Etter å ha sluppet sin anerkjente EP «Mess» i slutten av 2017 slipper Tuvaband sin første fullengder i 2018. Den nye dobbeltsinglen «Horses» som ble sluppet fredag 6. april er den første smakebiten fra albumet, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Med over 20 millioner avspillinger på Spotify har Tuvaband er voksende fanskare over hele verden og nå er hun klar for å dra ut på en omfattende Europaturné med start i Amsterdam den 10. april.
Tuvaband startet som en duo i 2016 og er nå tilbake til å være et soloprojekt av musiker og låtskriver Tuva Hellum Marschhäuser. Hun leverer en mer upolert lyd enn tidligere, og Tuva beskriver «Horses» som enda en melankolsk låt fra Tuvaband, men med et kraftfullt uttrykk; litt mindre reverb og litt mer forvrengning. «Horses» ble mikset og mastret av Philip Shaw Bova (Feist). Tuvaband har tidligere utgitt musikk som har blitt sammenlignet med blant annet Bon Iver og Marika Hackman, og har mottatt støtte fra BBC Radio 1 som resulterte i de nå omtalte forestillingene på SXSW, Mirrors London, by:Larm og Klubbdagen på Øyafestivalen for å nevne noen få. Vi tok en prat med Tuva om blant annet den nye singlen og planene videre fremover.
Gratulerer med den fine singlen «Horses». Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
Tusen takk. Jeg starter alltid med tekst, og deretter prøver jeg å finne akkorder som er like triste som teksten. Så prøver jeg å synge teksten sammen med akkordene og lager en slags melodi med stemmen, og spiller inn. På tross av at det som spilles inn er en skisse, og jeg ikke har varmet opp stemmen, og kanskje til og med hadde i en snus i mens jeg sang; så syntes jeg ofte skissene høres mye mer interessant ut enn et perfekt og polert senere opptak.
Jeg ville at ”Horses” skulle ha gitar på tross av at skissen var med piano. Det som skiller denne gitaren fra tidligere gitar, var at jeg hadde en veldig tydelig idé om hva slags gitarspill jeg ønsket. Tøffere og med mer basslyd. Simon Would som fortsatt var en del av Tuvaband skulle spille gitar, og vi hørte på noen sanger som hadde det gitarspillet som jeg ønsket meg. Vi spilte først inn en preproduksjon eller kladd, og etter hvert den siste og polerte versjonen. Jeg likte både skissen på piano og preproduksjonsversjonen like godt, og ga likeså godt ut begge to.
Noen ganger når jeg leser nyheter, så tror jeg at jeg ubevisst forestiller meg hvordan det er å være på stedet jeg leser om som f.eks. et sted hvor det er krig. Plutselig ser jeg rundt meg og ut av vinduet hvor det er stille og fredelig, og da slår det meg hvor rart det er at det er fullstendig kaos og jævlig akkurat i det øyeblikket på et helt annet sted i verden. Jeg synes det er veldig rart at noen folk som jeg møter på vil diskutere om de synes mennesker som bor i et land hvor det er krig skal få opphold i Norge eller ikke. Det kan høres ut som at de sier at de får heller eventuelt dø enn å få tilflukt her, og da tenker jeg at jeg ikke har gjort noen ting for å fortjene å være i Norge noe mer enn andre. Sangen handler blant annet om det.
Hva er det spesielle i Tuvaband sitt musikalske univers?
Musikken er minimalistisk, hvor det er stemmen som lager melodier og har fritt spillerom til å bevege seg rundt omkring og gjøre mye. Med en gang det blir mange instrumenter og en tydelig melodi så tror jeg stemmen ikke kan bevege seg like fritt. Lyden er allerede, men skal også bli mye mer upolert og lite jålete. Tekstene står i kontrast til den rolige musikken. Jeg er ikke rolig inni meg når jeg skriver, fordi da er jeg enten provosert, sint eller oppgitt over noe – og det gjør meg rolig å skrive og synge.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det startet med karaoke i oppveksten, men etter hvert bare synging i dusjen. Jeg har skrevet engelske sangtekster siden jeg lærte meg engelsk på skolen, men ikke sunget det før jeg ble voksen. Jeg hadde et par gitar-timer i ungdomstiden, men syntes det var litt for kjedelig å øve for å bli bedre, så jeg sluttet med det. Da jeg studerte så spurte de jeg bodde i kollektiv med om jeg kunne begynne å synge i stedet for å plage dem med alle lydene jeg lagde, og de sendte meg til en gutt i klassen som drev med musikk. Etter en kveld med synging fant jeg ut at det å synge er det beste i hele verden. Da samlet jeg sammen tekstene mine og begynte å lage sanger med gitaren.
Hvem er Tuva og hva liker du å gjøre på fritiden?
