Nylig slapp den eksperimentelle popartisten Synne Sanden sitt femte soloalbum, «Unfold» på Nordic Records, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumet er komponert av Sanden og produsert av den anerkjente produsenten Lars Horntveth, som har jobbet med blant andre Susanne Sundfør, Fieh, a-ha og Kimbra.
Horntveth er også medlem av og musikalsk leder for Jaga Jazzist, som har etablert seg i inn og utland.
Albumet «Unfold» handler om ønsket om å åpne seg igjen, å finne tilbake til tilliten, å skape trygghet der det har vært utrygghet. Det handler om konsekvensene av nedbrytende og respektløs seksualitet, og om verdien i den helbredende, sunne og vakre intimiteten. Det handler om å ta tilbake eierskapet over sin egen kropp og seksualitet, etter at grenser har blitt tråkket over. Det handler om hvordan den gode og viktige seksualiteten gir nærhet, livsgnist, tilhørighet og tilstedeværelse, og om hvordan de vonde, seksuelle erfaringene kan få en til å føle seg liten og svak. Albumet er skrevet som et terapeutisk prosjekt, og som en reaksjon på den usunne, overfladiske og ødeleggende seksualiteten som finnes i samfunnet, som skaper psykisk smerte for mange.
Albumet har et fantastisk og klangfullt lydbilde som er i konstant utvikling, som beveger seg fra det minimalistiske og sårbare, til det lekne og lette, det eksplosive og forløsende, og det store, filmatiske og mektige. Synne har av Bergens Tidende blitt kalt for en «sjelevrenger», og det er akkurat det hun er.
NPS-redaksjonen: Hun leverer følelser og kraft fra hennes aller innerste lag, og hun har skapt et album som er sjeldent nært, ærlig, personlig og emosjonelt. Albumet kan berøre, forløse og få deg til å ville gråte og danse hemningsløst. «Unfold» er virkelig et vakkert og heftig verk som kan åpne deg, og er et verk som burde lyttes til i sin helhet, med både ører, kropp og hjerte. Vi vil trekke frem fire unike og vakre spor fra albumet hvor hennes særpreg og ikke minst hennes kunstneriske variasjoner kommer godt frem, og det er «Rubberband», «Forced Restraint», «Firewood» og «Inhalation».
I mars har hun tre slippkonserter; 4. mars på Landmark i Bergen, 21. mars på Parkteatret i Oslo og den 24. mars på Ælvespeilet i Porsgrunn.
Vi tok en prat med Synne om blant annet det nye albumet, om det å være artist i Norge og planene videre fremover.
Gratulerer med ditt femte soloalbum, «Unfold». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det og hva som er forskjellig på dette i forhold til dine tidligere utgivelser?
Tusen takk! Noe av det som skiller dette albumet fra mine tidligere utgivelser, er tematikken. «Unfold» handler om seksualitet og intimitet, og ingen av mine tidligere album handler om dette. Jeg har også hatt nye samarbeidspartnere på dette albumet, som har satt sitt preg. Lars Horntveth har produsert albumet, og Peter Estdahl og kjæresten min Kim Uglum Reenskaug (Wow Sailor) har co-produsert deler av albumet sammen med meg. «Unfold» er også mer elektronisk enn «Imitation», og jeg vil si at dette er det soloalbumet jeg til nå er mest fornøyd med. Det har vært veldig mye blod, svette og tårer for meg i skapelsen av dette albumet. Prosessen har både vært fin, lærerik, inspirerende og utfordrende. Noen av låtene uttrykker smerte for meg, og det har ført til flere tårer i studio, men det har også vært en del av helbredelsen min, og vi har definitivt hatt det mye gøy også.
Du har fått med deg Lars Horntveth som produsent. Kan du fortelle litt om det og samarbeidet deres rundt denne platen?
