Mari Boine mottok hedersprisen på årets Spellmannsprisutdeling. Dette er så velfortjent fordi hun er ikke bare en fantastisk musiker og artist, men også et forbilde. Hun har gjennom årtier vist et stort og viktig engasjement rundt den samiske kulturen og opprør mot undertrykkelse og fornorskningspolitikk, og dette har i stor grad preget hennes liv og kunst.
I fjor slapp Mari Boine sitt første popalbum på engelsk som også var “Ukens album” på NPS Music da det kom ut. Dette er en debut på to måter for Mari Boine. Det er det første albumet hun gir ut som er på engelsk, og hennes første album på labelen MPS, og som er spilt inn av produsenten Tobias Frøberg. Melankolsk sfærisk poplyd treffer et sofistikert lyrisk konsept.
‘Noen melodier plukker jeg fra trærne som frukt’, sier Mari Boine om sin låtskrivningsprosess. Artisten har vært den uoffisielle ambassadøren for samene i mer enn to tiår, men hun er også en poet i harmoni med naturen.
Albumet ble skapt av et internasjonalt samarbeid. De fleste tekstene er av artister med røtter fra Australia, New Zealand, Tyskland, Sør-Afrika og USA. Mari Boine adapterte dem fra dikt, sanger og prosatekster over en flerårig periode. Dette er et kunstverk fra et kvinnelig synspunkt som reflekterer over kvinnens rolle i dagens samfunn.
Mari Boine debuterte med sitt album “Jaskatvuođa Maŋŋá” i 1985, og i 1989 fikk hun sitt gjennombrudd med albumet “Gula Gula” som hun også mottok sin første spellemannspris for. I tillegg til å ha mottatt flere spellemannspriser har hun også mottatt en rekke utmerkelser og andre priser opp igjennom, og i 2009 mottok hun bl.a. Anders Jahres kulturpris. 18. september samme år kunngjorde Det Kongelige Hoff at kong Harald V hadde utnevnt Mari Boine til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden ”for hennes allsidige kunstneriske virke”. Vi tok en prat med Mari om blant annet det nye albumet, høydepunkter i karrieren og planene videre fremover.
Gratulerer med det flotte albumet “See the Woman”. Dette er ditt første album på engelsk etter å ha sunget på ditt morsmål (samisk) i 30 år. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Prosessen med denne platen begynte vel allerede i 2004. Da fikk jeg gjennom felles bekjente kontakt med David Roback, gitarist og produsent for Mazzy Star som på den tiden bodde i Oslo. Et veldig inspirerende møte, og vi skrev en masse låter sammen i hans studio i Oslo og mine første tekster på engelsk begynte å bli til. Så traff jeg Ane Bruns produsent Tobias Frøberg under Spellemannsprisen mange år senere og fant ut det var på tide å ta frem dette materialet igjen og Frøberg var mannen som skulle få produsere min første plate på engelsk.
Hva handler dette albumet om og er det en rød tråd?
Jeg tror den eventuelle røde tråden på albumet må være at det er historier fra et levd liv, små fortellinger fra en kvinnes opplevelser av kjærlighet, lykke, eufori, lengsel, savn, smerte og hennes funderinger. Utenom mine egne tekster har jeg valgt andres tekster som gir gjenklang i meg, berører noe i meg og tangerer mine egne opplevelser. Har tatt med 3 coverlåter, sanger som har betydd mye for meg og en nyoppdagelse som kom med i siste liten, fordi den insisterte på å være med – låten ”This is my heart”.
Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?
Jeg er veldig glad i alle låtene på albumet, men hvis jeg skal trekke frem en må det bli tittellåten “See the Woman”. Den er skrevet av den indianske poeten og aktivisten John Trudell, og jeg synes det er så fantastisk at en mann kan skrive en slik tekst til kvinnen og om kvinnen. Ellers vil jeg også trekke frem min egen ”2-4-6-7-8-9 in One”.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg ville at dette albumet skulle ha et helt annerledes uttrykk enn mine tidligere utgivelser. Jeg ville lage et pop-album med referanser til musikken jeg hørte på som ung kvinne. Det er nok derfor den har fått et 80-talls preg. Det er kanskje pop-stjernedrømmen jeg hadde som tenåring, som måtte realiseres?
Hva vil du si er det typiske i Mari Boine sitt musikalske univers?
Det som har vært typisk for Mari Boines musikalske univers frem til nå er kraften, gjerne med tunge rytmer, repetitive melodilinjer, det suggererende og det magiske, live også det ville – og ikke minst nerven og inderligheten i stemmen min.
Du har holdt på med musikk stort sett hele ditt liv. Hvordan startet det hele for deg, og hvem er Mari når hun ikke holder på med musikk?
