Fredag 1. april slapp Sondre Lerche dobbeltalbumet, «Avatars Of Love» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Mindre enn to år etter utgivelsen av kritikerroste, «Patience» slipper han altså et nytt album som hylles av anmelderne. Platen er resultatet av den mest intense og eksplosive prosessen i Lerches karriere — et hektisk og innholdsrikt år i flytsonen.
«For meg handler denne platen om å stå helt alene for første gang, midt i livet. Albumet ble til i en periode preget av lite søvn og mye bevegelse. Jeg følte meg kaotisk, sulten og splittet. Sangene dras ofte i helt motsatte retninger i søken etter spenning, frihet, distraksjon – og det er teksten som drar, og setter premissene», sier Lerche.
Lerche flyttet hjem til Norge ved begynnelsen av pandemien.
«Å vende hjem, og å like så godt å komme hjem, kom veldig overraskende på meg. Det har føltes veldig verdifullt og trygt, og gitt meg rom til å være produktiv og aktiv på en annen måte enn jeg ser for meg hadde vært mulig i USA», innrømmer Sondre, som bodde i New York i tretten, og senere Los Angeles, i to år.
For første gang i Lerches produksjon inneholder platen flere gjestespill fra rundt om i verden, med bidrag fra japanske CHAI, det eksperimentelle harpeikonet Mary Lattimore, Dirty Projectors-sanger Felicia Douglass, brasilianerne Ana Müller og Rodrigo Alarcon, i tillegg til vår egen AURORA, som er med på å avslutte albumet i det eksistensielle kjærlighetsdramaet «Alone In The Night», som setter ord på både dypt begjær og muligheten for å miste seg selv eller den man elsker til demens.
«Et sentralt tema som har blitt tydelig for meg underveis er kampen, eller kollisjonen, mellom behovet for å kjenne total uavhengighet, en slags altoppslukende kunstnerisk frihet, og ønsket om kjærlighet og nærhet. Denne platen rommer dette spranget, og alle de motstridende driftene, eller fantasiene om hva livet kan brukes til. Det er kanskje derfor det bare måtte bli et dobbeltalbum», ler Lerche,
NPS-redaksjonen om albumet:
«Avatars of Love» er lyden av en artist i dialog med sin kreative gullåre; poetisk fullendt, musikalsk sjangeroverskridende, et album der kunsten og kunstneren, som i Michelangelos «Skapelsen av Adam», puster liv i musikken, i skapelsen. Verket krysser stilarter, sjangre, menneskelige og musikalske epoker, er fristilt fra ytre og indre forventninger. «Avatars of Love», totaliteten i låtskrivingen og arrangementene, føles oppriktig og genuint guddommelig inspirert, og drar (uten sammenligning forøvrig) tankene til Smashing Pumpkins nå legendariske album «Mellon Collie And The Infinite Sadness». Å være vitne til at en kunstner når sitt sanne potensiale, skriver sitt mesterverk og overgår publikums forhåpninger, er et privilegium. Sondre Lerches «Avatars of Love» er et album man vil lytte til lenge etter vår levetid, og er utvilsomt et foreløpig karrierehøydepunkt.
Vi vil gjerne trekke frem noen av låtene fra albumet. Den første er den 10-minutter lange «Dead Of The Night» som rett og slett er en stor og mektig låt. Dagsavisen anmeldte den til 6/6 og meldte at «en av årets lengste sanger er også en av årets beste», mens Bergens Tidende kalte den «et beist av en låt» og slo fast at det var Lerches beste så langt. Den neste er «Cut» som rett og slett er en råbra låt med et interessant og lekent lydbilde og med en utrolig deilig flow som gjør at vi fort blir hektet på denne låten. Til sist, «Alone In The Night» som er en helt nydelig og rørende duett som Lerche gjør med Aurora med et symfonisk og flytende elegant bakteppe, som tatt ut av en romantisk Hollywood-film fra 30-tallet og som også gir oss assosiasjoner til Bryan Ferry´s klassiker, «I`m In The Mood For Love» fra det nostalgiske albumet «As Time Goes By» fra 1999. «Alone In The Night» er rett og slett en verdig avslutning på et fantastisk album.
Sondre Lerche har kanskje mer enn noen gang preget norsk musikkliv med overskudd og gjennomføringsevne siden han kom hjem i begynnelsen av pandemien. Minneverdige strømmekonserter og nærmere 100 soloshow over hele landet, i tillegg til flere svært elegante og scenisk ambisiøse filmede konsertforestillinger.