Jeg har beundret Lars Horntveth sin musikalitet siden jeg var 15 år og oppdaget Jaga Jazzist. Da jeg så han spille på Kongsberg jazz med The National Bank noen år etter fikk jeg så kick av måten han spilte på, og instrumentene han valgte at jeg satte han som en av de øverste på listen over musikere jeg drømte om å samarbeide med. Da jeg hørte albumene han hadde produsert for Susanne Sundfør, ble jeg helt forelsket i arrangementene og tenkte at hans preg ville være perfekt for «Unfold». Så da jeg ringte han og spurte han om å produsere albumet og han sa ja, ble jeg supergiret. Jeg synes hans unike smak har vært veldig viktig og riktig for albumet og gitt albumet mitt mye, men jeg kjente allerede før jeg startet at jeg hadde lyst til å co-produsere albumet med flere, for å ha ulike musikers preg på det, og det har gjort til at vi har jobbet med låtene fra ulike vinkler og på mange forskjellige steder, både i studioer, på en hytte og i mitt barndomshjem i Treungen. Jeg hadde en veldig klar visjon for hvordan albumet skulle låte, som hjalp meg, men krevde mange involverte og en lang innspillings- og produksjons-prosess. Det er veldig viktig for meg å ikke gå på kompromiss, og at alt blir riktig, og det gjør prosessen vanskeligere og mer omfattende, men for meg er det eneste måten å komme frem til et resultat jeg kan stå for, og det har blitt viktigere og viktigere for meg. Det føles veldig godt nå, å kjenne at albumet ble riktig for meg, at jeg fikk sagt det jeg ville si, på den måten jeg ønsket å si det på. For meg handler det aldri bare om at noe skal låte bra, men også riktig, at låtene skal få en drakt de kler, som ikke dekker dem til, men forsterker dem og gjør dem tydeligere.
Unfold lever opp til tittelen der artisten virkelig folder seg ut som artist. Hun har skrevet ti gode melodier, fulle av nærvær og personlig signatur – terningkast 5/6
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
I løpet av tiden da jeg komponerte albumet ble det veldig tydelig for meg at jeg ønskte å ha mye rhodes, beats, trekkspill, trommer, synther, moon drums og vokal på albumet. Så disse instrumentene ble naturlig at bandet og co-produsentene mine spilte. Jeg ville ha dette som en base, og å ha harpe og stryk på noen av låtene. Noe av grunnen til at jeg ønsket å ha med Lars Horntveth som produsent er at han spiller bassklarinett, vibrafon, synther og steel gitar, og jeg liker så godt måten han spiller på og tenkte at karakteren til disse instrumentene ville kle flere av låtene. Det var veldig tydelig for meg at jeg ønsktet å ha en blanding av det akustiske og elektroniske, det myke og det harde, og at jeg ville veksle mellom det minimalistiske og det store og filmatiske. En annen grunn til at jeg ville ha Lars som produsent er fordi jeg synes han er veldig god på akkurat denne dynamikken, og det var noe jeg også ønsket for dette albumet. Låtene jeg skrev til «Unfold» er ganske sammensatte og varierte, fra partier og låter som er melankolske og flytende og andre deler/låter som er stakkato, lekne og sensuelle. Jeg ønsket å få frem disse variasjonene gjennom hvilke instrumenter som vi brukte, og ha en veldig dynamisk plate, skape et sound som kunne formidle sammen med tekstene, den emosjonelle reisen som «Unfold» er.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
«Unfold» handler om seksualitet og intimitet. Det handler om hvor mye seksuelle erfaringer kan påvirke. Det handler om konsekvensene av respektløs seksualitet og hvordan den sunne seksuelle nærheten kan helbrede. Jeg ønsker å formidle at seksualiteten både kan være stygg og farlig, og vakker. Jeg ønsket å skrive om seksualiteten, fordi jeg erfarte at jeg ble skadet av den og har sett og lest at veldig mange andre også har blitt skadet av den. Jeg vil også formidle at det finnes håp, at man kan bli helbredet, om man har blitt skadet seksuelt. Jeg vil formidle at hvis du blir møtt med kjærlighet, forståelse, respekt og tålmodighet, så kan du bli helbredet, og få det godt igjen, både med deg selv, seksualiteten og i et forhold igjen.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Det er vanskelig å plukke ut enkelt-låter, da alle låtene gir meg forløsning på ulik måte. – men hvis jeg skal velge må det bli «Rubberband» og «Witness». De er ekstra sterke for meg, fordi jeg føler at «Rubberband» virkelig setter ord på hvordan jeg følte det da jeg var i et destruktivt forhold og strakk meg for langt for han jeg var sammen med, og «Witness» beskriver hvordan det kan være å føle at man vitner seg selv i det noen tråkker over seksuelle grenser. Rubberband handler om å strekke seg for langt, for å tilfredsstille en annen, gå i oppløsning og når man kommer seg vekk – finne og sette sammen bitene av seg selv. Denne låten er veldig intens for meg, men også forløsende og god, fordi det ender godt, slik som det har gjort for meg i virkeligheten. «Witness» er for meg sterk, fordi jeg føler at denne går rett inn i å beskrive hvorfor det kan være så vondt når grenser blir tråkket over. Jeg føler at jeg fikk beskrevet, gjennom låten og produksjonen, sårbarheten i å bli fratatt en følelse av kontroll over meg selv. «Witness» er også veldig spesiell for meg fordi kjæresten min, Kim Uglum Reenskaug, har lagt beats på denne låten, og da han hadde laget første utkast og viste det til meg, så kom det mange tårer. Det var så sterkt å erfare at han kunne uttrykke den frustrasjonen og det sinnet jeg følte over at noen hadde tråkket over grensene mine. Det var som om han uttrykte mine følelser gjennom beaten han lagde, og det føltes som å bli forstått, sett og støttet, på et veldig dypt plan. Da han lagde beaten til «Witness», var det rett og slett en helbredende erfaring for meg.
