Når verden preges av uroligheter, klimaendringer og menneskelige tragedier, hvordan finner man da julens egentlige budskap?
I årets utgave av det litterære juleheftet Juleroser gir Sondre Lerche oss sin første egenkomponerte julesang, «Den Sanne Jul» som er en gripende og vakker låt som rører ved både hjerte og sinn. Med dype referanser til gamle høytidstradisjoner og et musikalsk uttrykk som balanserer mellom melankoli og håp, søker Lerche å røre ved noe tidløst og inderlig. Med seg på innspillingen har han Kringkastingsorkesteret, Bergen Filharmoniske Kor og Edvard Grieg Vokalensemble. Innspillingen fant sted både i Store Studio i Oslo og i Grieghallen i Bergen med nærmere hundre sangere. Sangen er produsert av Lerche selv, med storslåtte arrangementer av Eivind Buene og miksing av Jørgen Træen.
Inspirert av tidløse julesanger fra en tid før populærmusikkens inntog, strekker «Den Sanne Jul» seg mot det universelle og opphøyde. Lerche, som sjelden synger på norsk, fant det naturlig å uttrykke seg på morsmålet for en låt som skulle være så nært og inderlig. Det siste året har vært et begivenhetsrikt år for Sondre.
Han feirer 20-årsjubileet til albumet Two Way Monologue med en jubileumsutgave og har også gitt ut to sangbøker. På nyåret venter to store karriereoppsummerende konserter i Operaen, men allerede 1. desember får publikum en smakebit når han fremfører «Den Sanne Jul» under Julerosers jubileumskonsert i Det Norske Teatret.
Med denne julesangen inviterer Sondre Lerche oss til å reflektere over hva julen egentlig betyr – og til å finne noe sant, inderlig og håpefullt i den kaotiske samtiden vi lever i.
I dette intervjuet forteller Sondre Lerche blant annet om hvordan sangen ble til, samarbeidet med stjernelaget av musikere, og hvordan han i en moderne tid søker etter en sannferdig jul.
Hva inspirerte deg til å skrive en julesang i en tid hvor både verden og menneskeheten står overfor så mange utfordringer?
Det føltes bare som det mest pressende temaet å romme i en julesang i 2024. Hvis julen representerer nestekjærlighet, varme og likeverd, så ville det føles usant å skulle pynte seg med alt dette når man ser rundt seg i verden. Så jeg følte for å prøve å lage en sang som rommer hele jorden og hele menneskeheten, og alt vi gjør som ødelegger liv og jord, med et inderlig ønske om å lære å leve mer i tråd med våre idealer.
Kan du fortelle litt om hvordan du gikk frem for å finne den rette balansen mellom tradisjon og noe nytt i «Den Sanne Jul»?
Jeg skrev en god del forskjellige skisser før jeg landet i «Den Sanne Jul». Da jeg fant melodi, tema og tittelfrasen kjente jeg en veldig dragning mot salmer og lovsang, musikk fra lenge før den industrielle revolusjon. Så egentlig ville jeg at sangen skulle føles eldgammel og sakral. Ikke nødvendigvis tradisjonsbundet, men høytidelig og tindrende klar.
Hvordan håper du at sangen vil påvirke lytterne, både når det gjelder julens budskap og våre verdier som mennesker?
Jeg håper jo først og fremst at sangen gleder og berører, og om den får lytteren til å reflektere rundt eget liv, eller livene til de mange der ute som lever på andres nåde akkurat nå, i Gaza, i Ukraina, og i så mange andre konfliktsoner i verden, så har «Den Sanne Jul» ikke vært forgjeves.
I teksten skinner det gjennom en lengsel etter en mer sannferdig jul. Hvordan definerer du «den sanne jul» personlig?
Det kommer jo ut av et dypt ønske om å leve i tråd med de verdier og den moral vi kanskje har en tendens til å pynte oss med.
Hva betyr det for deg å jobbe med ensembler som Kringkastingsorkesteret, Bergen Filharmoniske Kor og Edvard Grieg Vokalensemble?
Det er alltid stas å jobbe med Kringkastingsorkesteret, og så er det stas å få så mange gode sangere samlet til denne innspillingen. Nœr 100 var vi. Jeg skjønte raskt at jeg ville ha en gedigen lyd, at alle disse stemmene måtte føles som en stor stemme, jordens stemme, og da må det vœre en del. Det kunne ikke høres spinkelt ut, så vi spilte inn korene i Grieghallen i Bergen.
Du nevner inspirasjon fra Mahlers andre symfoni. Hva er ditt forhold til Gustav Mahlers musikk, og hva var det ved dette stykket som satte en tone for «Den Sanne Jul»?
Jeg hadde aldri hørt Mahlers andre symfoni før i vinter, da jeg tilfeldigvis også prøvde å skrive denne sangen. Det ga bare umiddelbar mening å koble opplevelsen jeg hadde da jeg hørte avslutningen av Mahlers andre, med denne storslåtte sangen jeg holdt på å skrive. Jeg kjente at jeg ville at melodien skulle klatre og klarte, og at det måtte føles som at jorden ristet, begge deler inspirert av Mahlers andre.
