V. Christie er aliaset til Vebjørn Christie, en ung og talentfull norsk DJ og musikkprodusent fra Asker som for tiden studerer musikkteknologi på NTNU i Trondheim. Han begynte å eksperimentere med musikkproduksjon da han gikk på barneskolen, og har siden den gang jobbet kontinuerlig med å utvikle sounden sin.
Glitrende arpeggiatorer , trommeslag og drømmende lydlandskap er kjente elementer i hans signaturlyd, som blander sjangre som Future Bass, Hybrid Trap, House og Pop sammen.
På debutalbumet «Voices» som han nylig slapp har V. Christies mål vært å vike fra pop, og produsere en mer eksperimentell samling av lyder som er tro mot han selv. Albumet er 100 % produsert, mikset og mastret av Christie selv, og er ment å være en lyttende opplevelse av stemmene og lydene han føler seg mest knyttet til.
Granulære synths, glitchy og oppkuttede vokaler, off-beat trommer og lekne, automatiserte effekter er noen av hovedingrediensene til lyden av «Voices».
Vi tok en prat med han om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Voices». Kan du fortelle litt om arbeidsprosessen rundt det?
Tusen hjertelig takk! Sommeren 2020 hadde jeg begynt å gå lei av musikken som jeg selv hadde produsert så langt – jeg synes rett og slett at mye av musikken var litt vel pop-orientert og lite eksperimentell. Dette førte til at jeg bestemte meg for å lage akkurat hva jeg følte for å lage, i stedet for å bekymre meg for å ikke bli spilt på topplister og radio. Ved å basere produksjonene mine på dette prinsippet føler jeg at jeg har klart å legge langt mer sjel og personlighet i låtene mine enn noen gang før, og jeg føler endelig at jeg har låter å være ordentlig stolt av. Absolutt alt på albumet er produsert, mikset og mastret på egen hånd. Jeg ønsket at dette skulle være et prosjekt som kun reflekterer over hva jeg selv har jobbet med det siste året. Albumcoveret er det eneste jeg ikke har gjort selv, det ble designet av en kompis, Andreas Nygård, som er en kjempeflink visuell kunstner.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Albumet lener seg sterkt på granulær syntese, en lydsyntesemetode som opererer på mikrolydens tidsskala. Denne teknikken tillater brukeren å produsere svært eksperimentelle chops og pads ut av tilfeldige samples og lydfiler, noe som kan høres gjennom store deler av albumet. Spesielt på låten «Restart» er den granulære syntesen fremtredende, nesten alt man hører av synths og pads er granulerte vokaler choppet opp på en spenstig måte.
Jeg har også arrangert albumet slik at de fleste låtene glir over i hverandre, og slik at store deler av albumet føles som en medley. Dette er for å gi albumet en helhetlig og sammenhengende følelse.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Denne platen handler om å ikke følge strømmen, men heller å lage det man føler seg mest knyttet til. Jeg ønsker å ta med lytterne på en tur gjennom hva slags lyder jeg har lekt meg med det siste året, og at de skal høre hva slags stil jeg har utviklet.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Jeg er nok spesielt glad i «Minute», siden dette var den første av låtene på albumet som ble produsert. Etter den ble sluppet som single ble den lagt til i et par offisielle Spotify-lister, og begynte å streame svært bra. Det å se at de mer eksperimentelle låtene mine også kunne klare å slå an ga meg en stor boost, og inspirerte meg i høy grad til å fortsette med albumet.
Hva føler du er det spesielle i V. Christie sitt musikalske univers?
Jeg prøver å balansere lyden min mellom å være eksperimentell og fengende samtidig. Jeg prøver alltid å gjøre lyden min så unik og spennende som mulig uten å gjøre den for «rar», det skal fortsatt være mulig å danse og vibe til den på en klubb. Jeg synes flere av låtene på albumet har klart å opprettholde denne balansen, noe jeg mener er viktig for at låtene skal være interessante å lytte til.
Hva slags utstyr foretrekker du å bruke til å produsere, og hvilken VST (instrument eller effekt) vil du beskrive som essensiell i dine produksjoner?
Av hardware benytter jeg meg kun av laptop og MIDI-keyboard. Jeg har brukt FL Studio i mange år nå, og inni DAW-et har jeg flere fantastiske plugins som jeg benytter meg av for å lage musikk; av instrument-VSTs er nok de viktigste Quanta, Serum og Sylenth1, og av effekter liker jeg spesielt godt CamelCrusher, Crystallizer, Decapitator, EchoBode, OTT, Portal, soothe2 og Valhalla-effektene – og så klart Ozone 9 til mastering.
Hva er din sterkeste side som artist/produsent og er du en uredd type?
Jeg vil si at min sterkeste side som produsent er mitt ønske om å prøve ut nye ting med musikken og utvikle meg fritt. Jeg prøver å styre unna å lage for «A4» musikk, og er mer interessert i å tøye musikalske grenser. Dette gjør også det til at jeg kan være ganske sjenert for å vise frem låtene mine fordi jeg alltid er litt bekymret for at jeg har lagd litt for «weird» musikk, men jeg har blitt mye flinkere til å være stolt av produksjonene mine det siste året. Jeg har fått mye støtte fra fans av denne sjangeren, og det hjelper veldig å vite at man har en liten og lojal fanbase som hjelper deg fremover.
