Fredag 13. oktober slapp Sønnavind låten ”Sakte Film” på FaJo Music, og det er første låt ut fra deres kommende album ”Gjenklang” som slippes i november.
Med albumet ”Gjenklang” ønsker de å vise en litt større bredde og sin uredde tilnærming til ulike musikalske uttrykk. Sønnavind er ikke kun en sjangerbundet duo, men handler vel så mye om en filosofi og stemning formidlet gjennom tekster og toner.
Når alt ser som mørkest ut. Når nordavinden blåser sine isende og dystre spådommer over norske fjellandskap; når trollet fanger prinsessen og lukker seg inne i fjellet, og med det varsler uår og dårlige tider… Akkurat da kan det ingensteds fra dukke opp en kime av håp, et lite lys i alt det mørke. En solstråle som fødes som en forsiktig vibrering på vannet, og som før vi vet ordet av det kan utvikle seg til Sønnavind og tanker om sommer.
Sønnavind fra Romerike mottok strålende anmeldelser for sitt selvutgitte debutalbum ”Lang, lang vei” i 2013. Der i blant en 5`r i NRK P1s ”Norsk på Norsk” hvor de også var et av årets album under programmets oppsummering av året. Deres trolske musikk gir assosiasjoner til Vamp arrangementsmessig, men er likevel både i musikk og tekst sitt helt eget univers.
Sønnavind beveger seg i flere musikalske landskap som americana med innslag av norske folketoner, singer/songwriter, country, viser, pop, rock med mer. Det er norske tekster krydret med melankoli, lengsel, håp og livsmot som alle kan kjenne seg igjen i. Vi tok en prat med duoen om blant annet den nye singlen og planene videre fremover.
Gratulerer med den fine låten ‚»Sakte Film». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt låten?
Takk. En spesiell ting med «Sakte Film» er jo at vi egentlig hadde vraket låten, og bestemt at den skulle «skrinlegges»…men vi ombestemte oss etter at plateselskapet hørte den og kicket veldig på den. Så låten har hatt et litt turbulent liv allerede før den ble sluppet! Vi slet litt med å få den til å funke i første runde i studio, men etter en del frem og tilbake, endte vi opp med et resultat vi virkelig kan stå inne for.
Hva handler denne låten om?
Låten handler vel mest om krisetilstander i livet…den desperasjonen, resignasjonen og det kaoset av følelser man antageligvis opplever når man tror at sin siste time har kommet.
Lene: Du er datteren til sanger og skuespiller Ellen Nikolaysen som hadde sin storhetstid på 70-tallet, og vi kjenner henne bl.a. med klassikeren ‚»Det skulle ha vært sommer nå». Hva har det betydd for din egen musikk-karriere å vokse opp med en mor som er artist?
Det har helt klart vært med på å prege og fargelegge min oppvekst og karriere. Barndommen min har vært fylt med musikk, teater og flinke folk, så jeg har jo hatt litt å strekke meg etter. Jeg elsket å være med mamma på jobb. Jeg er sikker på at jeg kunne halve repertoaret hennes utenat til enhver tid før jeg fylte 10. Vi vokste opp i generasjonsbolig med bestefar som også var musiker, så han fikk gleden av å akkompagnere meg, men jeg må innrømme at det har vært et litt tveegget sverd. Jeg har til tider kanskje hatt litt høye krav til meg selv og vært redd for og ikke å svare til forventningene, men det hjelper å bli voksen og mer trygg på seg selv, sier hun og smiler. Mamma inspirerer fortsatt og vi snakker stadig musikk og sang. Vi leker med tanken på å gjøre noe sammen også.
Hva er det spesielle i Sønnavind sitt musikalske univers?
Sønnavind sitt kjennemerke er melankoli, ettertenksomhet og en streben etter å skape tidløse stemninger. Ofte fargelagt med mange akustiske instrumenter, men også mot til å bevege seg inn i litt nye og varierte landskap. Sønnavind handler vel så mye om en tankegang og filosofi som om en bestemt sjanger.
Hvem er Sønnavind og hva er deres musikalske bakgrunn?
Sønnavind er en duo som består av Trond Hultgren og Lene Viktoria Gulbrandsen. Trond startet prosjektet i 2006 sammen med Elin Marie Nordeng, men i 2011 overtok Lene som vokalist.
