tiri (24) er en låtskriver og artist fra Oslo som lager laidback popmusikk. Viben hennes er varm, inviterende og ærlig, og hun finner inspirasjon i blant annet countrymusikk og aktuelle popartister som Julia Michaels og FLETCHER.
Nå er hun ute med den lekre pop-perlen «Trading Scars» på SOLO Musikk som starter som en minimalistisk country-esque poplåt og som etter hvert flyter inn i et mer avslappet elektronisk landskap.
Teksten beskriver det å ha en usunn relasjon til sin ekskjæreste, der begge prøver sitt beste på å såre den andre, og gjøre det vanskelig for hverandre å gå videre.
«Trading Scars» er skrevet i samarbeid med den Nashville-baserte låtskriveren og produsenten, KWIL (Kipp Williams), og er et eksempel på at du ikke nødvendigvis trenger å kaste gamle ideer.
Det første utkastet av denne låten ble skrevet i 2017, for å først bli ferdigstilt nylig med endringer i tekst og helt ny produksjon.
«Trading Scars har en veldig spesiell plass i hjertet mitt. Det er en av de første låtene jeg skrev og den aller første låten jeg skrev sammen med noen andre. Den har blitt hentet frem igjen flere ganger siden vi lagde første utkast, jeg klarer ikke å la den gå”.
Takket være hennes musikalske far, har hun opptrådt hele livet. Derimot kom interessen for låtskriving først i 2015. Med tiden har skriveprosessen hennes blitt et trygt rom, hvor tendensen til å overtenke, overreagere, og dele for mye får eksistere uten selvkritikk.
I 2019 startet hun samarbeidet med Nashville-baserte KWIL (Kipp Williams). Kipp er låtskriver og produsent, og en stor del av hennes første EP.
Trading Scars er den andre singelen fra tiri’s kommende debut EP. EPen slippes i sin helhet i løpet av tredje kvartal 2023.
Vi tok en prat med henne om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «Trading Scars» som er hentet fra din kommende debut-EP som slippes senere i år. Kan du fortelle litt om det, låten, prosessen, produksjonen og lydbildet i låten?
Tusen takk, gjerne det. I sin helhet er EPen en slags hyllest til den selvdestruktive, usikre delen av meg som ikke var klar for å være i et forhold, men som hoppet ut i det likevel. «Trading Scars» er resultatet av min aller første session, og er skrevet i samarbeid med Nashvillebaserte Kipp Williams og Vanessa Campagna. Kipp er også produsenten på låten, og en stor del av dette prosjektet. Da vi startet på denne låten hadde jeg ikke opplevd kjærlighetssorg, så jeg dro inspirasjon fra min storesøsters første ordentlige brudd. Som vanlig lærte jeg dessverre ikke så mye av hennes feil, og havnet i en nesten identisk situasjon nylig. I utgangspunktet var det jeg og Kipp som skrev låten, men da vi bestemte oss for å gi ut og reprodusere låten fikk vi med oss Vanessa inn i studio for å få litt perspektiv og hjelp til å ferdigstille. Lydbildet i «Trading Scars» er behagelig, minimalistisk, litt country inspirert – veldig meg. Det er en fin balanse mellom det organiske og elektroniske som jeg personlig er veldig fan av.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Jeg ønsker å formidle en gjenkjennelsesfaktor, vond kjærlighet er jo ganske vanlig dessverre – men det er noe med å formidle en historie som kan oppskake følelser i tunge hjerter. Håpet er at musikken kan være en del av healing-prosessen, sånn som andres musikk er for meg. I tillegg er det jo gull verdt hvis noen kjenner seg igjen i teksten og får en slags realitetssjekk. Det beste vi kan håpe på er vel en form for selvinnsikt eller atferdsendring i en sånn situasjon.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det startet veldig tidlig. Hele livet mitt er sterkt preget av musikk, faren min er musiker på si, og jeg har sneket meg med på så mye liveopptredener som mulig opp gjennom. Jeg har alltid elsket både å høre på musikk og å opptre. I ungdomstiden stod jeg stort sett hver dag og holdt konserter for meg selv nede i vinterhagen hjemme på Lysaker, med mikrofon og alt. I retrospekt er jeg litt stresset for hva det har gjort med hørselen til hundene mine, og resten av nabolaget for så vidt.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som utadvendt, blid og åpen. Kan også oppleves som noe nevrotisk og overtenkende. På fritiden liker jeg å lese, skrive, dra på diverse kulturelle gigs og være med folk jeg er glad i.