Photo: Julia Marie Naglestad

Unnveig Aas overbeviser nok en gang med et solid album

I 2017 slapp Unnveig Aas sitt debutalbum «Old Soul» til strålende kritikker. Tønsberg Blad, som ga platen terningkast 6, uttalte at: «Det finnes musikk du rett og slett bare har lyst til å slå armene dine rundt og holde hardt inntil hjertet ditt».

Nå følger Unnveig Aas opp med albumet «Young Heart», som hun slapp fredag 15. november, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. Alle låtene er skrevet av Unnveig Aas selv, og produsert av Unnveig Aas og Kenneth Ishak.

Unnveig Aas, som også er forfatter og har gitt ut to diktsamlinger, skriver poetiske og såre tekster som med hennes nydelige stemme fremføres på en ektefølt måte. Hennes stemme er både sår og kraftfull på samme tid og som treffer lytterne midt i hjertet. Musikken er satt sammen av elementer fra alt i fra country, pop, singer/songwriter til rock. Hvis vi skal trekke frem låter fra albumet utenom tittelsporet vil det være to av albumets absolutte perler; «Darkness Descends» og «If i Could Write That Song», men jevnt over er dette et solid og veldig fint album.

Unnveig Aas har et imponerende band i ryggen, Roger Græsberg (gitarer), Morten Andreassen (bass), Alexander Lindbäck (trommer, perkusjon), Krister Skadsdammen (steel gitar). På innspillingen dukker det også opp flere gjesteartister, Ingeborg Knøsen, Stian Jørgen Sveen og Hanne Fjeldstad på kor, Kenneth Ishak (tangenter, kor og gitar), Ole-Henrik Moe (stryk) og Bendik Brænne (blås).

Vi tok en prat med Unnveig om det nye albumet, om dramatiske ting hun har opplevd på scenen, hvilken artist hun drømmer om å samarbeide med og planene videre fremover.

Gratulerer med ditt andre album, «Young Heart». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Takk for det. Nesten rett etter at jeg var ferdig med mitt forrige album skrev jeg låten «Young Heart», og jeg bestemte meg veldig tidlig for at det burde være tittelen på neste album. Tanken var å lage en lystigere plate, tekstmessig er jeg usikker på om jeg fikk til det, men mange av låtene er mer upbeat og føles friere. I studio har jeg med mitt faste backingband, Roger Græsberg (gitarer), Morten Andreassen (bass), Alexander Lindbäck (trommer) og Krister Skadsdammen (steelgitar), samt gjesteartister som Bendik Brænne (blås), Ole-Henrik Moe (stryk) og tre fete korister; Stian Jørgen Sveen fra Lucky Lips, Hanne Fjeldstad og Ingeborg Knøsen. I tillegg briljerer Kenneth Ishak med synther, gitarer og kor. Albumet er spilt inn i Snaxville i Skogbygda, i studio Observatoriet i Oslo og litt på øvingslokalet i Kongsvinger.

Låtene er jevnt over sjeldent gode og refrengsterke, med plenty av variasjon i takt, tone og humør – terningkast 5

Helge Skog, iTromsø

Hva er tematikken i dette albumet og hva ønsker du å formidle gjennom det?

Jeg satte meg som mål å prøve å skrive et album der jeg analyserer mine egne følelser, og ser på tidligere hendelser i retrospekt. Jeg skriver mye om tanker jeg helst ikke vil ha, om angst og å ikke føle seg god nok. Litt bitre tanker om ekskjærester ble det også plass til – ingen countryplate uten. Rett og slett følelser som føles barnslige, derav tittelen «Young Heart». Det er god terapi å skrive seg ut av dem.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

Albumet har et ganske variert lydbilde, mest sannsynlig fordi jeg har variert musikksmak. Det er kassegitardrevne countrylåter, lo-fi fingerspill, jazzinspirerte komp og mer elektriske og luftige indielåter. På forrige album var nesten alt planlagt på forhånd, omtrent ned til hver note og takt, på dette albumet ble mye til i studio og på øving med bandet. Det var deilig å slippe kontrollen litt.