Eksperimenterende pop har fått en ny standard. Den fantastiske Synne Sanden imponerer endnu engang med nyt album
Du er en eksperimentell popartist, og du har blitt kalt for en «sjelevrenger» og ikke minst er du en artist som har en egen evne til å tiltrekke deg lytterens oppmerksomhet etter kun få sekunders lytting av din musikk. Kan du utdype dette og fortelle oss hvilke tanker du har rundt disse tilbakemeldingene?
Tusen takk! For meg er det veldig viktig å være ærlig, direkte, personlig og emosjonell i den musikken jeg skaper og fremfører. Dette er absolutt et mål for meg, og jeg ønsker virkelig å formidle, fra dypet, så om det fører til at noen opplever meg som en sjelevrenger og at jeg kan tiltrekke meg lytterens oppmerksomhet etter noen sekunder, synes jeg det er veldig fint og hyggelig.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
For meg, som for sikkert mange andre, er det og har det alltid vært en tøff vei. Jeg valgte aldri å bli artist og musiker fordi jeg trodde det var lett, heldigvis, men jeg skulle veldig ofte ønske at det var lettere. Det å være artist og musiker i Norge er både utfordrende og et privilegie. Det merkes at det er en liten befolkning i Norge, på den måten at det er bare noen få som sitter med makten og bestemmer hvilke artister og musikere som blir eksponert, og det oppleves som at det er noen få som blir valgt ut av managere og P3 og får spille enormt mye og på alle festivalene, selv om det egentlig er et stort mangfold, og mange bra artister og band i undergrunnen, som ikke blir oppdaget av et større publikum. Det synes jeg er veldig synd! Jeg merker også at det er noen utfordrende holdninger i Norge, at de fleste bare går på konserter med favorittartistene, men prioriterer ikke å sjekke ut artister de ikke har hørt om før. Når jeg spiller i utlandet har jeg inntrykk av at mange flere er mye mer nysgjerrige på å sjekke ut nye artister og band, enn i Norge. – men jeg har hørt at Oslo er den byen i Europa med flest konserter i forhold til innbyggere, og det gjør jo til at konkurransen blir stor. Jeg skulle ønske at det ikke var noen konkurranse da, men at det var rom for flere. Jeg merker også at i hvert fall i Oslo, at det virker som folk bare har respekt for band og artister som spiller på de store og etablerte scenene, mens i Berlin for eksempel har mange veldig respekt for og nysgjerrighet rundt det som skjer i undergrunnen, og på gaten. Det synes jeg er fascinerende.
Det økonomiske med å være artist og frilanser er utrolig utfordrende, og den utryggheten jeg utsetter meg selv for er jo på en måte noe av det jeg må tåle for å leve med dette. Det å være artist krever mye økonomisk investering, som er krevende, og jeg har jo ingen månedslønn eller faste inntekter, og det kan til tider stresse meg og gi meg angst, men det er likevel verdt det, når det er det å jobbe med musikk som føles riktig og viktig for meg. Det er viktig for meg å få frem at det også er mye umusikalsk arbeid som hører med om man vil jobbe med musikk profesjonelt. Da jeg hadde musikk som hobby, var det bare gøy og aldri jobb, mens nå er det flust av møter, telefoner, mailer og sosiale medier som må oppdateres, så man har liksom en fulltidsjobb i tillegg til å holde på med musikk, for å ha musikken som jobb. Dette er viktig for meg å få frem fordi det å være frilanser ofte romantifiseres veldig, og ja, det er stunder og dager som er romantiske, men det er også mange dager der man sitter med regnskap, vanskelige avgjørelser, søknader og fakturaer.
