Askjell Solstrand aka. Askjell er den usynlige lyd-magikeren bak stjerner som Aurora og Sigrid.
Allerede som 13-åring begynte han å produsere musikk og ble raskt tatt inn under vingene til MADE/Lydriket og er blitt en viktig brikke i mange artister sitt lyd-univers både nasjonalt og internasjonalt.
Nylig slapp han sitt neoklassiske mesterverk, «Everything will be ok» på GEMS. Debutalbumet er lyden av hans reise de siste årene og hans måte å uttrykke sin medfølelse og takknemlighet på til sin indre krets. Dette er et sterk og melodisk album med melankolske og vakre høydepunkter som «HEARTPOLICE» hvor Askjell selv står for vokalen, «Sofia» med både iris og AURORA på vokal, «fate came back to say everything will be ok», og ikke minst , «dear past i´ve seen the apocalypse and i wanna go home» med Emilie Nicolas på vokal.
Vi tok en prat med Askjell om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet «Everything will be ok». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse, og utdype hva som ligger bak valget av albumtittelen?
Tusen takk, hahaha. Jeg er kjent for å svare alt for mye når jeg først begynner å svare, og så begynner dere med – dette spørsmålet? Jeg skal gjøre så godt jeg kan å holde det noenlunde kort.
Prosessen er 1 stk. overarbeidet produsent og låtskriver (meg) som over flere år desperat har trengt å få utløp for egne følelser ved siden av en 200 % stilling som arbeidsnarkoman. Det er 1 stk. overarbeidet produsent og låtskriver (fremdeles meg) som har plukket opp andre sine historier og prøvd å løfte dem frem i lyset, fordi noen ting i livet fortjener å bli hørt – og man har et ansvar som medmenneske og privilegert hvit norsk kunstner å bruke sine ferdigheter og sin posisjon til å rope ut de viktige tingene i livet som ikke nødvendigvis blir hørt.
Min intense frykt for å ikke egentlig ha noe spennende nok liv eller en traumatisk nok barndom til å lage musikk om noe som helst har gjort at jeg er egentlig mest komfortabel med å fortelle andre sine historier, og det er mange spor på platen som bare er meg som prøver å sette pris på fascinerende mennesker jeg har møtt. Jeg lurte lenge på å kalle platen ‘this goes out to my friends’, men jo nærmere jeg kom et sluttprodukt – jo mer føltes det ut som et dypdykk i det å være menneske. en reise, som når alt kom til alt, skulle føles som et dypt, inderlig sukk. En trøst, og en liten stemme som sier at ting kommer til å gå fint når man virkelig ikke finner den stemmen selv. Denne platen tok alt for lang tid å lage, og alt for lang tid å slippe, men det faktum at jeg fremdeles står inne for alt, er helt fantastisk. Jeg er veldig stolt, og heldig som får lov til å gjøre dette.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Det er stort sett bare meg som gjør det som trengs for å skvise mest mulig følelser ut. Selvfølgelig er det preget av at jeg liker å trykke på tangenter, og det er på mitt søte snille kjære vakre piano at mesteparten av ting blir skrevet. Det er preget av hvilke musikere jeg har i min indre vennekrets og det er selvfølgelig bitte litt preget av at jeg utelukkende hørte på rock og metall i ungdomstiden min, og spilte altfor mye dataspill. Special shoutout til verdens beste Fredrik Svabø på gitar og Gudmund Guren på trommer, ikke mye plate uten de gutta der. Noe som også var veldig viktig for meg var at det skulle føles som et album, med overganger og en naturlig dynamisk kurve- Så det at det var nok variasjon mellom store orkestrale produksjoner, nerdete elektronisk IDM og stykker som bare var et lite knirkete piano var kjempeviktig for meg. Det å snike inn små vokalsamples, spoken word-ting, snutter fra filmer osv. også synes jeg var viktig for å holde et stort sett instrumentalt album litt mer lyttervennlig. Mennesker liker menneskestemmer – rart med det.
Doldis stiger fram, terningkast 5/6
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Jeg skrev jo selvfølgelig altfor mye på første spørsmål fordi jeg er nerd, så har sikkert dekket dette spørsmålet litt også – men jeg kan utdype litt til. Når musikk er en så enorm del av hvem jeg er og hva jeg gjør, så er det utrolig vanskelig å skille det fra ‘livet’ mitt – det gjør at platen på mange måter bare blir et lite vindu inn i hvem jeg er og hva jeg står for, og hvordan de siste 3-4 årene har formet meg musikalsk, men aller mest som menneske. Jeg føler at jeg oppsummerte en del av det bra i et engelsk presseskriv jeg begynte på:
I want this album to be life-changing, a sonic catharsis, a long needed purification, the gateway drug to hard nihilism, dream shattering but also the first tool you pick up to rebuild everything better than you first envisioned it. (…) this album is me overcoming the ingrained toxic masculine urge to not share my emotions, it’s me lending my voice to tell other people’s stories that otherwise wouldn’t have been heard. (…) maybe it will wake up something in someone out there. motivate them to give life another try. get them to shed their skin and move on. give someone the tiny little voice they can’t find themselves, that says everything will be ok.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Alle, eller så hadde de ikke vært med.
