Sturla er kjent for å lage fengende popmusikk på sin egen dialekt. Den 25 år gamle artisten og låtskriveren fra Orkdal i Trøndelag skriver låter med drømmende tekster pakket inn i et storslått og moderne lydbilde med akustiske elementer som piano og gitar.
I sommer slapp han den fine kjærlighetslåten «Kanskje Du Kan Vær Mitt Paradis» med Hanne Mjøen, og nå er han ute med nok en fengende og varm låt, «(Ikke Si) Ha Det Bra» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Dette er en nostalgisk og høst-betont låt om et forhold man ikke ville skulle ta slutt. En låt med en lun og varm følelse, blandet med et storslått pop-sound. Dette er starten på hans neste prosjekt som resulterer i en EP som slippes våren 2021. EPen vil i sin helhet bære preg av varme instrumenter, nostalgiske lyder, og fokus på tekst og melodi. Et knippe historier som formidles gjennom et varmt og stort popsound.
Vi tok en liten prat med Sturla om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «(Ikke Si) Ha Det Bra». Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
Hei og takk! Denne låten er et rent og skjært resultat av en fin kveld med to andre
låtskrivere. Daniel Løberg og Siv Marit Egseth. Vi skrev skissen til denne på en dag og det hele gikk egentlig ganske fort, fra vi hadde skapt et lydbilde til vi hadde tekst og melodi ferdig. Vi hadde lyst til å skrive om et forhold jeg var i som tok slutt. Vipps, så hadde vi en låt.
Hva er det spesielle i Sturla sitt musikalske univers?
Jeg er jo trønder da. Det er ikke så mange som synger min genre på trøndersk morsmål, så det må vel være det. Ellers prøver jeg bare å gjøre det som faller meg naturlig hele tiden, så får soundet bare falle på plass deretter.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
I sommer har jeg sluppet EP med Hanne Mjøen. Det har vært superstas og jeg er veldig happy med responsen. Det toppet seg med en A-listing av den ene låten på NRK P1.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Næsj, jeg er vel ganske avslappet, men samtidig hyper i snakketøyet. Kan nok bli litt for mye, men samtidig gøyalt i riktig lag. Liker å trene og spise sjokkis.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg startet med å spille saksofon på barneskolen. Hadde vært på en øvelse før jeg skled ned på kne på en skoleavslutning – det låt helt forferdelig. Det er vel litt sånn jeg har ramlet inn i det; hoppet på, tatt mine sjanser og feilet mye.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg ser spesielt opp til Chris Martin. Mye karisma og mye rått talent. Jeg kunne også gjerne tenkt meg og vært Håkan Hellstrøm.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg synes det er mye bra norsk. Gabrielle og Cezinando, med flere – kvaliteten på produksjon og tekst er skyhøyt.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Jeg fikk være med en kompis å synge på VG-lista en gang. Helt merkelig mye folk der. Ellers var det gøy å fylle John Dee i fjor høst. Da kom jo folk for å høre på min musikk, så det var rått.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det hadde nok blitt Gabrielle 10 av 10 ganger! Hun er så leken og gjør mye forskjellig. Drømmesamarbeid.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Åh, jeg føler meg litt guilty når jeg hører på Chicago. Man trenger egentlig ikke å føle seg så guilty over det kanskje, men jeg gjør det. Føler meg som pappa når den ruver over anlegget i min gamle Peugeot fra 1997.
Hvordan har hele Covid19-perioden fortonet seg for din del?
Covid19 gjorde at jeg begynte å jobbe på smelteverk i hjembygda og tjente nok penger til å kjøpe meg leilighet. Nå finnes det en viss trygghet opp i alt kaoset og det motiverer til å satse videre. Med andre ord, så har Covid19 vært et helt greit avbrekk for meg.