I samarbeid med Christoffer Simpson (Chris Holsten, Dagny) og Peter Michelsen (Donkeyboy) slapp nylig Vegard Skrede albumet, «Kjære Framtid» som er et viktig og dypt personlig album som har potensial til å hjelpe mange.
“Å komme nær folk er risikabelt» innleder Vegard. “En konsekvens av å ha opplevd overgrep i tidlig alder er at man bygger en usynlig mur rundt seg“.
Vegards mur står nå for fall, mørket skal belyses. Det innledende tittelsporet «Kjære Framtid» kan beskrives som begynnelsen på en personlig renselsesprosess, en introduksjon tonesatt av lavmælt gitar og piano, der teksten “tusen tause ord du må få sagt, dette har du venta på” forteller lytteren om hva som er i vente.
På «Kjære Framtid» er popfargene mer fremtredende enn på forgjengeren «Kjære Fortid» (2021), som på «Nå», et spor Vegard omtaler som de to albumenes røde tråd, det som knytter det hele sammen. Sakte bygges det opp mot låtens crescendo, der atmosfærisk synth og mørke droner underbygger en naken, nærmest selvutslettende tekst. «Jeg trenger deg nå, det trenger seg på» skaper en nesten harmdirrende nerve i det Karstein Grønneby på trommer pisker frem det massivt utløsende refrenget en siste gang.
Det er i spennet mellom popmusikkens ikke-unnskyldende og inkluderende åpenhet og rockens ville natur at Vegard Skrede kan fortelle sin historie, som på «VARSKO»; en intenst insisterende rockelåt som flørter med punken, eller «Min flyvende Hollender», der mareritt og gamle demoner nekter å gi slipp i en desperat, nærmest teatralsk hymne. På den andre siden av spekteret hører du den vakkert pulserende «Kjenn min storm», som med sine milde harmonier virker trøstende og oppbyggende, mens «Dager» er en pop-låt av det grandiose slaget; pakket inn i et intelligent arrangement og drevet fremover av et smittende hook fortelles en historie vi alle kan relatere oss til.
Det ektefølte, ærlige og sterke albumet, «Kjære Framtid» handler om å komme seg videre, om å forsone seg med fortiden sin uansett hvor mørk den er, og kanskje viktigst; å innse at fortiden uansett alltid vil være en del av deg.
“Jeg vil alltid bære med meg historien”, forteller Vegard. “Om jeg lukker igjen og stenger, vil alt gå til helvete. Så jeg velger å åpne opp, gjennom musikken. Det er modig å dele. Det er på tide at jeg tør å være sterk igjen.”
«Kjære Framtid» ble utgitt via eget label 5. mai. Tekst og melodier er skrevet av Vegard Skrede, og albumet er produsert av Christoffer Simpson, Peter Michelsen og Vegard Skrede. Albumslippet skal feires med releasekonsert lørdag 13. mai på Gamla i Oslo.
Vi tok en prat med Vegard om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med ditt tredje album, «Kjære Framtid». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse og hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til ditt forrige album «Kjære Fortid» som kom ut i 2021?
Tusen takk for det! Alle låtene for begge albumene ble skrevet i samme session – corona stengte alle muligheter og åpnet et hav av kreativitet og tid for min del. Mens «Kjære Fortid» hadde en rød tråd om å åpne seg opp, var det litt vanskeligere å skjønne hva jeg ville med «Kjære Framtid», fordi jeg var litt mindre «ferdig» med tematikken der. Stod på en måte midt oppe i det. Mens «Kjære Fortid» handlet om ting som har skjedd tidligere, handler «Kjære Framtid» om hva jeg trenger. Karstein Grønnesby bidrar med trommer på mange låter – han er også med live. Mens 5 av låtene er produsert sammen med Peter Michelsen (Donkeyboy) og Christoffer Simpson.
Din mur står nå for fall, og mørket skal belyses. Hvilke tanker har du rundt det og føles det skummelt?
Det føles ikke så skummelt å gi ut selve låtene, men jeg jobber som en hest med å ta tak i ting ordentlig denne gang og det er dritskummelt. Er liksom litt redd for hva jeg skal finne? Har levd med meg selv i 31 år, så er nok neppe en gigantisk plot twist jeg finner, men er på en måte likevel redd for hva jeg bærer på.
