Foto: Martin Høye

Sterkt, nydelig og rørende debut-EP av kritikerroste Metteson

Del Tweet

Musikkbransjen har utropt Metteson til den store norske debutantfavoritten i 2021. Svaret på den serven kommer i form av en kraftfull smash av en debut-EP.

Med sterke scandi-pop låter og 80-talls glam har flere av låtene hans allerede blitt favoritter på radioen. Fredag 30. april slapp Metteson EPen, «Convince Me» på LEKK Music, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.

I arbeidet med den nye EPen, har Metteson latt seg inspirere av de store artistene fra pop-scenen som Robyn og Christine and the Queens. Han har også jobbet sammen med det beste nordiske produksjonstalentet i Vetle Junker (Aurora, Gundelach) og den ferske spellemannsprisvinneren, Matias Tellez (Girl in Red, Boy Pablo).

«Convince Me er min første EP, skreddersydd for oppturer og nedturer i det rare og fantastiske året som kommer. Jeg håper den forteller en historie om kjærlighet og ambisjon, som er inspirerende for lemmer og behagelig for ører», forteller Metteson (Sverre Breivik).

Metteson er den komplette kunstner, dedikert til alle aspekter av hans håndverk. Metteson kommer fra scenekunsten og er utdannet skuespiller. Hans lidenskap er like dypt forankret i teateret og estetikken til musikkunsten, som det tekniske ved låtskriving og produksjon.

EPen har en konsistent følelse av rik, 80-talls synthwave i en moderne lydbilde. Det er dansbare og herlige øyeblikk i «Convince Me» og «Harder», mens på de helt nydelige og følsomme låtene, «Hold me like you hold your favourite book» og «Grounded» viser Mettesons låtskriverteft i en mer melankolsk retning. Metteson har en nydelig og sterk stemme og en herlig formidlingsevne som tilfører alle låtene det lille ekstra. Utgivelsen «Convince Me» er et show, en følelse og et øyeblikk i tid, og han overbeviser som headliner og leverer et enestående stykke elektronisk pop med sin debut-EP.

Spellemannprisvinner Peder «Niilas» Tårnesvik som nylig fikk tildelt sin første Spellemann, i kategorien elektronika, ga nylig ut en flott remix av låten «Harder».

Vi tok en prat med Metteson om blant annet den nye EPen og planene videre.

Gratulerer med EPen, «Convince Me». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den, hvilke tanker du har gjort deg rundt lydbildet av EPen og ditt samarbeid med produsent og låtskriver Vetle Junker og spellemannsprisvinner (som årets produsent), Matias Tellez?

Jeg er grusomt heldig som får jobbe med Vetle og Matias. Det er Vetle jeg jobber nærmest med. Det tok ganske lang tid for meg å finne en produsent som jeg følte passet meg. Jeg jobbet med flere dyktige folk som hadde en vri som funket med musikken, men med Vetle var det ikke noen tvil. Jeg følte på en frihet, lekenhet og gjensidig entusiasme rundt prosjektet, som egentlig bare har vokst. Matias har en utrolig forståelse for musikken vi lager, og har kjent meg og stemmen min såpass lenge at han vet akkurat hva som trengs for å løfte musikken enda et hakk synes jeg. Det er stas at de gidder å jobbe med meg, de som er så flinke – det gir meg også tro på at det må være noe her. Musikken som er på EPen har jeg hatt i lomma ganske lenge. Noen låter er et par år gamle faktisk, selv om de har gått gjennom et par versjoner før vi landet i EPen, men det var hele tiden ganske åpenbart hvilke låter som skulle med. «Convince me» føles som en bra avrunding av en tid og utforskning, og disse låtene er fra første kapittel – en slags ode over de tidlige tyveårene. Adele ville kalt «Convinve Me» for «25», hehe.

Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

«Convince Me» er en samling av vårlige låter som jeg håper kan løfte folk ut av en lang vinter. Det er låter som vil mye, som sitrer og bobler og ber. Jeg vil at det skal smitte over, all energien og alle følelsene. Selv har jeg vært litt avstumpet og isolert det siste året, så jeg synes det var deilig å slippe musikk som virkelig prøver å røske litt i folk på forskjellige måter.

Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra EPen?

«Hold me like you hold your favourite book» var først et dikt jeg skrev på teaterhøgskolen som 20-åring. Den ble oversatt og tonesatt kvelden jeg så Call me by your name på kino. Den vekket til live det øyeblikket og de følelsene jeg bar på da det diktet falt ut av meg, og melodien kom veldig spontant og naturlig. Så den låten, det er nesten en slags vise, er jeg veldig glad i – den minner meg på den usikre, rare forelskelsen jeg hadde da jeg var så ung.

Metteson leverer et imponerende og intenst følelsesladd Synthpop-prosjekt – 8/10

Eirik Skurtveit Kanstad, Musikknyheter

Hva føler du er det spesielle i Metteson sitt musikalske univers, og hvor kommer navnet Metteson fra?

Jeg tror det er et par ting som gjør Metteson til Metteson. Jeg er først og fremst en sanger, og bygger opp låtene mine rundt vokalharmonier, som jeg tror setter spor i låtene. Jeg skriver også låter fordi jeg har lyst til å opptre, ikke fordi jeg vil strømmes mest mulig. Det hadde selvfølgelig vært veldig kjekt, men jeg tror ikke jeg kommer til å klare å etablere meg ordentlig før jeg får spilt en hel del konserter. Det er der jeg tror jeg kan overbevise, med et dritbra sceneshow og en sterk stemme. Det passer dessverre litt dårlig til corona, men jeg skal holde ut et par måneder til, hehe.

Metteson er en liten hyllest til moren min Mette. Liker å tenke at det er litt italiensk av meg. Jeg forsøkte meg på et par andre navn noen dager, men Metteson føltes rett – passe nordisk i sounden uten å være vanskelig å uttale (..Sverre), også er det faktisk meg, Mettes sønn.

Er du en uredd type?

Om jeg er er en uredd type – kanskje. Jeg er i hvert fall mer uredd enn før. Før var jeg opptatt av at jeg ikke var nok bakoverlent og avslappet, kul og «edgy». Nå har jeg valgt å bare omfavne mine kvaliteter, preferanser og referanser, som noen kanskje rynker litt på nesen av. Det er gøy å ligge litt på kanten mellom tacky og classy, folkelig og sær.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er glad i å lete etter vakre ting. På Finn.no, på gaten, i naturen, i musikken, i bøker. Jeg driver stadig og ommøblerer, vindusshopper, skifter klær flere ganger om dagen og sniker meg innom museer. Min favoritt-ting å gjøre for tiden er å høre på lydbok i Muséhagen i Bergen. Da dukker det fort opp en låt eller to også. Ellers vil jeg beskrive meg som utålmodig, rettferdig, sta og forfengelig?

Du er opprinnelig skuespiller og har spilt i oppsetninger som Hamlet og Jeppe på Bjerget. Kan du fortelle litt om det, og litt om hvorfor du har valgt å satse på en musikkarriere?

Jeg er veldig glad i teateret, men allerede på Teaterhøgskolen fikk jeg behov for å skape noe helt eget, mine egne tekster – et eget kreativt rom. Teater er ensemblearbeid. I musikken er det jeg som er kjernen og så har jeg selvfølgelig åpnet opp rommet for Vetle og Matias blant annet, men det er bare spennende, så lenge det resonnerer i meg, og det er det lett å passe på når vi er så få. Jeg har ingen planer om å slutte å spille teater, men det hadde vært deilig om musikken kunne ta gradvis mer plass. Jeg synes de to arbeidsformene komplimenterer hverandre veldig bra.

Dramatisk overbevisende – terningkast 5/6

Aslaug Olette Klausen, Klassekampen

Du har fått skryt for musikken din av kjente artister som Sigrid og Sondre Lerche. Hva betyr det for deg som en relativt fersk artist å få anerkjennelse fra såpass etablerte og kjente artister som dem?