Hva er det unike i ditt musikalske univers?

Jeg blander veldig mange inspirasjonskilder, som gjør at jeg beveger meg litt vekk fra tradisjoner i country, folk og singer/songwriter-musikken. Jeg vil bare låte som meg selv! Jeg er ikke en skolert musiker, og vet knapt hvilke akkorder jeg spiller. Alle låtene mine kommer fra improvisering og feel. Noen ganger føler jeg at mangelen på teoretisk musikkunnskap hindrer meg, men jeg hadde kanskje ikke hatt et like unikt sound med, så jeg får bare akseptere det.

Young Heart inneholder rett og slett 10 av de beste bitene fra konfekten Quality Street

Musikkbloggen.no.

Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?

Det kan variere litt fra dag til dag hvilken låt jeg er med fornøyd med, men jeg tror jeg vil gå for «Restless and Relentless». Med den føler jeg at jeg fikk sagt det jeg ville si; at jeg sjelden føler meg bra nok. Det er vanskelig å skrive en låt om tvil og angst uten å føle at det blir overdrevent sentimentalt og klagete, men jeg tror jeg fikk det til med denne (håper). I tillegg spiller bandet skikkelig digg og fint.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

I 2019 har jeg stort sett gjemt meg i studio og jobbet med albumet, men har også spilt på nye steder, der i blant Stavanger, Vikedal og Sokndal.

Hvem er Unnveig Aas, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er en jente dame på 28 år fra et sted som heter Holmestrand, i Vestfold. På barneskolen fikk jeg alltid synge solo i forestillinger, og gå i Luciatoget fordi min lærerinne Kari Lise synes jeg sang så fint. Jeg har ikke så veldig musikalsk bakgrunn, ingen store musikere i slekten å skryte av, men pappa spilte gitar, og hørte på mye god musikk, og mamma leste mye gode bøker og tok meg med på biblioteket. Jeg har likt å skrive historier og dikt så lenge jeg kan huske. Da jeg var tenåring startet jeg et band med venninner og spilte egne låter for publikum for første gang, og nå har jeg «Ukens album» hos NPS! På fritiden liker jeg å gå mobilfrie turer i skogen og å dulle med katten min, Lasse, som er en nydelig sibirkatt. Jeg er også veldig glad i å ta bilder. Har nettopp funnet frem noen analoge kameraer jeg har hatt liggende, og synes det er utrolig spennende å ta bilder med god gammeldags film.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive tekster, har du opplevd skrivesperre og hva gjør du i så fall for å komme ut av den?

Inspirasjonen kommer fra så mye, men i bunn og grunn springer det ut av egne erfaringer eller opplevelser. «November» på albumet er blant annet inspirert av noe min fetter sa en gang. Jeg har faktisk skrivesperre nå for tiden, og jeg pleier alltid å måtte ta en liten pause fra kreativt arbeid når jeg nettopp har avsluttet et større prosjekt. Det føles alltid litt håpløst å være i en slik modus, men jeg vet at det går over. Har ingen spesielle taktikker for å komme meg ut av det, egentlig, men ofte hjelper det å lese en god bok eller høre en god plate.