For meg har det vært hardt lenge, på mange måter, både økonomisk og for selvtilliten, men jeg har også fått samarbeide med flere av mine favorittmusikere og hatt store opplevelser på flere av konsertene jeg har spilt. Jeg føler meg heldig sånn, selv om det ikke har kommet helt av seg selv, jeg har jobbet for det. Det som er fantastisk i Norge, er at det er fokus på at musikere er underbetalte og at det jobbes for bedre rettigheter og økonomiske forhold for musikere, og det tror jeg er spesielt i Norge. Det at jeg, selv om jeg ikke er verdenskjent og turnéerer hele tiden, har kunnet leve av musikken, som frilanser i over 10 år, er noe jeg er utrolig glad og takknemlig for. Grunnen til at jeg har kunnet det er jo at vi er et rikt land, der man kan få bedre betalt som musiker enn i andre land, og dette sammen med at vi har mange og veldig gode støtteordninger har gjort det mulig for meg å overleve som frilanser. Jeg kjenner at jeg er utrolig takknemlig for all økonomisk støtte jeg har fått, selv om jeg som musiker fortsatt er underbetalt, så har jeg jo valgt denne livsstilen og synes det er fantastisk at jeg kan klare å leve av det jeg elsker å holde på med.
Vi samarbeider med HiFi Klubben, og hos dem handler alt om god lyd. God lyd vet vi at også betyr mye for mange artister. Kan du si noe om hva du mener er god lyd, og hva det betyr for deg?
For meg er god lyd på det jeg lager, og lytter til svært viktig. Jeg er veldig kresen på lyd, og synes derfor det er veldig vanskelig å bli fornøyd med miks og master av musikken min. Det har vært en reise å finne noen jeg vil jobbe med fast, som er riktig for musikken min og er eksperter på god lyd, men på «Unfold» jobbet jeg med Jørgen Træen og Kristoffer Bonsaksen som begge mikset albumet mitt. Jeg synes de gjorde en helt utrolig bra jobb. Noe av det som gjør at de skaper så god lyd, at de får musikken min til å låte så bra, er at de får det som i utgangspunktet låter hardt, til å låte edgy og intenst, men uten å være ubehagelig. De får begge frem detaljene i produksjonen, og klarer å brette ut lydbildet og skape en balanse i lydbildet som gjør til at det oppleves som en verden, i stedet for en flat masse, som det ofte kan høres ut som før miks. Kristoffer og Jørgen er begge dyktige musikere, ikke bare teknikere, og jeg tror at dette gjør dem eksepsjonelt gode som teknikere – de tar med seg både den tekniske kunnskapen og de nyanserte musikalske, sensitive ørene inn i miksingen, og gjør at de får et dynamisk resultat der alle detaljer har sin rolle, og der de viktigste elementene får tre frem. Jeg har definitivt funnet mikserne jeg ønsker å samarbeide med videre, mye fordi de er eksperter på å skape god lyd. Når det er sagt, så er miks sammen med gode høytallere det som er helt avgjørende. For meg er det veldig inspirerende å jobbe med gode monitorer og lytte på gode høytallere. For meg er gode høyttalere, de som kan få frem hver detalj, dynamikk, som har varme, som kan gi deg kick, og som kan få alt til å høres ut som en helhet. Jeg har et par Dali høytallere i stuen min, som jeg er veldig fornøyd med, og som skaper den lyden jeg beskrev. På sikt ønsker jeg også å ha minst like gode høytallere i mitt private studio, slik at jeg, etter jeg har spilt inn og brukt monitorer, kan lytte til musikken min på gode høytallere. For meg har monitorer og høytallere veldig forskjellig funksjon, der vi alltid bruker monitorer i opptak, produksjon og miks, mens jeg alltid bruker mine høytallere for å lytte til og vurdere miks og master. Når jeg skal lytte til mikser og gi tilbakemelding til mikserne mine, er det helt essensielt med ordentlig gode høytallere, så et par Dali høytallere i mitt private studio hadde vært en stor fordel for produksjon og miksing av mine neste album.