Det var utrolig stas og flaks at når man først får spilt konsert under corona at det finnes folk man ser opp til i publikum. De var jo begge tilstede på en liten konsert under en nesten-oppheving av lockdown i Bergen i høst, min debut med fullt band. Det har blitt et mål å gjenskape den energien som var under den konserten.. Det var absolutt et sånt «dette er det som gjelder i livet»- øyeblikk, og da jeg fikk ros av de senere på kvelden gikk jeg litt på skyene en stund.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg har alltid vært veldig glad i å synge. Barnekor, teater, musikkteater, musikklinjen, jeg slukte det meste av scenearbeid jeg kunne gjøre frem til jeg kom inn på teaterhøgskolen som 20-åring. Musikken har alltid vært der, men jeg turte aldri si at jeg ville være popmusiker, selv om min største drøm var å være Britney et par år i barndommen, hehe. Teateret var en skummel karrierevei og jeg skrev ikke så mye låter før jeg bikket 20 år. Nå har jeg fått en f… i meg som tenker at jeg kan gjøre hva jeg vil, men jeg ser jo at det ikke kommer til å komme av seg selv akkurat.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Jeg har dessverre spilt få konserter. Den debuten jeg nevnte var nok en absolutt høydare. Det var også ganske crazy å gjøre Vill Vill Vest live-stream, første gang med in-ears og to kameraer som fulgte en rundt. Det morsomste med konsertene jeg har gjort så langt er at det alltid føles ut som om det er nå eller aldri. Det er en umiddelbarhet og råskap som er større enn noe jeg har følt på teaterscenen. Det er et annet kick og en annen type konsentrasjon. Jeg er så sykt heldig å ha med meg tre fantastiske korister og en gitarist som er venner av meg, i tillegg til Vetle som styrer lyden og mekker synth, så hver liveopptreden er bare en glede.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Mine musikalske forbilder spriker veldig. Hvis jeg skal trekke frem to i hver sin ende vil jeg gå for ABBA og Frank Ocean. ABBA har refreng, harmonier og en skamløshet som sitter i morsmelken min. Frank Ocean har et tekstunivers som jeg drømmer om å komme i nærheten av. Hans sårbarhet og lekenhet er utrolig inspirerende, og jeg blir aldri lei av å leke meg i låtene hans. Ellers er Christine and the Queens, Robyn og Susanne Sundfør store idoler. Det er bare de som har fått meg til å gråte på konsert. Eller, det gjorde kanskje Lana del Rey og Patti Smith også!

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg synes for eksempel Smerz og Lokoy er gøy. Det dukker jo opp masse spennende norsk musikk hele tiden, men jeg tror jeg er spesielt lydhør overfor artister hvor jeg vet de er investert og dyktige i alle faser av musikken. Det har blitt litt sånn etter at jeg begynte å jobbe i studio selv at jeg hører på en annen måte og har vanskeligere for å slå meg til ro med hooks og sterke stemmer (med mindre vi snakker MGP så klart, man må kjenne sitt publikum, hehe). Så jeg fester meg ved artister som skiller seg ut fra min egen musikk, men som jeg likevel kjenner meg igjen i, og i tillegg så hører jeg på «gammel» musikk om jeg vil fortape meg totalt, hehe. Vekke minner.

Til daglig går det mye i instrumental musikk faktisk. Jeg blir veldig opphengt i sangtekster, så om jeg skal skrive noe selv, om det er en mail eller sangtekster eller bare tenke i hodet mitt foretrekker jeg det ordløst. Jeg graver meg ned i endeløse spiraler av funk, nord-afrikansk jazz, lo-fi og stadig mer klubbmusikk. Jeg er nok en type som kjører gamle favoritter på repeat, også kommer det et og annet nytt tilskudd på listen innimellom.

Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?

