Streaming skulle forenkle underholdning. I stedet har det skapt en fragmentert jungel av kostnader og frustrasjon. Nå søker publikum tilbake til snarveiene.
Streaming skulle frigjøre publikum og åpne døren til rimelig, grenseløs underholdning. I stedet har vi fått en jungel av abonnementer, skyhøye priser og et eksploderende marked for piratkopiering. Var løftet om “alt, enkelt, billig” bare en illusjon?
Da Netflix og Spotify først gjorde sitt inntog på det globale markedet, føltes det som en digital revolusjon. Streaming lovet oss det kabel-TV og fysiske medier aldri helt klarte: enkelhet, ubegrenset tilgang og en overkommelig pris. Ti år senere står vi midt i en uventet realitetsorientering. Streaminglandskapet har utviklet seg til en fragmentert, kostbar og komplisert jungel. Var vi naive som trodde på det opprinnelige løftet?
Netflix, Disney+, HBO Max, Apple TV+, Amazon Prime, Paramount+… listen fortsetter i det uendelige. Det som startet som en drøm om ett sted å finne all verdens underholdning, har blitt et mareritt av abonnementer, eksklusiviteter og innhold som forsvinner. Kostnadene har eksplodert, og mange brukere sitter igjen med månedlige regninger som overgår tidligere kabel-TV-abonnementer.
Samtidig vokser piratvirksomheten igjen. MUSO rapporterte en økning i globale besøk til piratnettsteder både i 2022 og 2023, med TV-innhold som den mest populære kategorien, etterfulgt av film. Akamai viser i sine rapporter en tilsvarende trend, der angrep og piratkopiering mot medieselskaper øker. Fragmentert innhold, eksklusive avtaler og økte kostnader driver brukere mot ulovlige alternativer.
Konsekvensene er tydelige: piratkopiering, som tidligere var på vei ned, har gjenoppstått med full kraft. En undersøkelse fra PCMag viser at piratkopiering har økt med 36 prosent siden 2020. Fragmentert innhold og stigende kostnader driver frustrerte brukere tilbake til ulovlige alternativer. Tall fra Cordcutting avslører at en tredjedel av amerikanske voksne innrømmer å ha piratkopiert filmer og serier det siste året. Dette gjelder spesielt unge voksne, med Gen Z og millennials i spissen.
Denne trenden rammer ikke bare film og TV. Musikkbransjen sliter også. Ifølge IFPI bruker 29 % av verdens musikklyttere ulovlige eller uautoriserte metoder for å få tilgang til musikk, og stream-ripping fra YouTube dominerer. Selv om streaming har gitt bransjen ny vekst, representerer ulovlig nedlasting og ripping fortsatt betydelige tap for artister og låtskrivere.
Spillbransjen følger hakk i hæl. Strenge DRM-løsninger, som skulle hindre piratkopiering, driver i realiteten noen frustrerte brukere over i piratmarkedet. Spesielt på PC, der over 35 % av brukerne globalt innrømmer piratkopiering. DRM-ordninger som svekker spillopplevelsen, skaper ofte mer frustrasjon enn lojalitet.
Men piratkopiering er bare toppen av isfjellet. Bak det hele skjuler det seg et større strukturelt problem: streaming fjernet mange av de gamle barrierene i næringskjedene, som fysisk distribusjon, produksjonskostnader og butikkledd. Dette burde i teorien ha gjort underholdning både billigere og mer tilgjengelig. Likevel viser ferske tall fra Bank of America at husholdningenes utgifter til strømmetjenester har økt med 70 prosent siden 2021, drevet av abonnementstakking, prisøkninger og fragmentering. Antallet strømmetjenester en gjennomsnittlig husholdning abonnerer på har økt kraftig, og “churn” (hvor brukere hopper mellom tjenester) er blitt en ny normal.