«Avatars Of Love» markeres med en egen kunstutstilling av arbeider kunstner Nikolai Torgersen har tegnet i forbindelse med utformingen av omslaget og det visuelle uttrykket bak albumet. Åpningen skjedde på Kulturhuset i Bergen 31. mars, og utstillingen står til 24. april. Alle verkene skal auksjoneres bort og inntektene doneres til veldedige formål.
I april spiller Sondre Lerche en kort soloturné i Europa, mens mai tilbringes på veien i USA. Til sommeren er han tilbake i Norge med sitt faste band, blant annet som headliner under sommerens Bergenfest og Øyafestivalen i Oslo.
Vi tok en prat med Sondre Lerche om blant annet det nye albumet, inspirasjonskilder, mat og planene videre fremover.
Gratulerer med dobbeltalbumet, «Avatars Of Love». Kan du fortelle litt om det og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse, og hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til dine tidligere utgivelser?
Tusen takk. Hele albumet er skrevet og spilt inn i løpet av et år, fra sommer 2020 til 2021, så det har vært den mest intense og produktive perioden i mitt liv. Låtene bare rant ut av meg, og særlig tekstene krevde mer plass og fokus, på en måte som var helt ny for meg. Å skrive og spille inn dette albumet er det største og lengste kicket jeg har hatt.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Tusen tanker, konstant siden første tone. Det er ikke noe du legger fra deg, det er en eneste lang tanke og ambisjon i utvikling. Men hver sang har sin interne logikk, så det er en veldig variert plate, sånn produksjonsmessig. Den har mange uttrykk og identiteter, som jeg insisterer hører hjemme side om side. Jeg jobber også med 4-5 forskjellige co-produsenter og søker å hente ut det beste i de for spesifikke låter, så det er en innspilling som har skjedd på flere fronter samtidig. Det viktigste for meg denne gangen er at låtene endelig har gitt rom for å dvele, og at mer ambiente og atmosfæriske elementer har fått sin naturlige plass, side om side med tekstene som den store katalysatoren i fremdriften i sangene.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
«Avatars Of Love» handler for meg om å stå alene i livet for aller første gang, og å se seg tilbake samtidig som man lever veldig intenst i øyeblikket, og veksler noe frenetisk mellom disse kontrasterende tilstandene. Det handler ofte om kampen mellom ønsket om total hengivelse til det kunstneriske, og behovet for tilhørighet og kjærlighet. Det er en kaotisk plate sånn sett, stadig i konflikt med seg selv.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Absolutt alle, det er ingen låter som bare er med for variasjonens skyld. Jeg prøvde virkelig å korte ned platen, men det var ikke sjans. Så det ble et dobbeltalbum. Men om jeg må trekke frem en så var nok det å skrive og spille inn «Dead Of The Night» den største kreative opplevelsen så langt i mitt liv.
Sondre Lerche jakter kjærlighet i mørkets krefter og finner en imponerende karrieretopp, terningkast 6/6
Hva føler du er det unike i ditt musikalske univers?
Musikk for meg er først og fremst en frihetsfølelse, og å unndra seg verdens forventninger, å bare gjøre noe for meg selv. Slik har jeg alltid jobbet, og nå som jeg har gitt ut plater i over 20 år, så føler jeg kanskje mitt univers og min frihet blir tydeligere. Jeg har et veldig spesifikt forhold til akkorder og harmoni, som nok preger min musikk på en annen måte enn mye annen popmusikk – og så har tekstene vokst frem for hvert album jeg har laget, med litt og litt større presisjon. Jeg er interessert i veldig mye forskjellig musikk og jeg føler nå at jeg er på et sted der sangene jeg lager greier å romme alt dette og mer.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg skriver først og fremst for å forstå meg selv, for å gjennomskue meg selv, så slik sett er det vel det livet man lever som inspirerer mest og de spørsmålene man sitter inne med. I tillegg er jeg helt avhengig av nye oppdagelser i musikken jeg omgir meg med. Jeg må få nye kick, lœre noe nytt og slik også lœre noe nytt om meg selv. Skrivesperre har jeg hatt i kortere perioder. Da bare skriver jeg ut de dårlige sangene. Gir meg selv oppgaver som er mer praktiske eller konseptuelle, for å holde meg i bevegelse. Jeg har ikke hatt skrivesperre på lenge nå. Det har vœrt en helt ny flyt de siste 10 årene.
Et av tidenes beste norske album, terningkast 6/6
Hvordan har det vært å flytte hjem igjen, og ikke minst for ditt kreative virke og din skaperevne?