Jeg begynte som ung kvinne å skrive sanger først og fremst som en terapi for meg selv. Etter hvert startet jeg en visegruppe sammen med noen venner, så ble det flere og flere spillejobber, radioopptak, utgivelser og sakte men sikker ble artisten Mari Boine født og brakt ut i verden. En eventyrlig reise har musikken tatt meg med på. Når jeg har fri nyter jeg å se på film, dokumentarer (kjempeglad i engelske serier), lese bøker, filosofere sammen med venner og andre mennesker jeg møter på min vei og ikke minst gå turer i naturen. Også det å være sammen med venner og ikke minst mine to skjønne barnebarn (Sangen Adine & Isak er tilegnet dem) er noe jeg har stor glede av. Ellers elsker jeg å stå ved elven og fiske, selv om det dessverre har blitt liten tid til akkurat det i det siste.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Har selvfølgelig vært dypt inni prosessen med det nye albumet store deler av tiden, men utrolig nok også fått tid til å gjøre konserter både hjemme og i utlandet. Nydelige konserter i Italia, Spania, LAPP-Affair Unfinished Business under Festspillene i Harstad, Minnekonsert for Inga Juuso på Operaen under OWMF (de to siste begge et samarbeid med andre sterke, engasjerte samiske kunstnere og joikere). Vært med på forestillingen “Jielemen Avvoe”under Tråante, vår 100-års feiring, også dette en stor oppsetning med KORK, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, Bjørn Sundquist og mange samiske artister. I tillegg har jeg gjort flere intimkonserter, noe som bringer meg veldig nær publikum og dermed får en egen nerve. Med andre ord konserter med et publikumsantall fra 3000 til 80 stk.
Du har lang musikalsk fartstid. Kan du fortelle litt om noen av dine musikalske høydepunkter så langt i karrieren?
Åh, det har vært så mange høydepunkter, hele min musikalske reise har vært et høydepunkt hvis man kan si det sånn. Det å gi ut et album er alltid et høydepunkt.
Jeg har så mange mange minner om fantastiske konserter hvor publikum lar seg berøre og blir med ut og flyr, lagret i mitt hjerte. Som noe helt spesielt kan jeg trekke frem soloppgangskonserten vi gjorde i fjor sommer høyt høyt oppe i Dolomittene nord i Italia. Vi ble fraktet opp mens det fremdeles var mørkt. Kl 06.00 på morgenen står vi klar på scenen idet solen står opp og avslører et landskap med de vakreste fjell som tar helt pusten fra meg – og der oppe sitter det 3000 mennesker som venter på oss. Det kan jeg love deg var en mektig opplevelse.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja det er gledelig å se at det blomstrer både innen norsk og samisk musikk. Jeg liker å høre på Siri Nilsen, Aurora, Highasakite, Emma Eliane, Slincraze, Elin Kåven, Moddi, Tord Gustavsen, Regnmannen, Lars Vaular, Ingebjørg Bratland Noen er fine formidlere og har gode tekster som får deg til å reflektere, andre har musikk som tar deg med inn i gode rom og atmosfærer, og noen får deg til å danse og bli glad.
Har du noen musikalske forbilder?
De to største forbildene mine er Patti Smith og Buffy Sainte-Marie, men også Tina Turner, John Lennon, Jan Garbarek og Bob Dylan. De er sterke dyktige formidlere med meningers mot.
Hva føler du er det som gjør deg unik som artist?
Først og fremst det at jeg har fått utdelt en stemme som er unik, med en kraft, en inderlighet og en nerve som berører. Så har jeg vært heldig og funnet dyktige musikere, som Roger Ludvigsen som kunne være med på å utvikle det uttrykket jeg er blitt kjent for. I tillegg har jeg vært en artist med meningers mot i ganske mange tiår som har brukt musikken også til å formidle et helt folks historie gjennom mine, i utgangspunktet personlige sanger.
Hva er det sprøeste du har opplevd så langt som artist?
Å få kommentaren….”Du har ikke tenkt på å kanskje bli artist” fra en slektning av brudgommen etter å ha sunget i bryllupet til en venninne….Da hadde jeg allerede 3 utgivelser bak meg.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det var under Nordic Music Awards i 2003 hvor jeg ble heist opp i en kran med en fantastisk (flere meter lang) prinsessekjole på meg og ut av kjolen kom det 3 dansere.
Hvilke musikalske planer har du videre i 2017?
Turné i Tyskland og Østerrike som begynner 29. mars. Diverse festivaler i Norge i sommer med påfølgende turné her og i Sverige i september og oktober. Ny turné i Europa i november.