Foto: Lillian Julsvik

Velkommen til MIMMI´s fantastiske drømmeverden

Del 1 av trilogien «Shadow Work» ble nominert til Spellemann og kommer snart som egen teateroppsetning på Det Norske Teatret sin hovedscene. Del 2 av trilogien, «Titanic», tar deg dypere inn i denne fantastiske drømmeverdenen.

Med «Titanic» fortsetter MIMMI å gå helt egne veier med sin musikk. Albumet er andre del i trilogien «Shadow Work». Del 1 var det kritikerroste albumet «Semper Eadem» som ble nominert til Spellemannsprisen i 2020, og som også kommer som egen teateroppsetning på hovedscenen på Det Norske Teatret i januar 2023. «Semper Eadem» handlet om å bli født på ny med historier fortalt gjennom MIMMI sitt alter ego der hun bryter ut av egen identitet og stereotyp. Albumet var tungt inspirert av dronning Elisabeth den første, der MIMMI dyrket frem sin egen versjon av barokk-pop sjangeren. Med «Titanic» inviterer MIMMI oss nå med inn i sin nye verden både musikalsk og tekstmessig. Musikalsk legger MIMMI seg nå tett opp imot art-pop sjangeren. Tekstmessig foregår albumet i MIMMI sin drømmeverden, i en tilstand der det er uklart om hun er våken eller om hun drømmer. Hun begynner å stille spørsmål ved om det hun faktisk ser og opplever er virkeligheten (Platons hulelignelse).

På «Semper Eadem» levde hun som lenket, vendt mot en blank vegg med virkeligheten avspeilet som skygger på veggen. På «Titanic» står MIMMI nok en gang overfor mange av de samme problemene, men nå med ny forståelse og nye forutsetninger. Hun må også denne gangen forstå, håndtere og ikke minst leve med sine egne valg om å bryte ut av egen identitet og stereotyp i sin søken etter hvor hun hører hjemme og sin konstante lengsel etter kjærlighet.

Vi har snakket med MIMMI om det nye albumet og har utfordret henne til å sette sammen sin egen 20+5 spilleliste. Intervjuet kan du lese under musikkvideoen.

MIMMI – Mask (Subsonic Society 2022)

Gratulerer med utgivelsen av albumet «Titanic»! Fortell oss om prosessen din fra idé og spe begynnelse til ferdig plate? Hva har vært mest givende i løpet av alt arbeidet, og hva står igjen som aller mest utfordrende?



Tusen takk. Jeg drømte veldig mye under pandemien og det var sånn jeg oppdaget konseptet til den nye platen, det skulle være drømmeland og basert på drømmene mine. «Titanic» er del to av en triologi hvor «Semper Eadem» var den første. Triologien har tre lag av historie. Det øverste laget er Platons hulelignelse, laget under der er konseptene som for eksempel dronning Elisabeth 1, renessansen og drømmer, det innerste laget er min personlige reise og søken. Da jeg skrev på Titanic så var jeg for det meste inne og hjemme i egen leilighet. Mye alene. Musikken bærer preg av dette, at jeg ikke kunne rope eller lage mye bråk for naboene. Når jeg tenker tilbake så var det virkelig timevis hjemme hvor virkelighet og drøm var lett og forveksle. En rar tid. Etter hvert så gikk jeg i studio med Vegard og produserte musikken videre med han. For meg var konseptet og musikkens verden ganske klar så det gjaldt bare å lage den. Det mest givende med det hele var å skrive så assosiativt og fritt, at det å bruke drømmenes regler når man skriver er veldig frigjørende. Det mest utfordrende var å lage drømmeverdenen så autentisk som mulig, at det ikke bare ble en påstand.

Hva skiller «Titanic» musikalsk fra dine øvrige album, og hva vil du si er ditt musikalske hoved-kjennetegn som artist?