Denne knallgode platen anbefales på det aller varmeste, og det gjør også konsertene som Unnveig Aas gjør i Kongsvinger, Oslo, Sand og Drammen i løpet av november

Musikksjef Kristin Winsents, NRK P13

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Mitt største musikalske forbilde er Laura Marling. Jeg har mange andre også, men hun er på topp. Hun låter både gammeldags og moderne på samme tid (et sound jeg også gjerne vil oppnå), og ikke minst er hun en meget god gitarist og låtskriver. First Aid Kit har også betydd mye for meg som låtskriver. Da jeg begynte å fremføre låter alene, blant annet på åpen scene i Kroa i Bø (der jeg studerte), covret jeg en del av deres låter. På de tidlige utgivelsene sine hadde de veldig enkle akkorder, og det ga meg troen på at jeg, med begrensede gitarkunnskaper, kunne få til å lage noe bra selv. Jeg terpet også masse på å få til countryknekken i stemmen som Klara Söderberg har.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det er det! Har hørt masse på Signe Marie Rustads nye album, og det fortjener virkelig alle de gode omtalene det har fått. Samme med Louien sitt, utrolig digg produksjon. I tillegg har jeg nettopp oppdaget August Kann, som ga ut et veldig kult album tidligere i år, veldig kul folkpop. Det er nok de tre norske som går mest på repeat nå om dagen.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Å, det er ganske mye. Jeg synes det er ganske sprøtt at det kommer andre enn pappa på konsertene mine (fremmede folk!), og at jeg har klart å få til alt jeg har fått til. Begynner å bli litt mer vant til det nå da. Et veldig spesielt øyeblikk var å få møte og få kompliment for stemmen min av Judy Collins under Working Class Hero-festivalen i Drammen.

Kan du fortelle litt om en av dine beste/mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Dette er kanskje ikke det beste, men definitivt mest minnerike. En gang fikk jeg flere kraftige elektriske støt under en opptreden ute i regn. Jeg kom borti mikrofonen med leppen, og fikk et støt midt i fleisen. Det var skikkelig vondt, og jeg brøt ut i gråt PÅ SCENEN!!! Ingen i bandet fikk støt, fordi de hadde på SKO! Jeg spilte nemlig alltid barbeint eller i sokkene før. Jeg fikk på meg sko og gjennomførte konserten helt sjukt skjelven. Etterpå sa noen i publikum at de hadde sett at det stod gnister ut fra mikrofonen da jeg traff den. Jeg har nesten ikke tørt å stå på en scene uten sko etter dette. Det som er positivt med det er at jeg kan kjøpe meg kule støvletter til sceneantrekk og skrive av på skatten.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Jeg drømmer om å få synge med Sivert Høyem – for en magisk vokalist. Ellers hadde det vært utrolig kult å ha Ida Jenshus som produsent på mitt neste album, platene hennes skuffer aldri.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?

Jeg spiller The Sims 4 nesten hver kveld. Det er deilig å koble av med litt gaming på kveldene, hehe. Jeg har laget meg selv som sim. Hun er bestselgerforfatter, har seks barn og to katter. Så kan jeg innrede drømmehuset som jeg trolig ikke har råd til for musikerlønnen med det første.

Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?

Trænafestivalen hadde vært noe. Jeg drømmer om å besøke flere nye steder. Har spilt i både Trondheim, Tromsø og Hammerfest, men ikke mellom der.

Tidligere i år spilte jeg på Eia Grendehus, som er et bittelite hus i en sving i Sokndal. Det var ruskevær og vind, så gitaristen min og jeg hadde ikke så store forhåpninger om at så mange folk skulle orke å gå ut den kvelden. Men det ble fullt hus, og et musestille takknemlig publikum, samt veldig hyggelige og ryddige arrangører (det er viktig!). Det ble en av de hyggeligste konsertopplevelsene jeg har hatt. Jeg synes det er veldig fint å spille på litt utradisjonelle steder, og komme tett på publikum.

Hvilke planer har du videre i 2019 og 2020?

Nå i november skal jeg ha releasekonsert i Kongsvinger 22.11, samt på Krøsset i Oslo 27.11. Så skal jeg varme opp for Ida Jenshus i Odalen 28.11, og for både Ida og Claudia Scott i Drammen 29.11. Til vinteren/våren skal jeg besøke blant annet Kristiansand, Halden, Trondheim og Bergen. Har kjøpt meg en ny tom notatbok til nye låtideer.

Du liker kanskje også…