Tittelsporet «Kjære Framtid» kan beskrives som begynnelsen på en personlig renselsesprosess. Kan du fortelle litt om denne prosessen og hvordan det oppleves for deg?
Renselsesprosess er en ganske bra beskrivelse. Jeg har alltid vært en «hvorfor»-person. Hvorfor ble ting som de ble, hvorfor er jeg som jeg er, hvorfor har enkelte ting vært veldig vanskelig for meg. Prosessen blir derfor å finne dette hvorfor for min del. Selv om det betyr at jeg må dykke langt ned i gjørma. For å se fremover har jeg på en måte vært nødt til å finne ut av alt som ligger bak meg.
Albumet handler om å komme seg videre, forsone seg med fortiden sin uansett hvor mørk den er, og å innse at fortiden uansett alltid vil være en del av deg. Har du noen tips eller råd til andre i samme situasjon om hvordan de bør ta tak i dette og komme seg videre?
Første tipset mitt er først og fremst at det tar sykt lang tid. Om man opplever noe vanskelig i ung alder så er man ofte for ung til å skjønne omfanget. Det skjer mekanismer i kroppen som kanskje har som formål å beskytte der og da, men som man tar med seg langt inn i voksenlivet og som bare blir saboterende etter hvert. For min del har det vært som å lære å gi meg selv en klem. Det kan være vanskelig å få til selv, så å gå til psykolog er vel det mest obvious tipset. Det er noe veldig mange kunne hatt godt av.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg tenker veldig «start til slutt» på album. Jeg vil fortelle noe gjennom stemninger, fra hvor man starter til hvor man går og hvor man ender opp. Jeg synes platen høres større ut enn noen gang. Låten «Min Flyvende Hollender» har et kult dramatisk lydbilde, som er det nærmeste jeg har kommet teatralsk. Det kan være en sound jeg utforsker på fremtidige låter.
Du har uttalt; Jeg vil alltid bære med meg historien og om jeg lukker igjen og stenger, vil alt gå til helvete. Så jeg velger å åpne opp, gjennom musikken. Det er modig å dele. Det er på tide at jeg tør å være sterk igjen. Hva legger du i denne uttalelsen, hvordan bearbeider man et slikt traume som du har vært i gjennom, og hvilke konsekvenser har dette fått for deg?
Musikken har nok vært en redning i stor grad for min del. Veldig mange av låtene jeg har skrevet har dreid seg om de samme tingene. Jeg tror det er derfor jeg begynte å skrive musikk. En outlet for alt jeg aldri hadde snakket om. Før syntes jeg ordet «traume» var litt for dramatisk og ville ikke bruke det, men det er jo nettopp det jeg har. For min del har det lagt mest sperrer på relasjoner. Har ikke turt å komme ordentlig inn på folk, eller la folk komme ordentlig inn på meg. Det har nok vært vanskelig for både andre og for meg selv. Men et resultat er at jeg har følt meg en del ensom da. Heldigvis er det endret på nå i dag.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Sistelåten «Nå» er den beste vi har spilt inn så langt. Den betyr veldig mye tekstmessig, samtidig som jeg synes produksjonen er helt gull. Linjen; «Uansett hvor hardt du prøver vil det alltid være en del av deg» er den teksten som best oppsummerer alt det jeg skriver om i én setning. Jeg er en sucker for ganske ambient og rolige greier, så «Kjenn Min Storm» er også en låt jeg har blitt ekstra glad i. Denne er egenprodusert og står igjen som en låt jeg er veldig stolt av.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Musikken jeg lager har ganske sprik i sjangre. Det kan være rock, singer/songwriter, ambience, punk, pop. Jeg har en veldig variert musikksmak, så jeg tror det vises i musikken jeg lager. Det som syr alt sammen er tekster. Det ligger mye tanke bak hva ting betyr og om man følger litt ekstra med så går det an å finne paralleller i tekstene på albumene «Kjære Fortid» og «Kjære Framtid». Spoiler: For eksempel første låt på første album og siste låt på andre.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Det er veldig sårbart da. Det hjelper ofte ikke å legge ut kun god musikk i seg selv, ofte er det en helhetspakke med sosiale medier, image og timing. Det er en kode jeg selv synes er vanskelig å knekke. Men det handler bare om å gi litt faen og hoppe i det. Legge ut det man selv vil, uten å bry seg om likes, kommentarer, sammenligning osv. Om man gjør sin greie live og finner sin greie og TØR å gjøre sin greie så skinner det gjennom.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og musiker og er du en uredd type?
