Photo: Leah Håland

Virkelig´s oppfølger er denne «Ukens album»

Fredag 2. oktober slapp Bodøbandet Virkelig sitt kritikerroste andrealbum, «Lengsel Blir Til Gjemsel» som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Dette er både rått, sårbart, fengende og intenst på samme tid, og vi liker virkelig å være i deres herlige musikalske univers. Et album som er fylt opp med flotte og reflekterende tekster med gode og fengende melodier. Dette bandet er absolutt en av de mest spennende bandene i landet for tiden, og som vi i NPS-redaksjonen har stor tro på fremover.

Det har ikke manglet på superlativer for albumet og bandet, og Jørgen Hegstad i P13 uttaler følgende; «Eneste norske bandet som klarer å forvalte amerikansk og skotsk indierock på norsk vis».

Espen Omdahl i Transmission sier; «Manchester – Bodø – Manchester. Det er musikk som låter tidsriktig med en smak av 2001, 1989 og 1981. Et virkelig godt orkester med svært gode tekster».

«Etter syv måneder med avstand og lengsel kommer nå også høstmørket krypende. Heldigvis finnes det lyspunkt, og Virkeligs nye album er et av dem.» – Universitas

Virkelig gjorde braksuksess med sitt debutalbum «Lykke til i livet» i 2018 og høstet med det strålende kritikker fra et udelt begeistret anmelderkorps landet over. I over et år var låtene deres spillelistet på NRK P3, og det samme året fikk de æren av å åpne hovedscenen på Øyafestivalen. 2018 ble rundet av med nominasjon til årets nykommer under P3 Gull.

Der trioens debutalbum fokuserte på fremtiden og frykten for hva som skulle skje, setter bandet nå en fot i bakken og reflekterer over nåtiden. For Virkelig har det siste året vært det mest skjellsettende i deres unge liv, både personlig og musikalsk. England og Manchester på slutten av åttitallet har vært en sterk inspirasjonskilde i arbeidet med nye låter, dette uttrykket har skapt en kombinasjon som har føltes både nødvendig og givende for bandets eksistens. Det er rått, mørkt og intenst.

– Albumet er spilt inn over fire perioder, og har vært den klart mest krevsomme prossesen i karrieren vår. Vi har spilt inn låtene i Duper i Bergen, Urban i Oslo, noe i Harstad og Bodø og majoriteten i Big Jelly studios i London, forteller vokalist Tobias Aamodt.

– Tittelen, «Lengsel Blir Til Gjemsel», gjenspeiler noe i verden vi lever i og hvordan våre liv har vært det siste året. Jakten på individuell frihet kan fort ende opp i en slags barnslig lek, som til slutt fører til isolasjon.

Virkeligs andre album viser et ungt rockebands reise fra ungdommelig uvitenhet mot det alvorstyngede voksenlivet, på leting etter en mening, en tro og kanskje til og med noe så idiotisk som lykke.

Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet deres, «Lengsel blir til gjemsel». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Takk for det! Låtene på albumet er skrevet mellom januar 2019 og februar 2020, og hele prosessen begynte ganske umiddelbart etter slippet av debutalbumet vårt, «Lykke til i livet», og var preget av en del nye musikalske hanker (synth og energi). Sondre hadde hørt på musikk fra en viss by i England, Erlend hadde hørt på synth-pop fra vesten, og Tobias hadde brukt mye tid med lyden av gråvær og Skottland. Den symbiosen og frekvensen vi var på, gjorde det helt naturlig å begynne på et nytt album, og sendte oss rett til Bergen og Yngve Sætre. Det har vært en lang og intens prosess, tre studio-turer, Bergen og Ramsgate, og utallige dager/netter med arbeid som har utgjort «Lengsel blir til gjemsel». Søken etter det ekstreme både i det tematiske og i det musikalske har gjort dette til kanskje det ærligste vi har gjort noen gang.

Dere fikk strålende kritikker for debutalbumet deres i 2018, og låtene deres ble spilt jevnt og trutt på P3. Nå er dere ute med det såkalte «vanskelige» andrealbumet. Hva tenker dere om det, og hva er forskjellig på dette albumet i forhold til debuten?

Alle klisjéer «det vanskelige andrealbumet» rommer har vi nok smakt på i denne prosessen, men vi tror det at vi har dykket så langt inn i materien denne gangen, har gitt oss oversikt over hvilket band vi egentlig er og hva vi egentlig står for. Vi kunne sikkert seilt den samme sjøen som sist, på samme frekvens som vårt debutalbum, men for utviklingen sin del var vi avhengige av å ta en tur på dypet. Dette er første gang vi føler at vi leverer noe helhetlig, og der har Yngve Sætre også vært en karakter med mye holdning i prosessen.

