk på fullt er det ingenting som kan slå. Det er det deiligste og mest befriende jeg vet om, og da kan jeg le, gråte og danse samtidig.
Kan du fortelle litt om hvordan det er når din introverte type møter din mer ekstroverte type?
Jeg føler på mange måter meg ganske delt hvor jeg føler at jeg har to forskjellige sider som kommer frem til forskjellige tider. Noen ganger så er jeg usikker på hvilken side som er riktig eller best å høre på fordi jeg i utgangspunktet er en veldig sensitiv person. Jeg legger veldig lett merke til hvordan andre har det, hvordan jeg har det og hvordan stemningen er – men jeg har også en mye hardere side med litt mer trøkk. Som for eksempel når jeg er lei meg, så kan jeg bare kjenne på det å være lei meg. Så kommer tanken om: «burde jeg være lei meg nå, burde jeg bare føle på det, eller skal jeg tenke ja nå har jeg vært nok lei meg, nå må jeg gå videre». Jeg har egentlig muligheten til å legge sånt fra meg, men jeg er også redd for å undertrykke noe – jeg synes det er veldig komplekst. Uansett, min introverte type er nok den som er mer sensitiv og tenkende, mens den ekstroverte er mer vill og i nuet. Jeg prøver egentlig å finne den beste balansen mellom de to og når de er best å ta frem.
Du kaller musikken din for «Space pop». Kan du fortelle litt om det og hva som er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg kaller musikken min for «Space pop» fordi jeg selv kan definere hva space pop er uten at jeg trenger å føle på en forventning om at jeg må lage sånn og sånn type musikk. Jeg har lyst til å lage hva som helst som jeg føler for å lage, og jeg digger å blande sjangere og uttrykk – og så blir det til slutt «meg». Jeg kaller det space pop fordi jeg føler at det egentlig er relativt pop type låter, men at det er mer «space» enn vanlig pop. Mer sånn utenomjordisk stemning, og jeg ønsker å lage musikk folk kan drømme seg bort i. Noen ganger så liker jeg å se for meg at låtene blir spilt på radioen på en helt annen planet og at det er det de på den andre planeten digger å høre på, haha.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte aktivt å spille musikk da jeg gikk i syvende klasse. Jeg begynte med gitar, men det er en lang oppsamling av ting som har gjort at jeg valgte det tror jeg. Det har alltid vært mye musikk hjemme. Det var mye trance og dancemusikk hjemme egentlig, og mye sviskete 80-talls chorus kassegitar og en dude som synger litt sånn heartbroken med en litt mørk røst fra pappa, hahaha. Mye karaoke med familien, og sang og dans på familiefester. Senere ble jeg interessert i band som Green Day og Rammstein og Guitar Hero i tillegg. Både pappa og stefaren min spilte gitar, og musikken kom inn i livet mitt fra ulike steder. Jeg husker at jeg så på et liveklipp av Rammstein på YouTube og så på gitaristen og tenkte; «daayum det der ser sykt fett ut ass». Faen meg flammekaster rundt seg, bare spille foran masse folk og lage god stemning. Så da gikk jeg ut til pappa i stuen og sa; «yooo kan du please lære meg å spille gitar», så ble jeg egentlig ganske obesssed med musikk etter det.
Self-described as ‘space pop’, Whammyboy brings a unique approach to music making that feels emotionally charged yet dreamy and psychedelic at the same time.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg føler at jeg har to ganske distinkte sider. Jeg har en side som er veldig glad i å snakke om tanker, mønstre og hvordan man tenker og oppfører seg. Mye handler om psykologi verden, ikke at jeg har utdanning eller noe, men jeg bare synes det er veldig spennende. Den andre siden av meg er sånn at jeg elsker å bare kødde og finne på tull. For meg så er musikk alt for meg, og når jeg ikke jobber med musikk så driver jeg med musikk uansett haha. Enten det bare er å chille og mekke beats, spille gitar, spille piano, synge, eller hva det måtte være. Utenom det så er det egentlig å henge med venner, trene og game.
Vi samarbeider med HiFi Klubben, og hos dem handler alt om god lyd. God lyd vet vi at også betyr mye for mange artister. Kan du si noe om hva du mener er god lyd, og hva det betyr for deg? Hvilket produkt i HiFi Klubben komplette lyd-sortiment mener du vil kunne ta deg nærmere lyden du nettopp beskrev?
God lyd for meg er balansert, full range, tydelig, omfavnende, oppslukende, og emosjonelt på mange måter for meg. Jeg elsker når jeg får et tydelig bilde av transienter, det som skal komme frem kommer frem, og gode høyttalere og headset gir meg en følelse av et musikken er «ekte».