«Titanic» er mer lavmælt og tilbakeholdent. «Storm» som jeg skrev i 2013 er et stille album, men «Titanic» er mer bevist på at det er det. Det er et virkemiddel som bevisst brukes for å skape kontrasten i mye av vokalen i forhold til arrangementet rundt. Musikalsk så vil jeg si at det som kjennetegner meg er at jeg blander en del sjangre, men man kommer ikke bort fra at det er pop i bunn og grunn. Musikken er også bygget rundt vokalen og liker å tøye grensene.

Mimmis «Titanic» sprenger seg fram blant årets sterkeste album

Mode Steinkjer, Dagsavisen

En vanskelig (men interessant) øvelse; hvilke låter fra albumet setter du ekstra høyt, er du ekstra fornøyd med og føler du gjenspeiler prosjektet slik du så det for deg best mulig?

Jeg liker godt «Everybody Else». Det var en låt jeg hadde bestemt meg for at skulle vare i 8 minutt før jeg lagde den, og det skulle oppleves som en liten reise i seg selv. Jeg føler den låten gjenspeiler prosjektet godt. «Mask» liker jeg også fordi den er så ærlig og skiller seg ut med en veldig direkte tekst i forhold til en del av de andre.

Har du opplevd skrivesperre i løpet av albumprosessen, og har du eventuelt et godt tips for hvordan man kommer seg ut av det?


Jeg opplevde ikke skrivesperre under albumprosessen, i alle fall ikke en nevneverdig en. Hvis jeg kjente at jeg ikke var inspirert så bare lot jeg det være og prøvde heller å oppleve noe som inspirerte meg. Lese masse, høre på masse ny musikk, eller se en film – men jeg har opplevd skrivesperre! Det var noen år siden jeg hadde det, og det var i en periode mellom «Storm» og «Semper Eadem». Det handlet vel mer om at jeg følte jeg måtte lete etter et riktig sound, lete etter noe riktig og det stoppet meg. Da jeg slapp taket og ble mer fri og bare skrev det som kom så slet jeg mye mindre med det.

Dine album er heftig kritikerrost, hvordan påvirker dette dine forventninger inn mot nytt albumslipp? Hvordan takler du all rosen på et personlig nivå?


Jeg har fått noen veldig fine nominasjoner, og det er virkelig hyggelig. Nå skal jeg være helt ærlig her. Helt siden jeg var liten har jeg fått mye ros for stemmen fordi den hørtes lik ut som Whitney Houston og de store sangerne der. Så jeg vokste opp med mye ros og håp på at jeg skulle bli en stor stjerne. Det påvirket meg veldig mye og la masse press på meg selv, men så vokste jeg opp, jeg sluttet å synge cover av disse artistene og skrev musikk selv. Det var mange som hadde meninger om dette fordi den musikken jeg slapp var langt fra hva folk hadde forventet. Det var noe der som frigjorde meg da. Det er superhyggelig med ros men det eier meg ikke fordi jeg vil nok alltid skuffe noen uansett. Så for å svare på spørsmålet ditt så har jeg jobbet mye med og ikke innfri forventinger og nå har jeg kommet dit hvor jeg føler at folk aksepterer det mer. Jeg var spent på anmeldelser for albumet, men det ødelegger ikke alt hvis jeg får slakt. Det er bare utrolig hyggelig når noen liker det og responderer på musikken. Misforstå meg rett, jeg kan ha dårlige dager hvor jeg tviler på meg selv men det er ikke på grunn av en dårlig anmeldelse . Jeg blir bare hoppende glad om jeg har nådd noen som har forstått musikken, fordi det er det det handler om. Musikken er ikke dårlig. Det må være lov og si. Så jeg tar til meg det positive og kaster det negative. På dager hvor det negative tar meg snakker jeg med venner og familie og de som tror på meg og løftes opp igjen.

(Intervjuet fortsetter under musikkvideoen)

MIMMI – Tonight (Subsonic Society 2022)

Hva vil du trekke frem som det artistiske høydepunktet i karrieren så langt?