Jeg har ønsket å skrive en julesang som taler inderlig til menneskeheten, i håp om at vi kan forvalte vårt potensial bedre – Sondre Lerche
Hvordan opplever du overgangen fra å synge på engelsk til å uttrykke deg på norsk i en så personlig og stemningsfull sang?
Det er en veldig markant forskjell. Jeg var aldri i tvil om at denne sangen måtte vœre på norsk, men det tar meg et lite øyeblikk å omstille meg når jeg skal skrive på norsk. Det er ikke det at ordene nødvendigvis blir mer ekte, men jeg føler at stemmen blir en annen, nærmere den jeg snakker med og har vokst til. Og det gjør kanskje at henvendelsen føles nærere, for norske lyttere.
Hva ser du som musikkens rolle når det gjelder å håndtere store, komplekse temaer som empati, sorg og medfølelse?
Musikken har en helt magisk mulighet, en utømmelig kraft, når det gjelder å speile verden, og ikke minst, vår indre verden. Det er så mye vi ikke makter å si ellers, men som musikken gir rom for, gjennom både toner og tekster. Sang er jo en urform, og særlig for oss mutte nordmenn er sangen et utløp for så mye vi brenner inne med i hverdagen.
Du sier at julemusikk har vært en trøst og inspirasjon, selv om du ikke er religiøs. Hvordan vil du beskrive julens musikktradisjon for deg selv og andre?
Som alle andre synes jeg enkelte julesanger er hyggeligere å møte igjen hver jul, enn andre. Det er jo noe med den repetisjonen og de stadig nye forsøkene på å synge gamle sanger om igjen, som kan gjøre meg gal. Og det er med julesanger som musikk for øvrig, det finnes mye bra og mye dårlig. Hva som er hva er det våre egne opplevelser, minner og tradisjoner som avgjør, men det er fint å tenke på at julesanger på en måte har muligheten til å bli nye hvert år.
Hvordan var samarbeidet med Eivind Buene om arrangementet på denne sangen? Hvordan bidro han til å forme lydbildet?
Eivind Buene er en fabelaktig samtidskomponist og forfatter, og jeg ble anbefalt å kontakte ham da jeg snakket med en kollega om Mahlers andre og den innfallsvinkelen. Eivind forstod oppgaven og utførte den med enorm presisjon og sensitivitet. Dette er jo en sang der selve sangen og arrangementet smelter litt sammen, så det var svœrt viktig at arret var riktig for meg.
Har du noen spesielle juleminner eller juletradisjoner som har påvirket dine følelser rundt denne høytiden?
Jeg husker høytideligheten i å høre «O Helga Natt» fremført av en lokal sanger på toppen av Ulriken en jul da min far tok meg med opp dit. Det må ha vært førjul ’95. Jeg tenkte en del på den storheten jeg som barn kjente på da, når jeg skrev denne sangen.
Hvilken norsk julelåt og utenlandsk julelåt er dine absolutte favoritter?
Jeg elsker nesten alle sangene fra Putti Plutti Pott av Per Asplin, det synes jeg er de flotteste norske julesangene. Av utenlandske er jeg svak for Vince Guaraldis «Christmas Time If Here».
Hva handler julen om for deg, og hva står på menyen på julaften?
Julen kan gi en følelse av at verden kollektivt stopper opp. Det liker jeg, selv om det så klart bare er en illusjon. Jeg kan like roen den følelsen kan gi selv om julen også fort blir kaotisk også. Jeg spiser helst pinnekjøtt på bergensmåten.
Du har tidligere bodd i USA i noen år. Kan du beskrive forskjellen på den norske og den amerikanske juletradisjonen?
Jeg feiret bare en jul i USA, og merket fort at jeg lengtet hjem til norske tradisjoner. I USA er julen viktig og dominant, men selve julekvelden føles litt overskygget av at Thanksgiving skjer bare en måned tidligere. Så jeg kan like amerikansk julestemning i forkant, og litt glitter og glor, men selve julaften og Christmas Day føles ikke like høytidelige og spesielle i amerikanske kontekst.
Har du et spesielt juleminne som du har lyst til å dele med oss?
Jeg har gode minner fra stor familiejul hos min tante da vi var små, og mine søsken, kusiner, fettere og jeg fikk vœre sammen til langt på natt.
Den 1. desember fremfører du «Den Sanne Jul» på scenen for første gang, under Julerosers jubileumskonsert i Det Norske Teatret. Kan du fortelle litt om den konserten og hva publikum kan forvente seg?
Jeg ser frem til å fremføre «Den Sanne Jul» for første gang, og da med sangere fra Oslo Filharmoniske Kor. Det blir nok litt nervepirrende for det er en vanskelig sang å synge fordi den går både veldig dypt og veldig, veldig høyt. Så det er godt jeg har et sterkt kor i ryggen.
Som artist feiret du nylig tjueårsjubileet for «Two Way Monologue», hvordan ser du tilbake på din lange musikalske karriere, og hvordan har den påvirket din måte å formidle et så personlig tema som i «Den Sanne Jul»?
Jeg tenker alltid at alt påvirker alt. Ingenting er unndratt lyset av det en har gjort eller opplevd før, og jeg tenker at en sang som «Den Sanne Jul» kunne jeg verken skrevet eller sunget for tjue år siden, så jeg tar det som klar fremgang og noe å glede seg over!