Hvordan og når startet det for deg med musikk, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det ble sluppet utrolig mye bra elektronisk musikk tidlig på 2010-tallet, og jeg ble umiddelbart interessert i denne verdenen etter å ha hørt artister som Skrillex og Avicii, men det var først da jeg oppdaget Flume at jeg begynte å lage musikk som er i samme sjanger som den jeg produserer i dag.
Du er for tiden Musikkteknologi-student ved NTNU i Trondheim. Kan du fortelle litt om det og hvorfor du valgte å ta akkurat den retningen?
Etter videregående bestemte jeg meg for å satse fullt på musikk. Jeg tenkte at hvis jeg ikke går 100 % inn for å lykkes med musikken kan jeg heller ikke forvente at det kommer til å skje, og derfor valgte jeg Musikkteknologi! Det er et studium som gir meg en mye dypere og grundigere forståelse for de tekniske aspektene bak lydproduksjon og studioarbeid, noe som er svært nyttig for musikken som jeg jobber med. Vi har blant annet begynt å kode våre egne plugins. Likevel vil jeg nok si at det beste med å gå Musikkteknologi er å ha kommet inn i et så flott miljø av likesinnede studenter. Det er et stort mangfold av ulike sjangre og stiler i klassen, noe som gjør at vi alle lærer av hverandre.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en svært utadvendt kar som elsker matlaging, filmkveld med kollektivet mitt, kald øl og en god fest, gjerne med nye mennesker og høy musikk. Savner svært mye å kunne dra på klubber og festivaler, og jeg gleder meg veldig til å kunne dra på musikkturer til Amsterdam, Berlin og London når pandemien er over.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
En av de morsomste konsertene jeg har hatt var i Lillehammer. Det var ikke en stor forsamling, og jeg kjente ingen av publikum, men en av deltakerne kom opp og fortalte at det var det beste utvalget av musikk han noen gang hadde hørt på en konsert. Vi ble venner etter dette, og vi har fortsatt kontakt. Jeg har også hatt et par artige tilfeller av crowd control oppe fra scenen. Det er svært gøy å få et helt publikum til å danse og bevege seg synkront med musikken, det gir alltid god stemning.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
FLUME! Jeg mener at denne legendariske australske produsenten er den viktigste mannen Future Bass-sjangeren noen gang har hatt. Han finner alltid nye måter å tøye musikalske grenser og lage fengende musikk på. Jeg har også tatt mye inspirasjon fra Quiet Bison, Moore Kismet, Laxcity og Silou, som også tilhører dette musikkmiljøet.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg elsker jo elektronisk musikk, og synes derfor det er sinnsykt kult at den eksperimentelle duoen Fochs Koshka har begynt å etablere seg i det norske klubbmiljøet. Yakob og CASPR er også to utrolig dyktige elektroniske artister som har en svært unik og spennende tilnærming til produksjon. Hvis vi beveger oss vekk fra den elektroniske scenen er jeg utrolig glad i Tøyen Holding og Regnvær, to fantastiske grupper.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Her plukket jeg kun ut ting jeg selv liker å høre på. Flere av låtene er litt mer undergrunn enn det man vanligvis hører på radioen, og jeg vil derfor trekke dem litt ekstra frem!
Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Noe av det villeste så langt i karrieren min må være å ha nådd over en million avspillinger på musikken min, i tillegg til å ha vært på den norske viral-topplisten (Spotify) i Norge! For en gutt som startet karrieren sin med et stort ønske om å én dag nå mer enn 1000 avspillinger på en låt er dette utrolig kult.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Unge Chræssi! Den 8 år gamle rapperen fra Korsvoll har revolusjonert norsk rap. Farlig catchy greier.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Fredfades! Han har en helt unik produksjonsstil, med en perfekt balanse mellom old school klubb- og hiphopkultur, og moderne, nyskapende lydbilder, noe jeg synes er utrolig kult.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
På grunn av lockdowns har jeg fått mye tid til å sitte inne og produsere, noe som blant annet har ført til utgivelsen av «Voices», men jeg må si at jeg virkelig savner en god konsert, enten om jeg er på scenen eller blant publikum. Av musikalske prosjekter er det mye artig som skjer fremover! Etter at debutalbumet mitt har ligget ute en stund skal jeg slippe et remix-album av «Voices»! Jeg har fått kontakt med flere utrolig dyktige produsenter som snart skal gi nytt liv til skiven, og jeg gleder meg svært mye til å vise resten av verden dette prosjektet. Jeg har også et par remix-oppdrag jeg gjør for andre norske artister som kommer senere i år. I forrige intervju jeg gjorde med dere i 2019 lovet jeg å slippe mer klubbmusikk. Dette har dessverre ikke skjedd enda (whoops!), men jeg har fortsatt et håp om å begynne å produsere klassisk klubbmusikk igjen. Det siste året har jeg fått en enorm kjærlighet for old school house, jungle og garage, og jeg tror det hadde vært veldig kult å begynne å produsere denne typen musikk, muligens under et nytt alias. Det siste året har eksklusivt gått til å produsere musikk i «Voices»-stilen, så det hadde vært gøy å prøve noe nytt.