Etter sommerens megasuksess med Kaptein Sabeltann (67 168 solgte billetter), har Terje Formoe fått med seg noen av landets flotteste musikere på hans fine og personlige visealbum, «RO», som ble sluppet 18. november.
Albumets 8 sanger viser oss andre sider av Formoes tekster, og tar oss nærere hans musikalske og lyriske røtter; båndene til visesang og lidenskapen for poesi. Et hint tilbake til en tid da han reiste landet rundt alene med gitaren, på viseklubber, militærforlegninger og folkehøyskoler.
Tekstene på «RO» har formet seg over tid og har blitt til ferdige sanger i samarbeid med Terje Formoes gode venner, noen fra tidligere i livet, andre som er funnet de senere årene. Rolf Løvland, Pete Knutsen, Kyrre Fritzner, Børge Petersen-Øverleir, Freddy Holm og Lars Lundevall bidrar alle glitrende, mens strykere og obo fra Kristiansand Symfoniorkester tilfører Formoes tekster et ekstra lag av nærhet, dybde og melankoli.
Albumet er formet rundt den klassiske visen, men hver sang tar egne musikalske valg og retninger. Som i «Livet leker», albumets nikk til Lillebjørn Nilsens epoke, eller den vakkert oppløftende og storslagne «Uansett» til den musikal-inspirerte, «En dag på jorden» hvor Formoes tekst virkelig kan få deg til å sanse teateret bare man lukker øynene. I den første smakebiten som ble sluppet fra albumet, singelen «Tegn» er visesangens akustiske gitarer erstattet med klassisk piano og strykere, mens poesien nok er på sitt aller næreste og tydeligste.
«Som opphavsmann er det selvsagt en stor glede å se at 2 700 samler seg om natten for å bli med inn i min fantasiverden, men for meg begynte alt da jeg reiste rundt i landet alene med gitaren», forteller han. «Jeg føler at jeg har noe ugjort, noe uopplevd, noe jeg vil ut med. De nære tekstene og den levende musikken. Det er noe med det mindre formatet som stadig trekker meg tilbake. Jeg vil være en historieforteller som berører folk og har en sterk dragning mot det å spille live på de mindre scenene med dyktige musikere».
«Det er dette «RO» dreier seg om. Vi lever i en tid med mye støy og rastløshet. Jeg tror det er mange som har et behov for å søke stillhet. Ettertanke. Jeg søker inn i min egen balanse og min egen ro. Jeg håper det er flere der ute som vil finne noe av dette i de nye sangene mine», avslutter Terje.
Vi tok en prat med han om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med det fine albumet, «RO». Kan du fortelle litt om det, og om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse, og hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til dine tidligere utgivelser?
Takk for det. Utgangspunktet er vel at jeg alltid har hatt med meg gitaren og at jeg har skrevet sanger så lenge jeg kan huske. Jeg skriver på norsk og er hele tiden på jakt etter det fine samspillet mellom tekst og musikk. Det som er litt forskjellig denne gangen er at jeg hadde lyst til å jobbe med flere produsenter. Det meste av albumet er spilt inn hos Kyrre Fritzner i FMV studio i Fredrikstad, men vi har også jobbet i Kongshavn studio i Kristiansand, hos Ingar Helgesen i Asker og i Rainbow Studio i Oslo. I tillegg har jeg hatt gleden av å kunne trekke inn en lang rekke fremragende, norske musikere som for eksempel Rolf Løvland, Freddy Holm, Børge Petersen-Øverleir, Lars Lundevall, Bjarne Gustavsen, Per Hillestad for å nevne noen.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
En slags fellesnevner er at låtene er blitt til på min akustiske gitar, men når man jobber med flere produsenter i forskjellige studiomiljøer, kan resultatet bli at låtene beveger seg i litt forskjellig retning. Likevel føler jeg at albumets tittel «RO» gjenspeiler det som for meg binder disse låtene sammen: En slags reaksjon på den rastløse og urolige tiden vi lever i. Jeg tror det er mange i vår tid som har et behov for å søke stillhet og ettertanke nå og da. Jeg prøver stadig å finne inn til min egen balanse og ro. Jeg håper det er noen der ute som vil finne dette i de nye sangene mine. Det akustiske lydbildet er med på å få frem stemningen i tekstene og historiene, noe som føles viktig for meg.
En vanskelig (men interessant) øvelse; hvilke låter fra albumet setter du ekstra høyt, er du ekstra fornøyd med og føler du gjenspeiler prosjektet slik du så det for deg best mulig?
Hver låt lever sitt eget liv, så det å «velge» er vanskelig. Jeg får prøve likevel. «Livet leker» er en låt om den ukompliserte tilværelsen jeg opplevde da jeg var yngre og reiste rundt og spilte i gater og på torg utenfor Norges grenser. «Tegn» er en sang som betyr mye for meg. Å få musikklegenden Pete Knutsen til å arrangere stryk på denne var en stor opptur for meg. «Uansett» er en ukomplisert låt som likevel har en liten «dobbelthet» i teksten. Det liker jeg.