Hvilket produkt i HiFi Klubben komplette lyd-sortiment mener du vil kunne ta deg nærmere lyden du nettopp beskrev?
Jeg er veldig glad i mine Dali høytallere, så et par til Dali høytallere, som jeg kunne hatt i mitt private studio hadde hjulpet meg veldig i mine kreative prosesser og hadde vært utrolig fint å ha.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg føler at min sterkeste side, også er den som er mest utfordrende for meg. Jeg føler den sterkeste siden min er at jeg er så emosjonell, fordi det er dette som gjør det lett for meg å vite hva jeg trenger og ønsker å skrive om, fordi følelsene mine er så sterke at jeg ikke kan overse dem. Det at jeg er så emosjonell hjelper meg i låtskrivingen og formidlingen, fordi det er lett for meg å kjenne følelsene, få tak på dem og uttrykke dem, så jeg vil si at det er min sterkeste side. Jeg vil også si at det å være så emosjonell er min største utfordring, og har alltid vært det, fordi alt går veldig inn på meg, og stikker dypt, og det kan gjøre det veldig krevende for meg å være artist. Hvis det er dårlig stemning med de jeg samarbeider med, eller jeg ikke er helt fornøyd med produksjonen av en låt, er det noe som kan gi meg ekstremt mye uro. Det er ganske mange ting jeg finner utfordrende fordi jeg er så emosjonell, men den emosjonelle delen kan også hjelpe meg mye i kommunikasjonen av musikken min og kommunikasjon generelt.
Jeg er overhodet ikke uredd. Jeg har hatt mye angst og stress opp gjennom, i forbindelse med soloprosjektet mitt, og i perioder sliter jeg med mye tankespill. – Jeg har følt på mye frykt, men akkurat nå er jeg på et godt sted mentalt. Jeg har vært mye redd, fra jeg var liten, men jeg har alltid sett verdien i å trosse frykten, så det har jeg gjort, og det gjør jeg, hver gang jeg spiller inn og gir ut et album. Jeg kjenner mye på frykt i perioder, og lite i andre perioder, men uansett hvor mye frykt jeg føler på, så er viljen og behovet for å skape, uttrykke og kommunisere som regel sterkere.
Unfold: the title itself, telling the truth, reveals that we are about to listen to a personal diary, an intimate confession of Synne, expressed in a delicate and very strong way at the same time.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
I endel år turnérte jeg mye med Thomas Dybdahl som hans duettpartner. På en av hans Norges-turnéer så spilte jeg support, solo for han. To av konsertene skulle være i Operaen, og jeg fikk spille support. Det å sitte helt alene på hovedscenen i Operaen og spille låtene mine er noe av det vakreste og største jeg har opplevd. Jeg husker at jeg var helt euforisk den dagen, for at jeg fikk spille solo i Operaen, og sammen med Thomas Dybdahl, som i mange år hadde vært min favorittartist.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Det mest spesielle og sprøeste øyeblikket er kanskje da jeg fikk mail fra Thomas Dybdahl om at han ville gjeste på låten min «In Your Embrace». Da var jeg 22 år og hadde drømt om å synge med han siden jeg var 13 år. Det var så mange år med drømming, og plutselig gikk denne drømmen i oppfyllelse, og da husker jeg at jeg gråt enormt lenge, av glede. Det var noe med å oppleve at noe jeg ikke visste om noen gang kom til å skje, plutselig skjedde, det gjorde til at livet føltes helt magisk.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Det at jeg alltid har turt å være personlig og emosjonell i det jeg skaper setter jeg pris på, fordi det har gjort til at jeg har fått forløst og helbredet utrolig mye gjennom å skape og fremføre musikken min.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Jeg har ingen favoritt, jeg er glad i mye forskjellig mat, men en frisk ceviche med mango kunne jeg nok spist 7 dager i strekk.