De beste platene er de du blir nysgjerrig på med en gang, og vokser seg bedre og bedre. Dette er en slik én». 5/6

Avisa Nordland

Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?

Det å være en ung mann eller ung kvinne, troende eller tvilende, søkende eller aksepterende, kan iblant føles som en barnslig og litt vond lek. Det er en slags form for rastløshet i forhold til vår eksistens som ligger som et slør over albumet, og jeg tror dette er et album som passer til sene gåturer. Jeg håper at all denne rastløsheten til slutt fører til en form for svar til alle oss unge som lever litt på skyggesiden. Utover det får du historier om gamle helter, kelnere og en klassisk Virkelig-klineballade.

Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?

Fra tidlig av i skriveprosessen begynte det å danne seg et bilde av at synth ville bli brukt som et mer solistisk instrument, i større grad enn gitar denne gangen. Samtidig begynte vi å utforske det å spille inn musikken live sammen, og dannet en symbiose av synth, moll og energi. Bergen har alltid vært en viktig musikkby for oss, og derfor ble det også naturlig å søke de referansene byen innehar. Band som The National, The Cure, Fontaines D.C og Frightened Rabbit, har vært viktige referanser for både soundet og låtskrivingen på albumet.

https://www.youtube.com/watch?v=tNgvDv4nPCA&feature=youtu.be

Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?

Sondre: For min del har «Identitetsløse menn» en spesiell betydning, på grunn av at den hadde en helt spesiell energi i liveopptaket fra studio.

En blind manns drøm» er så energisk og driftig at man kan få troen på ungdommen igjen» 5/6

VG

Tobias: «Kelneren», fordi jeg følte at jeg ordentlig fant min måte å uttrykke meg med ord på, samtidig som jeg følte at den åpnet og lukket noen dører på samme tid.

Hva føler dere er det spesielle i Virkelig sitt musikalske univers?

Kombinasjonen mellom det storslåtte og det såre.

Hvem er Virkelig og hva liker dere å gjøre på fritiden?

Virkelig er et par 22 år gamle merkelige unge menn som har flere spørsmål enn svar. Innad i bandet er fiske etter fjellørret og The National på YouTube greia.

Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?

Sang og musikk er gøy, helt til det blir en nydelig «pinelse»! Vi startet som band i 2014 og har vært bundet til det siden. Vi har sterke røtter i ustemte gitarer og spenstige vokalister.

Slipp høstmørket inn og overgi deg til Bodøbandet Virkeligs geniale univers

Subjekt

Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Klubben i Trondheim 29. september 2018. Ord kan du bare glemme. Takk til alle som kom – sees der neste gang.

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Tobias: Benjamin Gibbard fra Death Cab for Cutie vil for alltid trone øverst. Det siste året har også Scott Hutchison (R.I.P) fra Frightened Rabbit åpnet nye dører i meg, og satt enormt sterke spor.

Sondre: Brødrene Aaron og Bryce Dessner fra The National er mine største musikalske forbilder.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Divest, Simen Mitlid og Hjerteslag har noe å melde. Oppi all støyen trenger de igjennom.

Et mørkere, mer reflektert og bedre Virkelig 8/10

Ådne Evjen, Musikknyheter.no

Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?

For fem år siden spiste på en tvilsom Milano en plass i Nord-Norge, og ble spådd av en tilfeldig, gammel full mann, og nå fem år etter har han mistenkelig nok truffet perfekt med spådommen. Utover det var det å åpne Amfiet på Øyafestivalen i 2018 en ganske surrealistisk greie.

Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?

Ayil – Bodøs feteste hardcore band noen gang.

Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

Burn, rødvin og tyrkisk pepper.

Hvilket sted i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest?

Utsolgt Sentrum Scene hadde ikke føltes dumt. Gymsalen på Dønna kl. 08:30 var overraskende på mange måter.

Hvordan har hele Covid19-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer for resten av 2020 og 2021?

På et menneskelig plan har Covid-19 fortonet seg på lik måte som for alle andre sin del, men som band skulle vi gjerne ønsket at vi denne høsten kunne tatt med «Lengsel blir til gjemsel» på veien og spilt den live. Det håper vi å få til neste år, og i mellomtiden kan du og vi drømme om friheten.