Jeg har aktivt valgt å være uredd tidligere ved å gjøre litt uvanlige ting, som å ringe på hos fremmede for å spille minikonsert i stua deres. Har også et bevisst forhold til at jeg MÅ tørre det jeg drømmer om. Om jeg vil få folk med på allsang så kan jeg ikke stå der og vente på at det skjer. Da må jeg tvinge folk til å åpne kjeften. Så jeg tør litt mer for hver gang jeg spiller live og til slutt tør jeg kanskje å stå naken der oppe, sånn som han i «Love Actually».
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Haha, jeg er skrudd sånn at jeg husker best når jeg driter meg ut. Har for eksempel glemt å sette i jack-kabelen på elgitaren da vi startet en låt. En annen gang så spilte bandet en lang intro, før alle stoppet og elgitaren skulle spille for seg selv. Da hadde jeg glemt å ta av capo og det ble helt feil toneart. Milad på gitar og Karstein på trommer lo av meg. Good times.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Jeg splittet et kjærestepar en gang. Det var i en periode hvor jeg ringte på hos fremmede for å spille minikonsert. Snakket med en fyr over calling-anlegget, som slapp meg inn og ville jeg skulle komme inn og spille noen låter. Men da jeg var på vei opp trappen møtte han meg og sa at det ikke gikk allikevel siden dama hans ikke hadde lyst. 10 minutter senere møtte jeg han på gata. «Ja, da ble det slutt gitt,» sa han. De hadde begynt å krangle så heftig at de gjorde det slutt. Tror kanskje jeg gjorde dem en tjeneste.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en fyr med mange ideer og prosjekter i hodet til enhver tid. Emosjonell, ganske nerd, liker for eksempel både fantasy og spilling. Ser lite serier fordi jeg føler jeg sløser bort tid om det blir for ofte. Mange sier jeg er rar. Jeg er på et ekstremt bra sted nå med samboer og datteren min.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Setter ekstra stor pris på at jeg fortsatt holder på og lager låter og album. Mange gir seg etter hvert. Jeg fortsetter fordi jeg elsker å lage nye låter og av og til kommer det en gem som jeg bare MÅ spille inn.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Skalldyr er magisk. Skalldyrsaften med reker, krabbe, godt brød, majones og kanskje hvitvin. Da er jeg solgt.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
Jeg setter på «Gladiator» i ny og ne for å gråte meg tom. Ellers burde folk lese «Stormlight Archives». Fantasy på sitt aller, aller beste. TENK at folk sier fantasy er for barn? Bokbransjen er så rar, mange vil heller lese om krim, utroskap og lemlestelse. Det er så mye krim der ute at jeg blir matt.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg drømmer om Rockefeller. Det hadde vært kjempegøy – med konfetti og pyro.
En scene som har overrasket meg må være MIR. Ikke på grunn av scenen, men det var der jeg følte vi fant et liveuttrykk som funket.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
De første sjangrene jeg ramlet inn i var rap og rock fra 2000-tallet. Eminem, Sum 41, Green Day. Limp Bizkit haha! Kan fortsatt høre på noen bangers fra den tiden. På ungdomsskolen kom «The Black Parade» av My Chemical Romance ut. Jeg turte ikke å like det på den tiden, men det er nå i dag mitt personlige favorittalbum.
Den 13. mai har du releasekonsert på Gamla i Oslo. Kan du fortelle litt om denne kvelden og hva publikum kan forvente seg på en konsert med deg?
Vi spiller en god blanding av nytt album og tidligere utgitte låter. Liker å dele konserten opp i sekvenser, fra mørk energi, til partysekvens, til sucker punch av emosjoner i magen og til episk avslutning. Kan love småteatralske elementer, allsang og stagedive.
Hvilke andre musikalske planer har du for 2023?
Vi spiller som sagt gig 13. mai og utover det har jeg masse nytt materiale som jeg har lyst til å spille inn. Er litt usikker per nå om det går rett til innspilling av dette eller om vi fokuserer litt live.