Du er den usynlige lyd-magikeren bak stjerner som Aurora og Sigrid, og du har blitt en viktig brikke i mange artister sitt lyd-univers både nasjonalt og internasjonalt. Hvordan henter du frem din kreativitet og jobber mot det musikalske uttrykket for de ulike musikalske prosjektene som du er involvert i?
Ved å kommunisere, lytte, snakke – tørre å bruke halve dagen på å bare drikke kaffe og snakke om livet. Selvfølgelig spille på egne styrker der man kan – men stole på at man kan nok om det å lage musikk til å utforske alle mulige retninger artisten vil gå i, både musikalsk og reint sonisk. Kill your ego.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Vanskelig å svare på selv, men jeg ser på det som en kjempestyrke at jeg har kombinert det å være flink nerd med å være pop-produsent. Det at jeg har masse musikkteori-kompetanse, kan skrive noter, har hørt på veldig mye veldig komplisert musikk gjør at jeg kan veldig mye. I tillegg så har jeg heldigvis plukket opp kunsten å gjøre ting enklere, forstå hva en lytter hører på når hen hører en låt for første gang, og litt smak av å lage pop og hiphop de siste åtte årene. Lett å lage smakløs musikk når man bare er nerd og flink.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter og produsere musikk, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Skrivesperre dukker nesten bare opp når man jobber alene, eller jobber i et rom/studio hvor man bare blir distrahert eller ikke synes noe er spennende, get out there, lag beats på bussen og samarbeid med ekte mennesker! They’re out there.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan har det vært for deg?
Jeg var så heldig å bli ‘oppdaget‘ av noen som ledet meg inn i et miljø hvor jeg alltid hadde noe å strekke meg etter, og andre flinke produsenter og artister som var bedre enn meg, men jeg tror ikke jeg har møtt noen som var så mye i studio som jeg var mellom 2014-2019. Jeg ofret helt sinnsykt mye, og det gikk spesielt ut over alt som hadde med det sosiale å gjøre, så jeg følte vel alltid at det kom til å gå bra på en eller annen måte til slutt? Selv om jeg spiste mye billig First Price nøtteblanding og sov mye i studio – aah kunstnerlivet!!
Jeg merker at det er utfordrende med den nye globale forventningen om at man må være like mye content-creator som artist og må bruke så mye tid og energi på ting som ikke handler om hvorfor man lager musikk i det hele tatt. Det var på en måte ille nok for fem år siden, men nå som TikTok virkelig har tatt over hele musikkbransjen, så får jeg mest lyst til å boikotte alt av sosiale medier og bare gjemme meg i et slott i Frankrike.
Hva er din sterkeste side som musiker og artist og er du en uredd type?
At jeg er nerd og har enorm arbeidskapasitet, enormt emosjonell and in touch with the feelings når jeg går inn i jobbmodus, fleksi på sjanger, bred kompetanse og ok+ klesstil! veldig redd though.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Optimistisk nihilist med en intens kjærlighet for musikk, språk, dyr, og å gråte på kino. elsker å lage mat, men spiser nesten bare ute. Elsker dungeons & dragons og vintageklær, jeg prøver å være veldig snill, men er ikke flink til å svare på meldinger. Sikkert narsissist, men liker ikke å se på meg selv. Mest empatiske psykopaten du noensinne kommer til å spille Crusader Kings med. Jeg liker å se på franske slott, og føler jeg bare blir mer og mer munk, så hvis noen vil ha alle tingene mine må de bare gi meg en lyd.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og produksjon og hva er din musikalske bakgrunn?
Begynte å spille piano da jeg var 10 år, og var heldig som fikk en fantastisk lærer (shoutout til Eirik Breivik Minde) som fant ut at jeg var veldig glad i teori og som inspirerte meg veldig til å lage min egen musikk. Jeg øvde ikke så mye, men fant mange fine akkorder! ^___^ kunne nok aaaldri blitt utøvende pianist i en klassisk-/jazz-setting, men pop går fint for det er bare fire akkorder. Jeg begynte å spille bass og fant ROCKEN da jeg var 13 år, og spilte i alle bandene på Askøy på ungdomsskolen.