Samtidig ser vi en annen, mørkere konsekvens: illegal IPTV. Piratstrømmetjenester har eksplodert internasjonalt. Et stort nettverk avslørt av italienske myndigheter tilbød hele 22 millioner europeere ulovlig tilgang til strømmeinnhold og genererte alene tre milliarder euro i året, med skader på over ti milliarder euro for legitime aktører, ifølge Europol.
Ifølge en EUIPO-rapport er ulovlig IPTV en av de raskest voksende formene for piratvirksomhet i EU, spesielt drevet av etterspørselen etter live sport. Sport er ekstremt følsomt for fragmentering: Premier League har investert tungt i anti-piratvirksomhet, men høye abonnementspriser og eksklusivitetsavtaler driver fortsatt brukere mot ulovlige alternativer. En analyse fra Synamedia/Ampere estimerte at sportsindustrien globalt taper opp mot 28 milliarder dollar årlig på piratkopiering.
Hvorfor? Fordi folk er lei.
Når utgiftene til strømmetjenester sprenger budsjettet, når favorittserier forsvinner bak nye betalingsmurer, når opplevelsen blir mer komplisert enn noen gang, leter folk etter enklere, billigere løsninger – lovlige eller ikke. Illegal IPTV tilbyr ofte tusenvis av kanaler, sport, film og serier fra alle plattformer i én brukervennlig løsning, en brutal kontrast til det fragmenterte lovlige tilbudet.
Så hva gikk galt? Fragmenteringen og eksklusivitetspolitikken har ødelagt det opprinnelige streaming-løftet. Forbrukerne opplever abonnementstretthet, hvor summen av mange små beløp plutselig ikke er så små lenger. Da tjenester som Netflix begynte å fjerne populært innhold som tidligere var tilgjengelig, oppsto irritasjon og nye former for piratvirksomhet som reaksjon.
Bransjene må revurdere sine strategier dersom streaming som modell skal overleve og blomstre. Noen peker på løsninger som mer brukervennlige aggregatorer, pakkeløsninger og rimeligere eller reklamefinansierte alternativer. Men klarer bransjene å snu?
Film, TV, musikk og spill, alle de kreative bransjene som en gang satte sin lit til streamingens løfter, står nå ved et veiskille. Når publikum føler at de blir melket i stedet for betjent, når prisene stiger uten tilsvarende verdiøkning, og når opplevelsen blir mer forvirrende enn tilgjengelig, begynner tilliten å slå sprekker.
Det som en gang var en revolusjon, kan ende som et opprør. Ikke bare i form av økende piratkopiering, men aller viktigst:
i form av et publikum som i økende grad oppfatter ulovlige alternativer som mer rettferdige enn de lovlige.
Når betalingsmurene blir høyere og innhold flyttes bak stadig flere abonnementer, mister ikke bare strømmetjenestene brukere, de mister legitimitet. Hvis bransjene ønsker å overleve og blomstre i den digitale virkeligheten, må de gjenopprette den tilliten som en gang gjorde streaming til en suksess:
Enkel tilgang. Rimelige priser. Respekt for publikums intelligens og lommebok.
Ellers risikerer de å fremprovosere en situasjon der publikum ikke lenger ser ulovlige alternativer som et problem, men som en nødvendig motvekt.
Var vi naive da vi trodde streaming kunne være både rimelig, tilgjengelig og bærekraftig? At bransjene skulle forstå at Napster og The Pirate Bay ikke oppstod i et vakuum og ta signalene fra publikum seriøst? Kanskje.
Men håpet er ikke ute ennå. Fremtiden ligger i hendene på kreative næringer som må gjenopprette tilliten hos publikum, på tvers av internasjonale barrierer og kunstneriske skillelinjer, og som må forstå at enkelhet og rimelighet aldri burde vært kompromittert.
Ellers risikerer streaming å bli det fenomenet det først skulle bekjempe: en frustrerende, dyr og utilgjengelig opplevelse.