Når det gjelder produksjon og miks så er det egentlig en litt annen historie for meg. Jeg vet at noen bryr seg for eksempel om å høre de individuelle lydene og instrumentene i en miks, og da er det en god miks. Det er IKKE sånn for meg. For meg så er det viktigere at en miks oversetter en type følelse, vibe eller bilde på en måte. Jeg kan like mye musikk som låter relativt grøtete, om du ikke nødvendigvis hører hva som spiller hva, men god lyd sånn høyttaler og lyttemessig må være som jeg beskrev først. Jeg vil liksom føle at jeg er INNI musikken.
For meg av sortiment skulle jeg ønsket meg et Audeze headset! LCD-5 eller en av de gode Audeze headsetene til å mikse. Det å kunne høre god lyd uten å bekymre meg for om jeg tar dårlige valg på grunn av akustikken i rommet jeg sitter i. Jeg sitter ofte og jobber på rommet mitt, og det er jo egentlig ganske rævva lyd der… haha.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Det er jo på mange måter en tøff bransje, men jeg må jo si at jeg føler meg veldig privilegert og heldig som bor i Norge. Det er nok det beste stedet å bo i når det gjelder å kunne få lov, tid og sjansen til å satse på å gjøre det man elsker å gjøre – og å få lov til å gjøre det man er flink til. Faren min er vietnameser og jeg tenker mye på hans oppvekst og min familie i Vietnam. Det setter jo mitt liv i Norge veldig i perspektiv når det gjelder muligheter og levekår. Pappa vokste opp uten strøm i en liten landsby, og det endrer mye i meg når jeg tenker på forskjellen på levestandard familien min hadde i Vietnam kontra her i Norge. I tillegg til at familien flyktet fra krig og etterfølgende av krig i en liten båt i 3 måneder før de heldigvis ble plukket opp av et norsk oljeskip.
Så alt i alt selv om det er en tøff bransje så er jeg glad for at jeg er i en tøff bransje i Norge hvor vi stort sett har det veldig fint. Jeg skal ikke lyve, det er både krevende og tøft å være artist, og det er mye nevrose rundt det å gjøre ferdig og gi ut låter. Jeg er ofte kvalm, redd, lei meg og stresset når jeg skal gi ut musikk fordi jeg synes det er vanskelig og jeg føler meg så eksponert i de situasjonene. Det er på en måte deilig å gi slipp på en låt, men på en annen måte vanskelig og tærende på min mentale helse. Jeg prøver å bli bedre på å ikke dømme meg selv gjennom andres øyne, og jeg prøver virkelig å ikke la meg styre av min komfortsone. Jeg har lyst til å trosse mine frykter, det er en stor del av mitt liv.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg føler min sterkeste side som artist er at jeg jobber hardt og lenge, og det kan noen ganger bli for lenge og ikke nødvendigvis effektivt. For eksempel at jeg jobber for mye på en låt så jeg blir litt blind på om det er bra eller ikke og hva den egentlige ideen i låten er osv. Jeg føler at jeg har talent, men at det er mer hardt arbeid og en brennende interesse for det jeg gjør som gjør at jeg gjør det jeg gjør. En annen god side er at jeg føler selv at jeg har god sans for melodier og god smak i harmonikk, men alle liker vel sin egen harmonikk best?? Jeg vet ikke. I tillegg har jeg ganske bred musikksmak, og jeg føler at jeg kan hente inspirasjon fra alt mulig rart.
Jeg er på en måte en redd type og på en annen måte uredd. Jeg var som barn veldig sjenert og redd for det meste. Altså jeg turte ikke å bade i havet da jeg var liten, trodde jeg skulle bli spist av haier osv. Jeg turte så vidt å begynne på skolen uten mamma og var ganske pinglete egentlig, men i løpet av livet og i løpet av mange samtaler med blant annet mamma så har jeg kommet til en konklusjon om at det er utenfor komfortsonen at jeg vokser mest og det gjør at jeg har det best i lengden. Jeg vil se tilbake på livet mitt og fortelle om de artige, rare og syke tingene jeg gjorde og opplevde, i stedet for å se tilbake og angre på det jeg ikke turte å gjøre. At jeg gjorde alt selv om jeg var redd og ukomfortabel – at jeg turte å trosse frykten da.