Jeg fant en stor del av meg selv da jeg begynte i verdens fineste klasse på musikklinjen, nerdet 100 % inn i prog og jazz. Litt panikk da jeg var ferdig der, og tenkte at jeg skulle lage filmmusikk, men plutselig studerte jeg musikkproduksjon og fikk nøkler til Lydriket etter et halvt år på studiet og så var det bare å kjøyyyre på! Det hjalp nok veldig at jeg fikk servert mye obskur klubbmusikk hjemme i stuen av min geniale far, og at jeg spilte så mye dataspill at soundtracks went into my bloooood.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Etter Great Escape-gigen min 2019, kom det en 70 år gammel fyr bort til meg og sa at dette var første gang han hadde grått på 40 år.
Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Det har jeg fortrengt for lengst.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Aldri vært så flink på forbilder, men hvis jeg skal gi et knippe navn som virkelig har formet meg fra jeg var 10 år til i dag:
System of a Down: Første metalbandet jeg hørte på, og fremdeles noe av det jeg føler har holdt seg best! er så mye som høres helt likt ut i metallverden, men den gjengen der har virkelig klart å stikke seg ut og være kommerse since day one, props.
Metallica: Hahaha, ja hva hadde ungdomsskolen vært uten?
Daft Punk: En av de få artistene som ikke var metall eller rock som var akseptert å høre på i våre strenge rockekretser OG DET SIER LITT. jo mer jeg har lært om produksjon, jo mer må jeg bare bøye meg i støvet for det håndverket og den katalogen de gutta har.
Yes: Vi har vel alle en progfase???
Jaga Jazzist: Musikalsk åpenbaring da jeg gikk på videregående skole. Fy f… for en gjeng med genier.
Chick Corea: Ingen over ingen ved siden. For et musikalsk overskudd, herregud.
Etter at jeg begynte å produsere ble James Blake veldig viktig for meg, første platen til verdens beste Emilie Nicolas var enorm, Mura Masa sine greier, Flume, KAYTRANADA … ellers må jeg også nevne Air, Todd Terje, BADBADNOTGOOD, Esbjørn Svensson, Röyksopp, Bill Laurence, og spesielt Kendrick, Flying Lotus og Tyler ++ Odd Future og grime-legenden Wiley vekket rapinteressen min veldig. Faen så mye bra musikk som finnes. Shoutout til musikk. Veldig inspirert av alle jeg har fått æren av å jobbe med også – dere er flinke.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg skal prøve å holde meg unna ting jeg jobber med sånn at jeg ikke ser ut som en drittsekk hahahaha, men veldig spennende det UG-gjengen holder på med, Linni er fremdeles altfor underrated, men la oss please ikke glemme siste platen til ARY!!!!, og så venter vi vel bare på at Metteson skal blowe fullstendig opp? For en stjerne.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
De gangene jeg spiser fisk: Sushi fordi det er digg. Ellers er det lite som slår Maharaja sin palak paneer (de gjør noe helt utrolig umulig usannsynlig digg med den osten, jeg skjønner ikke) eller noe tipp topp vegetar meze for eksempel fra BYBLOS i Stockholm!! Jeg var der nettopp, og det var bare helt hinsides godt. Det er jo altfor mye god mat i verden så noe digg vegansk etiopisk injera er høyt der oppe også, skikkelig kinesisk mat eller 100 % spicy autentisk taco.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Jeg så nettopp «Everything Everywhere All At Once». Beste filmen jeg noensinne har sett – hands down. Balansen mellom det absurde, overdrevne og lekne som møter noe av det mest ekte og menneskelige jeg har sett på en skjerm. Hvis jeg skulle gjort albumet mitt om til en film ville jeg valgt den. I alle parallelle univers, for alltid.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Tar lett en jam med Edvard Grieg.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Fikk endelig tid til å fullstendig klare hodet og kalenderen – puste litt. HELE verden måtte ta pause for at jeg endelig skulle rettferdiggjøre å ta meg litt fri. Jeg fikk jobbet masse med albumet mitt, lagde noe av den beste musikken jeg noensinne har laget, endte opp i mitt første skikkelige forhold noensinne, som har vært en helt fantastisk reise jeg lenge tenkte jeg aldri skulle ta.
Jeg var på mange måter overbevist om at det ikke var mulig å faktisk ha et seriøst forhold siden jeg jobbet så mye, men jeg tror faktisk korona gjorde det mulig! Men selvfølgelig er det kjipe ting også, det lille jeg hadde av sosial kompetanse råtnet helt, den gnagende følelsen av at ingenting skjedde spiste meg tidvis opp, og det var vondt å se så mange rundt meg som mistet retningen sin. I 2022 skal jeg kjøpe slott i Frankrike, bygge studio der, og lage et album i måneden! Kom og besøk meg, og send melding på Instagram om du vil investere.