Har du opplevd skrivesperre i løpet av album-prosessen, og har du eventuelt et godt tips for hvordan man kommer seg ut av den?
Opplevde ingen skrivesperre. Skrev egentlig flere låter enn jeg trengte til dette albumet. Det kan være en fordel når man til slutt skal velge låter som skal kunne stå sammen. Det beste rådet jeg kan gi er å skrive mye – hele tiden. Det tar ofte litt tid å komme inn i «flyten», men når det skjer, glir det erfaringsmessig mye lettere.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
I så mange år har jeg skrevet sanger til rollefigurer i Kaptein Sabeltanns univers. Det mest typiske nå er vel at jeg skriver om ting som opptar meg mer personlig, bruker mine egne opplevelser i langt større grad. Det føles som at jeg har fått blanke ark og full frihet, at jeg får lov til å vende tilbake til det som opprinnelig drev meg da jeg begynte med musikk. Som alle andre er jeg best på å være meg selv. Samtidig etterstreber jeg gjennom sangene mine å være en som forteller «historier» som forhåpentlig vis på en eller annen måte berører lytteren.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
I oppveksten var jeg mest opptatt av å tegne og male. Hadde en drøm om å bli en som illustrerte i bøker og blader. Foreldrene mine var ikke særlig begeistret for den drømmen, mente jeg burde finne meg et mer «fornuftig» yrke. Etter hvert ble jeg også mer og mer opptatt av musikk. Men jeg var så umoden at jeg lot meg overbevise til å legge bort tanken på å satse på tegning og maling. Så da dro jeg i stedet til Kristiansand for å skaffe meg en såkalt «fornuftig» utdannelse. Da studielånet kom, dro jeg rett til byen og kjøpte min første gitar. Dermed var det gjort. Men lillebroren min har levd som bildekunstner hele livet.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg kjenner mange og blir gjerne med på en fest, men ellers er jeg nok atskillig mer stillferdig og ganske annerledes enn mange tror. Kjenner nå og da et behov for å trekke meg litt tilbake, søke kontakt heller med noen få enkeltindivider enn store menneskemengder. Jeg er spesielt glad i sjø og båtliv og kan godt like å være «på loffen» i «Damami» langs kysten i ukevis. Gjerne med skriveblokk og penn i nærheten. Har alltid med en gitar. I nye havner er det en fryd å finne kneiper og kroer med god mat og vin. En av låtene på det nye albumet mitt beskriver det gode livet på «Käringön», et av mine absolutte favorittsteder nede på svenskekysten.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Til å begynne med var jeg ikke særlig uredd, nei. Jeg var i mitt ess når jeg spilte på hybelfestene til kameratgjengen, men de første gangene jeg ble lokket til å opptre foran en større forsamling, stivnet jeg til i ren og skjær prestasjonsangst. Men siden jeg så gjerne ville, fortsatte jeg å prøve. Og gradvis ble det bedre. For min del var det snakk om selvovervinnelse, det å overstige mine egne grenser. Mye har også med vilje å gjøre. Jeg har gjort noen sprang i livet og tatt noen sjanser fordi jeg har trodd på mine egne prosjekter. Ikke fordi jeg var så modig, men heller fordi jeg var livredd for å bli stående der jeg var.
Min sterkeste side er at jeg har et ustanselig behov for å «skape». Hodet surrer og stadig dukker det opp nye idéer som kan bli til prosjekter. For meg er det i langt større grad en livsstil enn en jobb. Alt begynte da jeg reiste rundt i landet alene med gitaren. Jeg føler den dag i dag at jeg har noe ugjort, noe uopplevd, noe jeg vil ut med. De nære tekstene og den levende musikken. Det er noe med det formatet som trekker i meg.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet og i så fall hvordan?
Jeg lytter mye på musikk. Men mitt første musikalske jordskjelv var utvilsomt The Beatles. De tok meg med på en fantastisk reise gjennom 7 år der de utviklet seg så mye at det til tider føltes vanskelig for en liten gutt å følge med. Denne musikken har fulgt meg gjennom hele livet, jeg har en slags evig kjærlighet til det som grep så tak i meg da jeg var liten og uferdig. Det var i denne perioden min interesse for musikk og tekst ble vekket og alltid siden har den betydd så mye og gitt meg så mange gode opplevelser.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Tror jeg velger min aller siste opptreden som selveste Kaptein Sabeltann. Den fant sted i 2015 og jeg hadde klart å holde det hemmelig i et halvt år. Palmesus-festivalen skulle nemlig avsluttes med en overraskelse. Steve Aoki var siste artist i det offisielle programmet. Det var midnatt og 13 000 unge mennesker var sikkert innstilt på at festivalen var slutt da Steve Aoki tok ordet:
- It´s not over yet!
Kunstpause. Så la han til:
- Please welcome the most famous pirate in Norway: Kaptein Sabeltann!
Jubelbrølet som møtte oss da jeg løp inn på scenen med Langemann og Benjamin, kommer jeg aldri til å glemme. Heftige pyrosmell og 13 000 ungdommer som sang av full hals hele teksten: Hiv o´hoi!
