Photo: Anne Valeur

Neon Ion – balsam for ører og sjel

Bare uker etter danselåten «Neon Dreams» er Natalie Sandtorvs, Neon Ion tilbake med den fantastiske låten «Bring It Back» som er denne «Ukens single» på NPS Music.

Her har hun senket tempoet ned, og dette er andre single fra debutalbumet «Heart Echoes» som slippes 8. mai på Jazzland Recordings.

Til de som har fulgt Sandtorv noen år så er det flere referanser til hennes jazzete solokarriere og Freedom Nation som nå er pakket inn med ekstra R&B. «Bring It Back» kan sies å være morgenen etter «Neon Dreams» som var kvelden før. Teksten åpnes med referanser til meditasjon, pust, det å gi slipp på det gamle for å fokusere på det nye. Sandtorvs stemme er vakker og musikken er som dråper med regn etter en hetebølge.

Om «Bring It Back» sier Sandtorv;

«Det er et lite tilbakeblikk på det forrige arbeidet mitt. Jeg ville si farvel til det i introen, for så å kunne fokusere på noe nytt.»

Vi tok en prat med henne om blant annet den nye låten og planene videre fremover.

Gratulerer med den herlige låten, «Bring It Back» som er produsert av Erlend Mokkelbost. Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?

Takk. Samarbeidet med Erlend startet etter at jeg flyttet til Oslo, og jeg hadde noen demoer som jeg ville ha med en produsent på. Etter en kaffe så klaffet det fullstendig, så vi satte i gang å lage låter sammen. Han foreslo at vi skulle reise til kunstnerresidensen Palazzo Stabile i Piemonte i Italia for å jobbe videre. Vi tok med keyboardist Ivan Blomqvist som også har vært med på å skrive flere av låtene på platen. Det var helt fantastiske omgivelser, så vi var ekstra inspirerte kan du si.

Hvordan startet Neon Ion opp, og hva er forskjellen på dette i forhold til dine tidligere musikalske prosjekter, og hvor kommer artistnavnet fra?

Jeg har lenge hatt lyst til å lage kunstpopmusikk, men jeg ville vente til jeg fant de riktige folkene å samarbeide med. Mitt forrige prosjekt Freedom Nation var opprinnelig et politisk drevet bestillingsverk jeg skrev for Moldejazz, og som vi turnerte med i to år. Det var utrolig gøy at det fikk så mye oppmerksomhet, og at vi fikk den muligheten, men etter hvert kjente jeg på at jeg trengte å komme meg videre og å skrive noe nytt. Jeg savnet å bli overrasket på scenen, og det å kunne synge om noe annet. Navnet kommer av at jeg elsker alt som er neon, og føler det gir litt vintage, sci-fi-vibber.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det siste året har dreid seg mest om å være i studio og skrive masse ny musikk. I tillegg til at vi avrundet mitt forrige prosjekt med en del festivaljobber, og headlinet Belinfestivalen A L´ARME! Festival på tampen av sommeren. Da hadde jeg med Nils Petter Molvær og Hedvig Mollestad for å gå ut med et bang. Så dro jeg noen uker til L.A. for å jobbe med Nordic LA, hvor jeg skrev musikk for andre artister i blant annet Capitol Records og Warner Chapel. Det var en helt vill opplevelse, som ga meg mersmak på å også prøve meg som topliner, så jeg kontaktet en publisher asap, som jeg nå er i ferd med å signere med.

Hvordan startet det for deg med musikk og sang og hvilken musikalsk bakgrunn har du?

Jeg har alltid drevet med musikk, og jeg husker at alt jeg ønsket meg i julegave da jeg var 8 år var et keyboard, og som jeg fikk. Jeg tok privattimer hos en helt rå dame som heter Solveig Håvik, som virkelig pushet meg fra jeg var ca. 14 år. Så søkte jeg musikklinjen på videregående skole, kom på 3. plass på venteliste og ble fly forbannet, så jeg takket nei til plassen. Fikk senere vite at jeg hadde kommet inn om jeg hadde takket ja. Det var jeg sur for i mange år, men så kom jeg inn på jazzlinjen på Griegakademiet i Bergen, og fikk endelig studere musikk. Så jeg har jo drevet med det her hele livet rett og slett.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Jeg elsker bandet Little Dragon, de lager helt fantastisk musikk, holder på the artsy-ness, men samtidig klarer de å fenge et stort publikum. Vokalisten Yukimi synger så utrolig bra, at jeg måper når jeg hører henne live. Det er så mye coolness ute å går atte, hjelp.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Ja, er du gal. Nå for tiden får jeg ikke nok av H.E.R, og Cautious Clay. Jeg er obsessed! Jeg var i L.A. og skulle på Tyler The Creator sin festival for H.E.R, Solange, og Drake blant annet skulle spille, men så fikk jeg ikke tak i billetter fordi rett før jeg skulle inn ble det utsolgt. Så jeg dro på en platesjappe og kjøpte vinylen til H.E.R som jeg da aldri hadde hørt om, men jeg ble nysgjerrig. Fra første spinn ble jeg bare helt sugd inn. Cautious Clay er låtskriver/produsent, som aldri trodde han kunne synge før han lagde minialbumet «Blood Type». Det er altså så rått produsert, og jeg har så lyst til å gjøre et collab med han.

Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Det må være da jeg var på Japanturnè og gitaristen min ble arrestert etter en konsert. Vi trodde han var gått på toalettet, men han kom aldri tilbake. Det skal sies at det var noen øl involvert, og klokken var mye. Han dro på leting etter hotellet, og så litt for full og viking ut, så noen lettere skremte Japanere ringte politiet. Siden han ikke husket navnet på hotellet måtte han tilbringe natten på stasjonen. Jeg måtte komme for å identifisere han dagen etter, men det var helt sykt god stemning, og alle som jobbet der lo godt, og synes han var ganske søt. Den norske ambassadøren hadde vært oppe hele natten og ordnet opp, og inviterte oss på middag i Tokyo dagen etter. Moren til vedkomne har aldri fått vite dette, så jeg håper hun leser dette nå.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Jeg tror den beste konserten jeg noensinne har gjort var på Südtirol Jazz Festival i Bolzano. Vi spilte en utsolgt konsert på et luksushøyfjellshotell. De elsket oss og ba oss bli igjen på hotellet, og fikk full oppvarting fra Michelin-restauranten og sommelieren. Konserten var også helt magisk, med et helt nydelig publikum.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Det hadde vært sykt kult og prøvd å jobbe med Sidebrok! De er så kule, og de er fra Sunnmøre. Så jeg føler at vi hadde kunne funnet på noe bra.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

Jeg har ingen særlig interessante musikalske guilty pleasures, men jeg elsker «Keeping up With The Kardashian»s, og «The Real Housewives». Det er ganske pinlig kanskje? Jeg får ikke lov til å se på det på kjæresten min sin Mac, han synes det er krise at jeg ser på det. Men hallo, det blir kjedelig å bare se på David Attenborough hver dag liksom.

Her kommer en liten utfordring hvor du må bevege deg et godt stykke unna din egen sjanger. Kan du nevne 3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: rock, metal, vise, EDM, punk, country/americana, hiphop, folk eller klassisk/opera?

Jeg føler ikke musikk er guilty, men noen låter jeg digger som ligger litt utenom det jeg driver med er Jan Eggums, «Mor Jeg Vil Tilbake». Alan Walker med «Faded» er veldig fin. Han spilte etter oss på Jugendfest i 2018, med fullt pyroshow, det var ganske episk. «Hjerteknuser» med Jan Ove – nydelig låt da.

Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å blant annet holde konserter osv. Hvordan berører dette deg personlig, og hva tenker du at artister kan gjøre for å nå ut med musikken sin i disse dager?

Jeg har måttet avlyse/utsette releaseturnèen for mitt nye album som jeg har jobbet med siste to årene. Det er utrolig trist, men samtidig så vet jeg at alle er i samme båt, så jeg blir ikke noe bitter av det. Jeg tror kanskje det er mer plass til musikk, og jeg tror folk innser hvor viktig kultur er for kropp og sinn. Så det er bare å fortsette å live-streame, og å utgi musikk.

Hvordan får du dagene til å gå i disse dager, og har du noen fine tips til folk som kanskje lider av «brakkesyken?

Jeg har tilbragt to uker i Ocean Sound Recordings hvor jeg har laget en akustisk EP av låtene som kommer ut i mai, i tillegg til å ha skrevet mye ny musikk. Vi har vært her fordi vi skulle gjøre en stor live-stream produksjon der. Jeg føler jeg har vært utrolig heldig som fikk muligheten til det, og setter stor pris på at arrangører får fortsette å holde i teknikere, TV-produksjon, produsenter osv. i arbeid.

Jeg prøver å holde meg så aktiv som jeg kan, for det blir jo mye innetid. Jeg har kjøpt meg en kosedress liksom, og SATS har veldig bra treningsvideoer ute på nett som vi bruker. Så da er det fellestrening med Bootylicious i stuen. #gangesperrefordays

Hvilke planer har du videre i 2020?

Albumet mitt «Heart Echoes» kommer ut på Jazzland 8.mai, og det blir releasekonsert på Nasjonal Jazzscene 14. mai. Enten der eller via live-stream. Da tar jeg med meg fullt band pluss korister – det blir RÅTT! Ellers blir resten av turneen utsatt og vi kommer med nye datoer snart. Planen var også å gjøre et nytt skriveopphold i Los Angeles og London, men nå må jeg rett og slett bare vente å se hva som skjer med det.