Oi, dette er interessant. Hvis du hører på det nye albumet mitt og lytter til «A Call» så føler jeg at svaret på spørsmålet ditt ligger der. Men jeg skal ikke være vanskelig, høydepunkt så langt er vanskelig å si men noe som jeg synes er kjempegøy er at «Semper Eadem» (mitt forrige album) skal få bli teaterkonsert på hovedscenen på Det Norske Teatret med premiere 14. januar 2023!

I din 20+5 spilleliste rydder du plass til 2 sanger signert Lisa Skoglund; fortell oss om ditt forhold til hennes musikk og hvorfor den treffer deg så hardt?


Lisa Skoglund skriver vakre tekster og låten «Murmansk» har jeg forelsket meg i. Veldig varmt sound og stemmen hennes er ulik mange andre. Hun er en artist som jobber veldig hardt og jeg er veldig spent på det nye albumet som kommer til neste år. Musikken treffer meg fordi hun har en nerve i musikken sin som får meg til å lytte på det i timevis.

Spillelisten gir inntrykk av at du er ganske åpen sjangermessig. Allikevel er det en låt som skiller seg noe ut fra resten; Linni´s «Barakuda». Hvordan vil du selv beskrive egen musikksmak og hva er det med «Barakuda» som gjør at den fortjener en plass på listen?


«Barakuda» er bra hvis du vil danse. Jeg elsker å danse og jeg kom på denne låten da jeg tenkte på bra norsk musikk å danse til. Jeg synes det var så vanskelig å lage en liste med bare 20 låter, men det er også spennende, da må man koke ting ned. Det stemmer, jeg lytter på veldig mye forskjellig. Alt fra pop til punk og norske 50-talls låter. Glemte helt å legge til en av dem der.

Hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?

Rå sushi laks med soya, chili og vårløk med hemmelig tilbehør som jeg kun vil avsløre til de som kommer på besøk for å smake på det!

Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?

Jonas Alaska fordi han er en helt fantastisk musiker. Liker godt at han også tør å lage musikk som ikke forventes av han. Han kom ut med en skikkelig pop danselåt for ikke så lenge siden. Stemmen, tekstene og det at han tydelig har noe på hjerte som artist.

en slags uforutsigbar avantgarde-kunstpop som Mimmi iscenesetter med teatralsk storhet

Ullrich Maurer, Gaestliste.de

Hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller hentet inspirasjon fra?



Jeg må innrømme at jeg hører mye på engelske artister men i fjor så var Jonas Alaska faktisk den artisten jeg hørte på mest av alle i følge Spotify. Hørt mye på No. 4 også! Sebastian Zalo har jeg hørt en del på. Sikkert flere også, men det er de nevnte her som faller ned i hodet på meg.

Hvilket dyr skremmer deg mest?



Mennesker.

Hvilken lukt synes du er mest motbydelig, og hvilken lukt liker du best?



Nå skal du høre. Den lukten når du sitter på trikken og en person setter seg ved siden av deg og du kan lukte magen/tarmene deres ut i fra munnen deres. En enormt sterk lukt. Jeg liker lukten av stekt hvitløk.

Hvilken film eller bok skulle du helst sett at folk ser/leser?



Se «Berfore Sunrise» triologien av Richard Linklater. Det er de filmene som inspirerte meg til å lage en trioiogi. Låten «Stranger» er en direkte inspirasjon fra den filmen.

Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?



Herregud så vanskelig. Det får bli «Blackstar» av David Bowie da. Jeg forsvinner helt inni noe helt eget når jeg lytter på den låten. Den er så trist men samtidig veldig betryggende.

Sjanger

Curated Pop

Denne spillelisten samler det beste innen pop – fra fengende refrenger til sanger som fester seg i hodet. Utforsk både tidløse hits og nye artister som […]

Du liker kanskje også…