Sondrey, eller Sondre Mulongo Nystrøm, er kanskje mest kjent gjennom talentshow som The Stream, X-Faktor, Stjernekamp, og som en av finalistene i Melodi Grand Prix 2020 med sangen «Take My Time». Etter en lengre karriere som coverlåt-artist, besluttet han å satse for fullt på å skape sin egen musikk på sine premisser. Debutalbumet DARKR LYFE kom i 2019.
Nylig slapp han albumet, «Insomnia» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumet tar en mer personlig retning og handler om hans egen reise gjennom temaet identitet, spesielt i lys av det å være adoptert. Oppveksten hans bar preg av mobbing, og at han ofte fikk høre at han ikke hørte til noen steder. Han følte i hvert fall ikke at han hadde noen tilhørighet til Kenya, der han ble født. Da moren døde i barsel etter å ha født Sondre og tvillingsøsteren, risikerte de en hard og akutt skjebne. På den tiden var det vanlig tradisjon i landsbyen de bodde i, at dersom en mor omkom under barsel, skulle de nyfødte også overlates til å dø med henne fordi de ble sett på som medskyldige. Slektninger overleverte de to søsknene til et norsk misjonærpar som drev et senter for gatebarn og holdt på med humanitært arbeid. De adopterte tvillingene, og senere flyttet familien til Øyer da Sondre og søsteren var 6 år.
I visshet om sin egen historie, ville han ikke ha noe med Kenya eller kulturen å gjøre. Han slet samtidig mye med identiteten sin, mobbing og rasisme. Men etter et lengre opphold i Kenya, var det som en brikke plutselig falt på plass hos ham. Siden da har han gått mye tilbake til røttene musikalsk. Inspirasjonen og ideene han har tatt med seg fra Kenya, fusjoneres med Sondres sterke røst, og musikalske teft. Oppvokst i en norsk misjonærfamilie ble han tidlig introdusert for gospel og salmer, noe som gjennomsyrer hans musikalske DNA. Som 90-tallsbarn gikk det også mye i 80-tallsmusikk, som Michael Jackson, Quincy Jones og Whitney Houston. Han spilte gitar, piano, trommer og tok sangtimer på kulturskolen. Som 13-14 åring begynte Sondre å legge ut coverlåter på sin egen YouTube-kanal. Musikken ble et viktig univers han kunne flykte til om det ble for mye mobbing på skolen. Det var det verktøyet han brukte til å håndtere sinne, tristhet og vonde følelser.
Sondre utdannet seg ved den Stargate-grunnlagte musikkutdanningen på Lillehammer, Limpi. Her oppdaget han sin pasjon for analoge synther, japansk kultur og eksperimentell RnB og hiphop. Som låtskriver har Sondre blant annet samarbeidet med Rebecca Black på hennes single «Scream», og har siden beveget seg inn i det asiatiske låtskrivermarkedet, nærmere bestemt K-pop, med låten «Why Not» for den kjente gruppen Loona, som gikk inn på Billboard top 100 i USA. I 2020 spilte han rollen som Tony i den kjente musikalen West Side Story på Folketeatret.
Albumet til Sondrey er en energisk oppmuntring i en ellers vanskelig tid for mange, og «Insomnia» har også rom til både trøst og ettertanke. Det inneholder herlige og dansbare låter, men også noen mer rolige låter. Lydbildet på albumet er delikat og tar oss tilbake til deilige 80-tallet hvor mange musikalske klassikere ble skapt. Mange har et forhold til dette musikalske tiåret, også Sondrey. Det er rett og slett befriende helstøpt i sin egen identitet, vi hører en artist som er tryggere i sin musikalske kjerne og som er tro mot seg selv. Formidlingsevnen er med andre ord finslipt, Sondrey er mer presis enn tidligere i sitt uttrykk.
Vi har lyst til å trekke frem fire låter fra albumet og den første er, «Ecstacy» som åpner albumet med et brak i god gammel 80-talls stil. Deilige rytmer pumpes ut av høyttalerne, man kjenner at det er vår, og man får lyst til å danse og ikke minst mimre tilbake til «the good old days». Fantastiske rytmer og den klokkeklare og stødige vokalen til Sondrey er som skapt for denne musikken – en herlig energi-innsprøytning! «High in Love» er en låt som vekker de magiske ungdomsfølelsene man har iboende i seg. Låten er delikat og soft i et harmonisk lydbilde – dette er deilig å høre på. Den supercatchy «Talk In Your Sleep» med assosiasjoner til Michael Jackson, pakket inn i et stilig og rytmisk lydbilde og med herlig og leken blåserekke fra Blåsemafiaen er dette et av albumets absolutte høydepunkter. Sondrey leker seg lekkert gjennom hele låten og er virkelig på hjemmebane og noe som også «the king of pop», Michael Jackson kunne sagt seg enig i det. «Dancing in the Dark» er en delikat og følsom låt i et magisk og melankolsk lydbilde, og Sondreys fløyelsmyke stemme kommer virkelig til sin rett her.