The Norwegian artist stands with mastery and ease in the composition and places the plasticity of the use of the voice at the center of her art. Her singing expresses sweetness, pain and finally pathos which culminates in luminous openings towards intimate reflections. The result is unique.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
Film: Jeg skulle ønske at flere så «Dykkerklokken og Sommerfuglen». Det er en fransk, utrolig vakker og rørende film. Det er en sann historie, og det er nok noe med det som gjør at den treffer så dypt. Jeg husker jeg så den på videregående, i den minste kinosalen med pappa. Det var veldig få der, men pappa og jeg ble sittende gråtende i kinosalen, i stillhet lenge etter filmen var ferdig. Den gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg, og er noe av det fineste jeg har sett.
Bok: «Idas dans» av Gunhild Corwin. Denne boken er skrevet av en mor som mister datteren sin i kreft. Det er Gunhild Corwin sin første bok, og det er nok noe med det, at hun ikke er utdannet forfatter som er med på å gi boken en sånn råhet og nerve som virkelig gjorde noe med meg. Jeg leste denne etter at jeg mistet min egen mor i kreft, så for meg er nok denne ekstra sterk, men jeg vil anbefale å lese den, uansett hvilken historie man har. Denne boken er utrolig smertefull, men jeg synes også den er full av nyanser, lys og moderlig kjærlighet.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Akkurat nå drømmer jeg mest om Parkteatret, der jeg fremfører «Unfold» med band og dansere den 21. mars. Jeg klarer ikke å tenke lenger frem akkurat nå, fordi slippkonsertene mine er så nærme nå, og jeg har lenge drømt om å headline Parkteatret, så det føles veldig fint å gjøre det.
Jeg kommer ikke på noen scener som har overrasket meg, selv om det sikkert er noen som har gjort det.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg har vokst opp med forskjellig musikk, det som sitter igjen er noe afrikansk musikk og Getz & Gilberto (bossanova). Det gjorde inntrykk, men det var definitivt den musikken jeg oppdaget selv som gjorde mest inntrykk. Da jeg var 11 år, hørte og kjøpte jeg «Smiling & Waving» av Anja Garbarek. Den dro meg inn i en helt magisk verden, og jeg ble helt forelsket i det universet. Anja Garbarek er fortsatt en av mine favoritter, og jeg synes at alle albumene hun har gitt ut etter «Smiling & Waving» også er helt magiske.
Du skal snart ha noen konserter i Norge. Kan du fortelle litt om det og hva publikum kan forvente seg på en konsert med deg?
Mine tre første slippkonserter er nå i mars; 4. mars på Landmark i Bergen, 21. mars på Parkteatret i Oslo og den 24. mars på Ælvespeilet i Porsgrunn. Alle tre konsertene er med band og dansere, og konserten på Parkteatret er også med Oslo Strings og lysdesigner. Publikum kan forvente seg dynamiske og visuelle konserter med masker, magiske dansere og et veldig bra band. Vi gir alltid alt på konserter, så jeg kan love at det blir mye energi, at man kan danse og at det blir et show.
Hva er dine musikalske planer videre for 2023?
Planene mine nå er konsertene i mars, og så å begynne å komponere et nytt album i april, noe jeg gleder meg helt vilt mye til. Det er en krevende og lang prosess for meg å spille inn et album, så nå er det jo egentlig ganske lenge siden jeg begynte å skrive låtene til «Unfold».
Så nå når «Unfold» er ute er lengselen etter å skrive veldig stor, denne gangen er det ikke fordi jeg har det vondt, fordi nå har jeg det godt, men fordi jeg synes det er utrolig spennende og inspirerende å være i startfasen av å komponere et nytt album. Nå tenker jeg på hvilke instrumenter jeg ønsker å bruke, tekster jeg vil skrive og konseptet for det neste, og det gir meg utrolig mye næring. Utover våren, sommeren og høsten håper vi på flere konserter i inn og utland, og har planer om dette, men jeg kan ikke avsløre noe enda, da disse konsertene ikke er bekreftet eller offentlige enda.
Men noe jeg kan og ønsker å dele er at kjæresten min og jeg planlegger å lage musikk og kunst- festival i sommer, der vi bor. Vi kommer begge til å spille selv, og booke andre. Vi har kjøpt en stor eiendom på Sørlandet, som har tre hus og en gigantisk hage og liten skog, så vi ønsker å bruke hele eiendommen på festivalen. Å lage denne festivalen er noe av det jeg gleder meg mest til i sommer.