Jeg husker at jeg måtte anstrenge meg for å høre monitor. Det hele endte i et spektakulært fyrverkeri. Et adrenalinkick uten like. Det satt i kroppen i 3-4 døgn, og bak i kulissene stod Steve Aoki klar til å ta selfie med oss.
Hva er det morsomste eller mest spesielle øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Tiden da jeg reiste alene på turné i vinterlandet Norge ga meg mange spesielle opplevelser. Livet som artist var sjelden særlig glamorøst. Husker en turné i Finnmark i min tidlige visesangerkarriere. Jeg reiste rundt i februar med en svær ryggsekk og en gitarkasse. Det var stummende mørkt 24 timer i døgnet. En stormnatt kom jeg med hurtigruta fra Mehamn til Hammerfest. Derfra gikk det med hurtigbåt rett til havs til Sørøya. Så til sist buss til yttersiden av øya. Jeg fikk beskjed om at jeg var fremme og gikk av bussen. Det virket temmelig øde. Det eneste jeg kunne se var en enslig gatelykt og to karer som sto og ventet på meg i snøføyka. Beskjeden kom nøkternt og enkelt:
Du, Formoe, det blir ikke noen konsert i kveld. Vi har dessverre glemt å annonsere…
Det hører med til historien at jeg ble liggende på pensjonatet på innsiden av øya i et par døgn før det gikk en hurtigbåt som kunne ta meg tilbake til fastlandet.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Æres den som æres bør. Da jeg kjøpte den første gitaren, var det norske artister som betydde mye for meg. Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik ga ut bøker med noter og besifring. De ledet an og de inspirerte mange av oss til å skrive egne sanger med norske tekster, og de tonesatte norske diktere som Rudolf Nilsen, André Bjerke og Inger Hagerup. De og flere til betydde mye for musikkinteressen blant unge mennesker på den tiden. Jeg husker at jeg nesten ikke beveget meg noe sted uten at gitaren var med i de årene.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden og hvorfor?
Synes det skjer mye spennende i norsk musikkliv. Gøy å utforske og lete seg frem til en del av det nye. Unge artister som tør å finne nye veier i form av arrangementer og annerledes lydbilde. I tillegg en lang rekke dyktige, drevne låtskrivere og artister som har holdt på en stund og som leverer høy klasse. Har hatt mye glede av å lytte på artister som Maria Haukaas Mittet, Eva Weel Skram, , Ingebjørg Bratland, Odd Nordstoga, Trygve Skaug, Lewi Bergrud, Henning Kvitnes og Lars Bremnes for å nevne noen. Og ikke minst Terje Nilsen fra Bodø som etterlot seg en formidabel katalog. Alle disse er drevne formidlere som skriver på norsk. Dette helt uten forkleinelse for andre fremragende, norske artister som Sigrid og Astrid S som har sine røtter i dette lille landet, men likevel når ut til hele verden med sangene sine.
Har du en favoritt-matrett, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Jeg er generelt glad i mat og vin, men må trekke frem kveite som en favoritt. Tilberedt helt enkelt med gulerøtter, agurksalat og poteter. Best er den når du får den rykende fersk rett fra kai i Lofoten.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Det er mange jeg er nysgjerrig på og gjerne skulle kikket litt i kortene, men så er det ikke alltid man trenger å gå over bekken etter vann heller. Gjennom årene har jeg hatt mange gode samtaler om musikk med min gode kamerat Rolf Løvland. Han skriver låter som spilles inn av noen av de største artistene i verden. Kan for eksempel nevne Barbara Streisand som et eksempel. Rolf har en melodisk åre som er ganske unik og produserer nytt stoff hele tiden. Samtidig skriver han nydelige arr, gjerne for fullt symfoniorkester. Vennskapet er viktigst, men samtidig har jeg hatt gleden av å få med Rolf på enkelte av mine prosjekter opp gjennom årene. På mitt forrige album arrangerte han låten «Fremmed». Den er jeg selvfølgelig litt ekstra glad i.
Den 23. november skal du ha konsert på Kilden i Kristiansand. Kan du fortelle litt om det og hva publikum kan forvente seg denne kvelden?
Jeg kaller det en «utvidet releasekonsert». Det betyr at jeg tenker å spille en del av sangene fra «RO». Dessuten en del av mine egne favoritter de siste årene. Siden jeg har med meg et band av skikkelig drevne og gode musikere, får jeg muligheten til å synge noen sanger som jeg ikke har spilt live når jeg har vært alene på scenen. Gleder meg også stort over at vi får med oss en strykekvartett fra Kristiansand Symfoniorkester.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022/2023?
Siden målsettingen er å gå i studio og produsere et nytt album om ikke altfor lenge, må jeg sørge for å være i en kontinuerlig skriveprosess. Det er alltid fint å være underveis mot noe, og så håper jeg å få sjansen til å trappe opp konsertvirksomheten. Drømmen er å få mulighet til å spille konserter med et band av dyktige musikere.
