Tara Nome Doyle slapp nylig det fantastiske albumet, «Værmin» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Dette er oppfølgeren til hennes høyt roste debutalbum «Alchemy» fra 2020, og markerer også at den norsk-irske singer-songwriteren er signert til BMG Rights Management’s Modern Recordings som skal gi ut artistens musikk over hele verden.
«Værmin» er produsert av Simon Goff, den Grammy-vinnende produsenten (for sitt arbeid for Hildur Guðnadóttir’s partitur), fiolinisten og ingeniøren Simon Goff. Tobias Humble (Gang of Four, Ghostpoet), Anne Müller (Nils Frahm, Agnes Obel) og Larry Mullins (Nick Cave & the Bad Seeds, Iggy Pop) deltar også på albumet.
Tara Nome Doyle er en 24 år gammel singer-songwriter med norsk-irske røtter. I april 2018 kom hennes første låt, «Down With You». Siden den gang har låten blitt streamet mer enn fire millioner ganger. Flere singler og en EP kalt «Dandelion» fulgte etter. I januar 2020 ble debutalbumet hennes «Alchemy» feiret av tysk presse, blant annet av The Spiegel som noterte; «..som at Kate Bush synger sanger av Nick Cave på Berghain».
På «Værmin» forteller Doyle en tragisk kjærlighetshistorie, rik på symbolikk og nyanser, orkestrert med piano, fiolin og synthesizer, og pulserende beats; en låt som både er intens og variert, noen ganger engleaktig, noen ganger røff og truende. «Værmin» er rørende vakker, og likevel feirer den også det stygge som bor i oss alle, og som vi liker å ignorere og undertrykke. Alle sangene er oppkalt etter dyr som anses som uønskede skadedyr: igler, larver, snegler og ormer. «Værmin» feirer deres skjønnhet og stiller dermed også et politisk spørsmål; hva ville skje hvis vi «ønsker velkommen» til disse skadedyrene i stedet for å avvise dem? Ville vi ikke da komme frem til et mye rikere, balansert forhold til oss selv, til et mer differensiert forhold til verden rundt oss og til andre mennesker?
Gjennom albumet vokser inntrykket av en artist med sterk egenart og magisk tilstedeværelse. «Værmin» er et stort og dypt rørende album, og låtene setter seg fast i hodet ditt umiddelbart, og trekker deg ned i dypet; dette er eksistensiell musikk av en ekstraordinær artist. Alle musikkinteresserte bør bevilge seg tid til å lytte på dette vakre albumet!
Våren 2021 skrev hun en låt med Isobel Waller-Bridge (Fleabag, Emma) for spillefilmen «Munich -the Edge of War» av Christian Schwochow (The Crown, Je Suis Karl). I oktober samme år hadde denne Netflix USA-produksjonen, med Jeremy Irons i hovedrollen, premiere på London Film Festival. I filmen, som også vil ha kinopremiere i Nord-Amerika, Storbritannia, Tyskland og Spania og på Netflix i januar, kan man se Doyle fremføre sangen hun skrev for en spesifikk scene, hvor hun synger på tysk for første gang. Til slutt ble det brukt en fullt orkestrert, engelskspråklig versjon av sangen. I juli 2021 kom EP-en «The Moments We Keep», som hun skrev og co-produserte sammen med den italienske pianisten Federico Albanese, på Mercury KX. På slutten av 2020 ga hun ut innspillinger med Malakoff Kowalski (Bad Dreams) og 1k Flowers (Clemency).
Vi tok en prat med Tara om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Værmin». Kan du fortelle litt om det, og litt om prosessen rundt fra start til utgivelse?
Tusen Takk! Jeg begynte å skrive sangene til «Værmin» våren 2020, rett etter at jeg hadde sluppet min første plate «Alchemy». Så det har vært en lang og spennende reise.. Albumet er produsert av Simon Goff, en engelsk musiker, som jeg ble kjent med i en musikkgruppe som heter «ANDRRA» i 2019. Han lager selv mye neo-klassisk musikk og jeg syntes det var interessant å blande den instrumentale musikken med mine låter.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Vi ville gjerne at stemmen min og pianoet skulle få mest oppmerksomhet i arrangementet. Men jeg elsker også episke lydbilder, så derfor ble det ganske mye synthesizer, bass og slagverk på noen av låtene. Siden Simon spiller fiolin, så har han og en cellist spilt på et par av låtene.