Det har vært fantastisk å være så nærme mitt mannskap i Bergen, og det er noe av det som har muliggjort denne platen. Jeg har jobbet med Kato Ådland i over 20 år, og mitt faste band og Matias Tellez i over 10 år. Så jeg liker å jobbe med folk som jeg utvikler en forståelse og et språk med over tid. Da kan jeg jobbe mye mer effektivt og lettere tenke nytt, fordi man kjenner hverandre så godt.
Du har uttalt følgende; «Patience» var nok albumet jeg alltid drømte om å lage, mens «Avatars Of Love» føles som platen jeg aldri trodde jeg kunne lage. Kan du utdype dette litt mer, og si hva som har vært viktig for deg ved å gi ut nettopp disse albumene?
Jeg var så lettet over at jeg fikk til å lage et så tilfredsstillende album som «Patience», og følte nok kanskje at det var så bra jeg kunne få det til. Men «Avatars Of Love» føltes ganske tidlig i prosessen som et helt annet plan for meg. Et nivå jeg nok ikke hadde trodd jeg kunne nå. Men så er det jo alltid spennende å se om publikum henger med. Det er jo ikke gitt at de føler det samme eller har de samme behovene som jeg har. Derfor har det vært ekstra stas at mottakelsen er så varm. Det er jo mye å ta innover seg for folk, 86 minutter med ganske mettet musikk.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag?
Det er ikke for pyser å holde det gående. Du skal virkelig vite hvem du er, hva du vil, og tåle at verden ikke alltid er på din bølgelengde. Det er et rart yrke og en rar tilværelse. Det finnes ingenting annet jeg vil gjøre enn dette, men jeg vil kun gjøre det om jeg får gjøre det akkurat slik jeg vil. Så det gjelder å kjenne sin ambisjon, sine grenser og seg selv.
Han har overgått seg selv, terningkast 6/6
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Disse tingene er jo sammensatt, ens styrker er ofte knyttet sammen med ens svakheter, og noen ganger er det samme ting. Når jeg først har laget en plate eller står på scenen, har jeg et veldig dypt ønske og behov for å kommunisere og nå publikum. Men før det jobber jeg bare for å tilfredsstille min egen visjon og mitt eget behov. Så det er en merkelig kontrast mellom disse to modusene. Det er kanskje styrken min, at jeg kun prøver å overgå meg selv, og er veldig trygg i den kunsten jeg lager, samtidig som at jeg også har en veldig drivkraft til å dele det jeg lager når jeg først har laget det?
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker å improvisere i hverdagen, jeg liker å gå på kino, spise god mat og drikke vin. I tillegg er jeg veldig glad i søte ting, godteri, sjokolade og boller.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang?
Jeg begynte å prøve å skrive sanger på gitaren da jeg var 8 år.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Vi hadde en fantastisk kveld med bandet på Samfundet i Trondheim i januar. Det var enda noe nedstengt, men det var så gledelig å spille sammen igjen, og nye sanger, for publikum. Jeg elsker virkelig å opptre!
Noe av det fineste vi kommer til å høre i 2022, terningkast 6/6
Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Jeg husker en annen gang på Samfundet i Trondheim, i 2015, da jeg falt ned fra en opphøyning på scenen på grunn av overtenning, etter bare en låt. Begynte å blø og alt, men det gjorde ikke vondt før konserten var over.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Stadig nye og altfor mange til å nevne her. Men enkelte av dem kan jeg i det siste på en god dag føle at jeg begynner å puste i nakken.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja det er fantastisk mye fint. Jeg hørte nylig fløytist Henriette Eilertsen på konsert i Oslo. Det var nydelig!
Hva er din favoritt-matrett?
Jeg kunne spist pasta hele uken, men velger nok en klassisk amerikansk cheeseburger. Helst fra In-N-Out.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Jeg så filmen Benadetta på kino og den var fantastisk!
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Biosphere. Har hørt mye på hans musikk det siste året, og det er helt fantastiske ting. Det er slike karrierer jeg identifiserer meg med. Å følge sitt eget prosjekt og sin egen nysgjerrighet, med stadig utvikling, uavhengig av omverdenen. I tillegg så er han jo en av de viktigste kunstnerne i sin sjanger i verden.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Jeg har aldri vært mer hyperaktiv og det hele kulminerte med denne platen, så jeg var ganske kjørt da jeg omsider kom i mål med den. Det har vært litt av et kjør, og så ville jeg plutselig mikse den i Dolby Atmos også, og det tok tid. Men nå skal jeg endelig på en liten Europa–turné, og så en større USA–turné, og så venter festivalsommeren i Norge med Bergenfest og Øya, og alt i mellom.
