Fra første sekund på «Hurry Up Tomorrow» hinter The Weeknd om at dette kan være slutten på en æra. «All I have is my legacy… I’m all alone when it fades to black» synger han over synther som snart utvikler seg til en hyllest til 80-tallet. Det er en linje som føles typisk for Abel Tesfaye, en artist som alltid har lekt med ideen om selvdestruksjon, berømmelsens fallgruver og det evige spørsmålet, hva skjer etter at lyset slukkes?

Albumet er lansert med teasere som «The end is near» og uttalelser hvor Tesfaye selv antyder at dette er det siste kapittelet i hans historie som The Weeknd. Tidligere har han flørtet med tanken om å legge karakteren bak seg, spesielt på «Dawn FM», men denne gangen føles det mer definitivt. Eller er det bare nok en del av hans velkalkulerte utspill?