Whammyboy has created pop for the experienced, dance music for clubbers and catchy hooks for those who like that sort of thing. (..) Whammyboy has quickly established himself on the alt-pop scene, and continues to prove that he is here to stay.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Ahhh, det er så vanskelig å velge, men et spesielt minne for meg var å spille min første solokonsert i Oslo på Salt. Jeg hadde akkurat hatt korona og hadde bihulebetennelse så jeg var litt knocket ut. Torger (bass) og Adrian (trommer) var syke, OP (keys) var bakfull og så tror jeg at Oslo typ sånn akkurat hadde åpnet etter koronatiden. Jeg visste ikke helt hva som skulle skje, hvor mange som skulle komme og det var tredje konserten vår ever. Men det var nesten helt fullt og folk var sykt giret på å kose seg og slippe seg løs, og så klikket det egentlig helt og jeg hadde sitdown der hele crowded satte seg ned, og så hoppet alle sammen osv. Det var en sykt god opplevelse.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Mamma og pappa spilte mye trance, techno og dance musikk da jeg var liten, så den energien fra den musikken er fortsatt noe jeg tar med meg når jeg lager musikk. Det skal være energi når jeg lager musikk. I tillegg så ble det mye cheezy 80-talls musikk fra pappa i kombinasjon med vietnamesisk musikk siden jeg er halvt vietnameser. Mye rart, mye bra, og litt av hvert. Sånn den musikken jeg på en måte fant «selv» var det først sånn type Rammstein, Green Day, så senere ble det Muse og Radiohead. Jeg føler at man som musiker tar med seg alle tidligere opplevelser med musikk videre med seg resten av livet når man skriver.
Beskriv ambisjonene med Whammyboy? Hva drømmer du om å oppnå og oppleve?
Jeg har lyst til å lage den beste musikken jeg klarer å lage. Drømmen min er å blant annen lage den beste låten ever og å leve av å lage og spille musikk, spille festivaler foran et stort publikum og lage det kuleste showet noen sinne osv.! Etter hvert når jeg har blitt en stor artist (håper jeg) så kan jeg begynne med sånne random side quests som for eksempel at jeg er med i et kokkeprogram på TV eller bare andre helt random ting, haha.
Hvilken plugin/VST er uunnværlig for deg i dine produksjoner, som du kan anbefale videre?
Ahh, jeg elsker sånne produksjon- og miksenerd spørsmål!!! Jeg elsker når folk sier hva de bruker og hvordan de gjør ting og sånt.
Føler jeg bruker mange ganske basic plugins som for eksempel; Serum, Fabfilter, Soundtoys, Waves. Jeg har begynt å bruke Vital en del nå i det siste. For å nevne noen spesifikke siden jeg liker at andre gjør det: Saturation Knob, Korvpressor, Decapitator, Valhalla Vintage Verb, Valhalla Delay, Echoboy, Decimort 2, Sketchcassette II, Microshift, Valhalla Supermassive.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg blir inspirert av kule sounds, kule melodier, og fin/fet harmonikk. Det er sjelden at jeg tenker mye på tekst, men jeg bryr meg jo om at det er en bra tekst til melodiene da. Jeg har helt ærlig ikke hørt så mye på norsk musikk i løpet av livet mitt. Jeg har blitt veldig preget av å «vokse opp» på internett, så for meg så er musikk noe som kommer fra overalt – men Mikhael Paskalev og Todd Terje er blant annet norske artister som jeg har digget i løpet av livet.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
MMmmmmm jeg elsker mat!! Jeg er som sagt halvt vietnameser, så for meg så synes jeg at vietnamesisk mat er det beste. Min favorittrett er bún thịt nướng. Det er risnudler med grillet svinekjøtt, friske grønnsaker og urter, og vietnamesisk fiskesaus (aka nước mam).
Hva er den beste litterære eller filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?
Skal ikke lyve, men jeg har ikke lest en bok på veldig lenge. Siste boken jeg leste var en eller annen Dalai Lama bok, og før det så har jeg egentlig mest lest type psykologi-aktig bøker, og ting som handler om prosessen å være kreativ, hvordan være i «nuet» – og så leste jeg mye da jeg skrev masteroppgaven min. Filmer og serier liker jeg å se på fra tid til annen, og vi har en greie der gutta i bandet (vi bor sammen) og jeg ser på store serier sammen. Så det siste vi så på var «The Last of Us». GOD DAAAAAmn det var sykt ass. Utenom det så elsker jeg sånne Comfort shows som «Gilmore Girl» og «How I met Your Mother».
Hvilket sted drømmer du om å spille på?
Hum, vet ikke akkurat helt spesifikt, men drømmer om å spille store konserter i Latin Amerika, Asia, Tyskland og sånne steder hvor jeg ser for meg at publikum er skikkelig med. Sånn at på første låt så bare løper jeg ut på scenen og roper; «ARE U FUCKING REAAAAADYYYYYYYYYYYYY» og så klikker alle hahah.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Jeg tror at Todd Terje og jeg hadde lagd noe ganske fett.
Hvilke andre spennende musikalske planer har du i 2023?
Gi ut EP, spille konserter i England og Tyskland, kule festivaler, reising med gutta i bandet, skrive musikk, masse rart egentlig.