For et år siden og alle år før det, så var jeg et menneske. Jeg hadde altfor mange interesser og var altfor sosial. Nå er jeg egentlig bare en musiker, som bare vil drive med musikk, og nesten bare prate om musikk, og er den minst sosiale personen jeg kjenner. Jeg er litt bekymret for meg selv, men samtidig så er jeg jo så utrolig lykkelig. Jeg er egentlig barnevernspedagog og har jobbet med enslige mindreårige flyktninger i flere år i 60 % stilling ved siden av musikken, men har fått permisjon for musikken og Berlin.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det har skjedd så mye på bare et år at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Festivaler i alt fra Norge til Austin i Texas (SXSW), oppvarming for Amanda Bergman, og veldig mange som har hørt musikken. Det har vært utrolig bra! De siste årene har en engelsk gitarist som heter Simon Would spilt sammen med meg i Tuvaband. I fjor høst begynte vi begge å innse at vi i løpet av året har utviklet hver vår smak for musikk i to forskjellige retninger, og at ingen av oss ville være helt fornøyd med musikken om vi skulle møtes på halvveien. Så da ble det naturlig at vi ikke fortsatte sammen – det er kanskje den største endringen som har skjedd med meg musikalsk.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist/band?
Det som har vært mest gøy har vært å spille på festivaler, også fordi man får være der før og etter at man har spilt for å høre på andre band. Jeg hadde jo aldri kunne være på så mange festivaler som i 2017 hvis det ikke hadde vært for at vi fikk spille der.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg har hørt overdrevent mye på “Reflection Of Youth” med Eera, og veldig mye på “Sunshine Crawlers” med Haunted Mansions. Jeg har hørt litt på Sassy 009. Pom Poko, Natalie Sandtorv og Heave Blood & Die har vært de jeg har likt best live av alle norske band i 2017. Jeg har alltid også likt Jon Olav Nilsen & Gjengen+Nordsjøen.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det var alltid Bon Iver’s første album, men nå har jeg det siste året egentlig forandret litt smak og lyst på hvordan musikken min skal høres ut. Når jeg har jobbet med albumet og lyd har jeg vært mer inspirert av musikk med mer distortion, rare lyder, høy white noise og lo-fi-lyd. Sangene på albumet er like rolige og minimalistiske som før, men med lyd som er mer vanlig i rock, punk og metal – selv om få kanskje vil være enige i det.
Jeg har kanskje vært litt inspirert av det siste albumet til Feist siden det kom ut. Spesielt produksjonen, på tross av at det nok er mye mer velprodusert enn det skal høres ut.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Vi spilte på en indiefestival i London, “Mirrors London”, hvor vi var litt bekymret for at det bare skulle komme fem personer som vi kjente. Plutselig så fylte hele rommet seg opp, og flere folk fikk ikke en gang komme opp trappen fordi det var fullt. Etter konserten skrev jeg min første autograf. Eller jeg skrev bare “Tuvaband” fordi jeg ikke hadde noen autograf. Det var en bra kveld.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jon Olav Nilsen og den nye eller gamle gjengen hans – og Haunted Mansion kanskje…
Utfordring: nevn 1 stk. norsk «guilty pleasure»?
Jeg har mange guilty pleasures, men jeg kommer faktisk ikke på noen norske. I Norge er det foreløpig litt sånn at jeg enten liker eller absolutt ikke liker musikken.
Hvilke andre musikalske planer har du og bandet ditt i 2018?
Nå skal Håkon Brunborg Kjenstad, Tobias Pfeil og jeg på turné i Europa som supportband for en tysk artist som heter Mogli. Etter det skal vi spille på The Great Escape og Berlin Midsommarfest, og så håper jeg at vi får spille minst en festival til før jeg gir ut et album etter sommeren. Deretter håper jeg at albumet gjør at resten av 2018 blir fylt opp med festivaler og mange flere fans som vil komme på konsert om jeg tør å prøve å fylle et stort sted som Parkteatret. Mulig det må vente til 2019, men jeg drømmer om det…
Turnédatoer:
10.04.18 Amsterdam (NL) • RE Bitterzoet*
12.04.18 The Lexington London (UK)*
14.04.18 Osnabrück • Rosenhof*
17.04.18 München • Freiheiz*
18.04.18 Wien • WUK*
20.04.18 Heidelberg • Karlstorbahnhof*
21.04.18 Zürich • Mascotte*
23.04.18 Freiburg • Waldsee*
25.04.18 Köln • Gloria*
26.04.18 Berlin • Columbia Theater*
27.04.18 Hamburg • Knust*
28.04.18 Kopenhagen (DK) • Musikcaféen*
18.05.18 The Great Escape, Brighton
12.06.18 Knust Acoustics, Hamburg
13.06.18 Kesselhaus Acoustics, Berlin
22.06.18 Berlin Midsommer festival, Berlin
11.08.18 Leipzig, Parkbühne*
21.08.18 Frankfurt, Palmengarten*
*supporting MOGLI