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Det er klart det er en veldig tøff bransje å tre inn i, nåløyet er svært lite som kjent. Det vil garantert bli noen dype daler i reisen jeg har foran meg. Likevel har jeg jo, eller jeg må jo, ha stor tro på det jeg selv skaper. Dette er jo (dessverre) min livs lidenskap og noe jeg aldri vil være foruten, så jeg vil mye heller ligge på dødsleiet å angre på at jeg prøvde overfor å angre på at jeg aldri turte.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tror min sterkeste side som artist er at jeg mangler litt filter. I andre deler av livet mitt er det kanskje den egenskapen som irriterer meg mest, men i låtskriving og livesettinger synes jeg det er veldig befriende og gøy. Føler meg veldig autentisk og som meg selv når jeg er i musikk-bobla. Det er spennende og morsomt å se hva som faller ut av tanker og ideer. Uredd er jeg nok ikke, jeg er ganske redd faktisk. Jeg tenker mye på mye forskjellig, og jeg kan finne noe å være redd for i nesten alt. For meg er det eneste alternativet å hoppe ut i det selv om jeg er redd, og jeg tror det gjelder de fleste egentlig.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg skulle ønske jeg kunne si at det var releasekonserten jeg hadde på Bar Bardot nå i mars, men hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg min mest minnerike liveopptreden er fra et 70- årslag i sommer. Feiringen fant sted i eplehagen på Josefines Vertshus her i Oslo der jeg og min venn Andreas (på gitar) tok med oss «Livets lyse side» (Finn Kalvik) og «Den du veit» (Marius Muller) som overraskelse til «bursdagsbarnet», en fantastisk fyr og standupkomiker, Jånni Kristiansen. Det var bare noe helt spesielt i luften den dagen. Skyfri himmel, glade mennesker, rørende taler, ja kjærlighet fra alle kanter. To låter føltes ut som en evighet, på den aller beste måten, og selv om låtene ikke var mine, føltes det sånn da jeg sang, og stemningen og musikken preget meg mer enn den har gjort noen gang.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Det sprøeste må vel ha vært da jeg opptrådte på Taket Steen og Strøm sammen med DJ-duoen Lizzy & Frizzy i desember. De arrangerte «not another X-MAS party», og hadde den gale ideen om å pause festen for et 45 sekunders akustisk innslag med Ariana Grande ́s versjon av «Last Christmas» kl. halv et på natten. Jeg var Ariana i dette tilfellet, og det var så merkelig som det hørtes ut som, men også utrolig gøy.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg har vokst opp med mye countrymusikk, mye DDE, mye Brad Paisley. Ved siden av all popmusikken selvfølgelig. Tekst er jo det som fanger meg mest i andres musikk, og det jeg bruker mest tid på og koser meg med når jeg selv skriver låter. Jeg bare elsker måten mange av låtskriverne i denne sjangeren skriver på. Det som er så gøy med tekstene jeg har vokst opp med er detaljene, det føles som om jeg får med meg hele historien ved hjelp av så lite tekst. Jeg har definitivt lært mye av låtskriverne jeg har hørt på i oppveksten, og gjør det fortsatt.
Beskriv ambisjonene med tiri?
Ambisjonene er vel å stadig utvikle meg og lære nye ting, spille live og skape musikk som gleder meg selv og andre.
Hva drømmer du om å oppnå og oppleve?
Akkurat nå drømmer jeg om å finne roen i meg selv, sånn på ekte, det er så slitsomt å være stresset. Oj, har faktisk glemt litt å drømme om nye opplevelser i studenttilværelsen (lommeboken), så det er helt blankt for meg nå, men jeg er veldig glad i Oslo, og det skjer jo små spennende ting her hele tiden, så jeg finner nok ut av det.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres av folk som har god energi og utstråling, morsomme konsepter og tekster både i og utenfor musikken. Har hørt mye på Gus Polden sitt nye album i det siste, og gikk akkurat veldig sent på Okay Kaya toget, men har kost meg mye med det, utrolig fine låtskrivere og artister begge to.
Hva er den beste litterære eller filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?
Så den «Jonah Hill-dokumentaren» for litt siden, fortsatt noe av det beste jeg har sett tror jeg. På den litterære fronten ville jeg ikke tatt anbefalinger fra meg, jeg leser for det meste småkleine romaner de fleste klarer seg uten.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Pappa kanskje! Hadde vært utrolig gøy å skrive en låt eller to sammen med han en gang.
Hvilke andre spennende musikalske planer har du i 2023?
Fortsette å skrive og gi ut musikk.