Det er vanskelig å begrense seg. Det er en del artister som har vært viktige for mitt musikkprosjekt som Susanne Sundfør, men hovedvekt på nyere oppdagelser. Det snek seg også inn en liten hyllest til hjembyen Moss, med Superfamily, DBUB, Weld og ferske WhammyBoy.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Noe spesielt er at jeg har oppdaget hvor fint sosiale medier kan være. Som artist har jeg opplevd en helt ny side av SoMe hvor man faktisk kan få kontakt med ukjente mennesker på en veldig fin og oppriktig måte gjennom musikk. Mine personlige SoMe-greier har jeg i stor grad mistet interessen for, etter å ha kjent på det mer interaktive artistperspektivet. Det handler selvfølgelig også om klikk og markedsføring, men det hadde en veldig fin side som overrasket meg. Ellers får jeg fortsatt bakoversveis når Vetle, min produsent, skrur på musikken og endrer noe – rett før jeg bestemmer meg for å gripe inn – til AKKURAT det jeg tenker på. Flyt i studio er en helt egen, en nydelig følelse som man kan bli avhengig av tror jeg.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

RuPauls Dragrace! Det er jo både lav og høykultur, guilty or not. Jeg blir veldig inspirert og glad av å se på det, og å følge opp de fantastiske personlighetene der på YouTube og sosiale medier. Selv om jeg ikke driver med drag selv så er det skikkelig befriende og deilig å følge med på en plattform som er så inn i hjerterota queer og (stadig mer) inkluderende.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du?

Det kunne vært mange, men det første jeg tenkte på nå var Röyksopp. Samarbeidene de har gjort med Robyn, Karin Dreijer og Susanne Sundfør (som i seg selv er mine idoler) er legendariske i min bok. De mikser spennende stemmer med elektronisk musikk på en måte som jeg drømmer om å gjøre, så det hadde vært magisk. Helt urealistisk sikkert, men ja, magisk.

Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?

Jeg føler jeg har funnet et fint smutthull under pandemien hvor jeg har klart å bli lagt merke til, som er supert, men nå er jeg ikke så optimistisk og produktiv lenger og lengter etter andre tider. Først ut i kalenderen er Trondheim Calling som blir fantastisk gøy, så en festival i nord og noen mindre gig’er. I tillegg så håper jeg på å slippe en EP til når jeg først er i gang, eventuelt spare opp til et debutalbum, men det er mange låter jeg virkelig higer etter å slippe ut, så det skal bli vanskelig å begrense seg – men morsomst i 2021 blir å spille live igjen, endelig.

Se Også

Sigvart Dagslands første album på 5 år er også et av hans beste
Intervju

Sigvart Dagslands første album på 5 år er også et av hans beste

I snart fire tiår har Sigvart Dagsland gitt landets befolkning gåsehud med sin særegne og silkemyke stemme. De siste månedene har han gitt oss flere smakebiter [...]

Mathias Gundhus med nydelig euforisk melankoli
Intervju

Mathias Gundhus med nydelig euforisk melankoli

Mathias Gundhus er Toothfairys nyeste indie/folk-tilskudd og leverer musikk som flyter inn i universet til legender som Sufjan Stevens, The Tallest Man on Earth og Passenger. [...]

Ny energisk fulltreffer fra Pil & Bue
Intervju

Ny energisk fulltreffer fra Pil & Bue

Pil & Bue er en heftig og dynamisk duo fra Nord-Norge, som til tross for sin beskjedne besetning høres ut som et stort band. Nylig slapp [...]

Brunstig og berusende; monumentalt overbevisende Bernhoft er «Ukens album»
Intervju

Brunstig og berusende; monumentalt overbevisende Bernhoft er «Ukens album»

Nylig slapp Bernhoft albumet, «Dancing On My Knees» på Sony Music Norway som er denne «Ukens album» på NPS Music. Selv sier han at dette er [...]

Norges nye pop-snakkis strør om seg med heftige perler
Intervju

Norges nye pop-snakkis strør om seg med heftige perler

Stjerneskuddet Jonathan Floyd er Norges nye pop-snakkis. Med fem knallsterke og fengende singelslipp bak seg så har ikke oppmerksomheten latt vente på seg. 20 åringen kan [...]

Nydelig og varm melankoli fra Vamp
Intervju

Nydelig og varm melankoli fra Vamp

I år feirer Vamp tretti år som band, noe de har all grunn til å feire. Nylig slapp Øyvind Staveland og hans musikalske medsammensvorne deres 13. [...]