Trond er komponist og gitarist, og inn i mellom også vokalist. Han begynte å spille orgel i 10-års alderen, og lærte sine første grep på gitar av bestemor Borghild. I ungdomsårene spilte han i mange ulike band, stod på scenen for første gang i Ungdommens Kulturmønstring på Jessheim i 1983, som frontfigur i den legendariske trioen «The River», eller «Det River» som de likte å kalle seg. Den opptredenen resulterte i tilbud om å være med som vokalist i heavy-rock bandet «1984»…oppkalt etter et ikke helt ukjent album av Van Halen.
Trond gikk på folkehøgskole på Trøndertun i 89/90, og tilbrakte mange og lange timer i skolen sitt lydstudio, hvor han la grunnlaget for sine ferdigheter som produsent, i tillegg til intensiv øving på gitar. I «nyere» tid har Trond drevet studio sammen med brødrene Amund og Henrik Maarud, og spilt bass med bl.a. Frode Johansen, Signe Marie Rustad, Stephen Ackles og Liz Tove Vespestad (Somebody`s Darling). Han har skrevet låter siden han gikk på barneskolen, og har mange og varierte musikalske inspirasjonskilder.
Lene er vokalist og har sunget siden før hun kunne snakke. Hun er selvlært, men har også lært mye hjemme av sin mor og bestefar. Hun har gjort konserter sammen med sin mor Ellen, men også i egen regi. Lene har også en kjærlighet til teater, og har spilt i en rekke oppsetninger. Det begynte med amatørteater på skolen og har utviklet seg til litt mer profesjonelle oppsetninger som bl.a. Annie og Les Misérables.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som duo?
Det mest spesielle er vel kanskje at Sønnavind har en blodfan fra Texas…som har sendt noen fanbrev hvor han skryter uhemmet av musikken vår, og særlig Lene sin stemme. Det er jo litt morsomt når vi synger på norsk at det sitter folk i USA og digger det vi holder på med…uten å skjønne et ord av hva vi synger om.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Trond liker svært godt å høre på bl.a. Grenseland – de har veldig fengende låter med gode og poengterte tekster, i tillegg til at det er godt produsert. Han er også en stor fan av Odd Nordstoga, en artist som virkelig har forstått betydningen av den gode melodien.
Det er helt riktig, det er så mye bra som gis ut, sier Lene. Jeg er ganske så altetende når det kommer til musikk, så det er vanskelig å trekke frem bare noen, men de siste jeg hørte på var Grenseland, Unni Wilhelmsen og Nina Simone.
Har dere noen musikalske inspirasjonskilder?
Trond sine største inspirasjonskilder er Emmylou Harris, Led Zeppelin, Steve Earle, The Band og Tom Petty. Sistnevnte er jo viden kjent for sine ekstremt catchy refrenger, som vil fortsette å klinge herfra og inn i evigheten. Amerikansk singer/songwriter tradisjon står høyt i kurs hos Trond, og han nevner også Tom Pacheco, John Prine og Nanci Griffith. Fra nabolandet vil han trekke frem Sofia Karlsson, Mikael Wiehe og Ulf Lundell som inspirasjonskilder, og av norske artister er det spesielt Vamp, Kari Bremnes og Christel Alsos i tillegg til allerede nevnte Nordstoga som står høyt i kurs.
Lene trekker frem Ella Fitzgerald, Ray Charles, Stevie Wonder, Aretha Franklin, James Taylor, Dans Fuchs, Linda Ronstadt og Alison Krauss. Av våre egne artister nevner hun Kari Bremnes, Jan Eggum, Odd René Andersen, Unni Wilhelmsen og Odd Nordstoga.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste minner fra en av deres liveopptredener?
Et svært hyggelig live-minne er en konsert vi gjorde i kulturhuset Utgard i Lom i 2014 hvor vi hadde med Reidar Svare fra bandet Lomsk som gjestevokalist. Det var full sal og god stemning hele veien…på tross av en influensa-syk Trond som så vidt klarte å gjennomføre konserten.
Hvilke andre musikalske planer har dere videre i 2017 og 2018?
I starten av november slippes vårt andre album, «Gjenklang». Videre fremover blir fokuset å gjøre så mange konserter som mulig, i tillegg til å skrive nytt materiale til album nummer tre. Målet er å kunne gjøre noen festivaljobber sommeren 2018, og ellers komme oss ut å spille for folk, enten med fullt band eller som duo, alt avhengig av settingen. Det jobbes også med å lage noen musikkvideoer som skal slippes i sammenheng med albumet nå i november 2017.