Tara Nome Doyle spiller sjelens insekter bedårende på «Værmin»
Hva handler albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
«Værmin» handler om det en prøver å unngå, i seg selv, men også i forhold til andre mennesker. Hvis en aldri konfronterer seg selv med disse ubehagelige tilstandene, så kan en heller aldri lære å omgås dem eller lære noe fra dem. Låtene på «Værmin» er alle oppkalt etter forskjellig småkryp, som ofte blir utstøtt eller oppfattet som ekle – for eksempel snegler, larver eller edderkopper. Samtidig kan sangene også forstås som en fortelling om en love story.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Leeches 1» og «Leeches 2» var de to første låtene jeg skrev til albumet, så jeg har et spesielt forhold til dem. «Værmin» føles også veldig personlig fordi jeg ikke pleier å skrive på norsk.
Hva føler du er det spesielle i ditt musikalske univers?
Kanskje det at stemmen og tekstene alltid står i sentrum og at lydbildet ofte er enkelt men likevel episk.
Du har norsk mor og irsk far, og så bor du i Berlin. Kan du fortelle litt om hvordan din norsk/irske bakgrunn har påvirket ditt musikalske uttrykk og virke, og hva som brakte deg til Berlin?
Moren og faren min møtte hverandre i Berlin, og både min søster og jeg er født og oppvokst der. Både i Norge og i Irland spiller folkemusikk en viktig rolle og vi har alltid pleid å synge mye sammen i familien vår. Jeg tror at disse melodiene har preget meg opp gjennom årene og at det kan høres i musikken min.
Oppfølgeren til debuten i 2020 inspirerer fra start igjen med den uttrykksfulle og rørende stemmen til det eksepsjonelle 24 år gamle talentet.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side som artist er at jeg er en følsom type. Det kan være både begrensende og inspirerende. Det er mye jeg er redd for men som jeg gjør likevel, så kanskje det betyr at jeg er en uredd type.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid sunget og likt å uttrykke meg selv på kreative måter. Da jeg var åtte år begynte jeg å spille piano og jeg skrev min første låt da jeg var rundt 12 år gammel. Låtskriving har vært en viktig ventil for meg, og da jeg var 18 år ble jeg oppdaget av Martin Hossbach, han som senere hjalp meg å publisere musikken min.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
I august 2021 fikk jeg opptre på Pop-Kultur festivalen i Berlin. Det var et «commissioned Work» og jeg fikk finansiering og støtte til å lage et spesielt show. Det var utrolig kjekt å kunne realisere min kreative visjon for musikk og scenografi og det var første gang jeg fikk spille live med mitt nye band.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Kanskje da jeg ble invitert til å spille en konsert på et 5-stjerners hotell i Hong Kong midt i den politiske uroligheten som var der høsten 2019.
Doyle blander det personlige og det abstrakte på en unik måte og skaper et uhyggelig, men likevel overbevisende og spennende album
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Susanne Sundfør har vært en viktig inspirasjonskilde for meg. Jeg fikk hennes første CD av min norske onkel. Hennes måte å synge og spille på ga meg nye musikalske impulser.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Som sagt, så liker jeg Susanne Sundførs musikk veldig godt, men jeg synes for eksempel at Emilie Nicolas har en veldig spesiell måte å skrive låter på også.
Gjennom albumet vokser inntrykket av en artist med sterk egenart og magisk tilstedeværelse.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det var spennende å prøve å finne 20 norske artister. Noen av dem har jeg hørt på lenge mens andre har jeg oppdaget siden. Jeg prøvde også å legge inn norske musikere som jeg kjenner personlig, som Shaw, Tuvaband, Sea Change og EERA.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Potetstappe med veganske pølser. Moren min er veldig flink til å lage den retten og jeg synes alltid det er koselig å få den servert og så smaker det så godt.
Har du sett en bra film (eller serie) i det siste som du vil anbefale?
«The Handmaids Tale» er en veldig sterk fortelling om en dystopisk fremtid hvor de fleste kvinner ikke er fruktbare lengre. Det oppstår et veldig konservativt samfunnssystem som hovedkarakteren prøver å stå opp mot.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Susanne Sundfør, selvfølgelig!
Hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Å skrive min nye plate og så vil jeg prøve å jobbe mer med filmmusikk.
