Perry Blake - Still Life

«Still Life» er Perry Blake på sitt aller beste

Perry Blake er en irsk sanger og låtskriver kjent for sin delikate nedtonede og melankolske stil samt sin myke stemme.

Still Life
Perry Blake
Sjanger: Pop
Utgiver: Naïve
Anmeldt dato: 15. april 2024
Anmelder: Thomas Müller
Perry Blake - Still Life

Han debuterte med det selvtitulerte albumet «Perry Blake» i 1998, som mottok mye kritikerros og etablerte han som en fremtredende artist innen den alternative popsjangeren.

I 1999 fulgte han opp med albumet «Still Life» som ytterligere befestet hans posisjon. Albumet ble produsert av Perry Blake selv i samarbeid med Ross Cullum, en erfaren produsent kjent for sitt arbeid med artister som Tears for Fears og Enya. Cullums ekspertise innen strykearrangementer, programmering og keyboard var avgjørende for å forme albumets unike lydbilde som kombinerer melankolske låter med innslag av pop. Dette samarbeidet resulterte i et album med en detaljrik produksjon som løfter låtenes emosjonelle kraft.

«Still Life» ble spilt inn i flere anerkjente studioer inkludert The River og Westside Studios i London, The Production Suite i Dublin og Plus XXX Studios i Paris. Denne geografiske variasjonen i innspillingsstedene kan ha bidratt til albumets rike og varierende uttrykk.

Albumet åpner med den stemningsfulle låten «Sandriam» som umiddelbart setter en drømmende og intens tone for albumet. Åpningssporet starter med myke synthtoner og deilige trommer som gradvis bygger låten opp. Etter hvert kommer en varm og pulserende basslinje sammen med strykerarrangementer som tilfører låten en herlig elegant dybde.

«This Time It’s Goodbye» starter med et enkelt pianospill hvor Blakes vokal trer frem i forgrunnen. Den sparsomme instrumenteringen gir plass til en gradvis innføring av strykere som tilfører en unik atmosfære.

«Leave It All Behind» følger albumets karakteristiske stil med en gradvis oppbygning og innslag av strykere. Teksten reflekterer temaer som å gi slipp på fortiden og finne lys i mørket. For eksempel starter sangen med linjene:

«Secrets in the shadows, it’s breaking day now
A night eclipsed by sadness makes its way now.»

Refrengene oppfordrer til å “shine, shine, leave it all behind” noe som understreker budskapet i låten som er håp.

«No Lullabies» viderefører albumets melankolske tone med rike strykerarrangementer og en minimalistisk produksjon. Den tilbakevendende frasen «no lullabies» fremhever fraværet av trøst og forsterker låtens sårbare uttrykk. Blakes sarte vokal og de svevende strykerne skaper en atmosfære av stille sorg, mens subtile detaljer som pianotoner og dempede gitarer gir låten dybde. Med sin kombinasjon av lyrisk enkelhet og emosjonell resonans står den som en av albumets mest gripende øyeblikk.

Med «If I Let You In» beveger albumet seg igjen mot et mer poppete landskap, og denne låten sammen med «Sandriam» gir en kontrast til de mer nedtonede sporene og tilfører en frisk dynamikk til helheten. «Still Lives» tilbyr en lignende poppreget atmosfære som løfter albumet og smelter sømløst sammen med den mer melankolske kjernen i albumet.

«Friend (You’ve Been Whispering Again)» står som en av mine personlige høydepunkter på albumet. Dette er en låt som inviterer deg til å sette deg ned og virkelig nyte. Teksten utforsker kjærlighetens natur og behovet for å unngå å sette merkelapper på forhold. Med tekstlinjer som:

«Why does it have to have a name?
It’s you and I, you and I,»

uttrykker Blake en lengsel etter å la forholdet eksistere uten noen forventninger. Den gjennomgående frasen “Friend, you’ve been whispering again” kan tolkes som en påminnelse om at kommunikasjon er essensielt i et hvert forhold, og at det som ikke blir sagt ofte kan være viktigere enn det som blir sagt.

«Stop Breathing» er en av de mer nedtonede og sårbare låtene på albumet. Perry Blake uttrykker en dyp følelse av tap og lengsel. Teksten beskriver en person som tidligere følte noe var galt i livet, men som fant lys og glede sammen med sin kjæreste. Deretter skjer det noe som skiller dem, som en bris som blåser han bort fra kjæresten, og han føler at han ikke kan puste lenger.

I «Driftwood» kommer Perry Blakes stemme virkelig til sin rett. Hans klagende, nesten sørgmodige vokalstil er en signatur som skiller han ut, og det høres ut som den når sitt høydepunkt her. Stemmen forsterker følelsen i låten og skaper en intimitet som er vanskelig å ignorere.

En nøkkelperson bak suksessen til «Still Life» er også Graham Murphy som bidro med strykerarrangementer, programmering og keyboards. Hans samarbeid med Blake og Cullum ga albumet en detaljert og tidløs produksjon.

Still Life er en mesterlig balansert samling av melankolske og poppete låter hvor Perry Blakes særegne vokal og gjennomtenkte arrangementer kombinert med Ross Cullums og Graham Murphys produksjon skaper en tidløs klassiker.