Dette albumet oser av musikalsk spilleglede så gled seg selv ved å gi dette albumet litt oppmerksomhet.
Vi tok en prat med Sondrey om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Insomnia» som du har produsert selv. Kan du fortelle litt om prosessen rundt det, hva platen handler om og hva du ønsker å formidle gjennom den?
Prosessen var ganske morsom. Det startet under corona og jeg bestemte meg for å lage en ny låt hver dag, for så å slippe de på SoundCloud, for å se hvilke av låtene som folk likte best. Det jeg vil formidle med albumet «Insomnia» er momenter i mitt liv som har gjort at jeg har sovet dårlig om nettene, men at jeg likevel har kommet meg gjennom det.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg har holdt meg til 80-talls vibber på dette albumet. Er oppvokst med den type musikk, så den som hører på kan forvente å komme inn i dansbare 80-talls rytmer og klisjeer.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Har et spesielt forhold til låten «High In Love» den ble til veldig sent, og ble nesten ikke med på albumet.
Du har vokst opp med musikk fra både 80 og 90-tallet, da artister som Michael Jackson og Whitney Houston herjet hitlistene. Hvordan føler du at musikken fra den tiden har påvirket deg selv i valg av hvilken retning du selv har ønsket å gå musikalsk sett og hvordan?
Det har påvirket meg veldig sterkt. Det har gjort at jeg har gått omtrent 100 % inn for å ha låter som kunne ha blitt sluppet på den tiden.
Hva føler du er det unike i Sondrey sitt musikalske univers?
Det som er mest unikt tenker jeg i mitt musikalske univers er at jeg har introer som oftest i låtene mine, som gir en stemning av at du er et sted. Man kan høre biltrafikk i bakgrunnen og det skaper et slags cinematisk bilde.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side er at jeg alltid jobber hardt og ikke er redd for å prøve ut nye ting. Jeg var veldig redd for å slippe et helt album som har så mye 80-tallsvibber med tanke på hvilken tid vi lever i nå, men for meg så føltes det riktig.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en energisk, utadvendt og blid person. Jeg elsker å trene, spille Playstation, se på anime og henge med venner når jeg kan.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det startet i pinsemenigheten i Øyer. Det begynte med instrumenter før jeg beveget meg over til sang og kom inn i kulturskolen da jeg nærmet meg tenårene – men jeg begynte ikke å satse på musikk før jeg var fylt 19 år gammel.
Du har utdannet deg på Limpi. Kan du fortelle litt om det og hva du har tatt med deg videre derfra?
Limpi har gjort mye for meg i form av stamina i studio og være produktiv. I tillegg har jeg fått et veldig godt nettverk med gode produsenter og artister i ettertid som jeg setter utrolig stor pris på.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det var på et event i Telenor Arena for Storebrand hvor det var så mye liv at du kunne bokstavelig talt gjøre hva som helst og folk tok av.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Ja, jeg ser veldig opp til Quincy Jones, Michael Jackson, Whitney Houston og 50 Cent. Det er artister som har vært med på å forme meg mye i forhold til hvordan jeg lager musikken min i dag.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører veldig mye på Karpe sin siste skive. Det er noe av det beste jeg har hørt fra start til slutt. Det er så mye dybde i tekstene og gode melodier hvilket som jeg setter veldig stor pris på.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det gikk egentlig ganske smertefritt vil jeg si, men var litt utfordrende siden jeg ikke hører på så mange norske artister.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Å bli invitert hjem til damer etter gig som kunne ha vært mødrene mine.
I 2020 spilte du rollen som Tony i den kjente musikalen West Side Story på Folketeatret. Kan du fortelle litt om den opplevelsen og hva du tar med deg videre fra musikalscenen?
Opplevelsen var veldig kort så kan ikke si så veldig mye mer enn at det var spennende og at jeg ser frem til å kunne få spille mer til høsten.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Min guilty pleasure er «NARUTO» det er den beste anime serien som har blitt laget i historien i mine øyne.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg ville gjerne ha teamet opp med ISAH, tror vi kunne laget noe fett sammen.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Ja det har jo utsatt en del planer, men så har det bydd seg nye muligheter igjen så kan ikke klage sånn sett.
