Slopes er artistaliaset Dag Holtan-Hartwig bruker når han skriver låter som er for personlige til at han vil gi dem vekk. Når det rett og slett er mest naturlig å fremføre og slippe dem selv.
Nylig slapp han den nydelige og sterke låten, «Days Like These» som nettopp er en slik låt, og som er denne «Ukens single» på NPS Music. Dette er en låt som betyr ekstra mye for Slopes.
Det å berøre med musikk og melodilinjer, og å sette ord på tanker og følelser som vi alle bærer på, det er noe for Dag. Som låtskriver, produsent og artist med bestekompisen Halvor Folstad i duoen Skinny Days.
I en verden hvor det skjer så mye at de fleste blir overveldet er det nok ikke bare Dag som av og til ønsker seg tilbake til en tid og et sted hvor alt føltes tryggere. Med «Days Like These» rører han ved noe som de fleste av oss har; en barnetro og et håp om at noen som vil vårt beste passer på slik at vår verden, og hele verden, kan bli et tryggere og bedre sted.
Dag Holtan-Hartwig fra Oslo har levd av musikk siden han i 2013 ble uteksaminert fra LIPA – Liverpool Institute of Performing Arts, også kjent som Paul McCartney-skolen. Sammen med makker Halvor Folstad er Dag låtskriver- og produsentuoen Skinny Days som står bak over en milliard streams, utallige troféer og listeplasseringer.
De har blant annet jobbet med artister som Ava Max, Alan Walker, Julie Bergan, SEEB, Winona Oak, CLMD, Astrid S og Jonas Blue. Som soloartisten Slopes gir Dag ut popmusikk som i stor grad er preget av nordisk melankoli, og med låter som «Prove Them Wrong», «This Is Goodbye» og «Tears» har han vært listet på riksdekkende radio både i Norge og Tyskland, og han fikk strålende mottakelse på musikkfestivalene by:Larm og Reperbahn høsten 2022.
Vi tok en prat med han om blant annet den nye låten, forbilder, inspirasjonskilder og planene videre fremover.
Gratulerer med den nydelige låten, «Days Like These». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen, og litt om lydbildet i den?
Takk. Låten starter veldig nakent og stripped down, og tanken bak det er å få frem teksten så tydelig som mulig. Etter hvert vokser produksjonen og ender i et ganske stort kor, nesten som i et kirkerom.
Denne låten betyr ekstra mye for deg. Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Da jeg var liten pleide mamma og jeg å synge «Kjære gud jeg har det godt» før jeg skulle legge meg. Etterpå ba vi til Gud om at han måtte beskytte alle i familien, alle venner og alle barna på jorden. Jeg husker at det føltes godt å tenke på at det fantes noen der oppe som passet på oss.
Mamma døde da jeg var femten år gammel, og på det tidspunktet hadde jeg allerede sluttet å tro på Gud for lenge siden. Den kristne guden, og alt som følger med, var ikke for meg.
Men selv om jeg ikke tror på Gud lenger, så tar jeg meg selv av og til i å tro litt på den guden mamma og jeg ba til da jeg var liten. Det ligger ikke noe rasjonelt i det, det er bare en følelse, en opplevelse av at det er noen der oppe som passer på oss. Det er den følelsen jeg prøver å sette ord på i «Days Like These».
Med denne låten rører du ved noe som de fleste av oss har; en barnetro og et håp om at noen som vil vårt beste passer på slik at vår verden, og hele verden, kan bli et tryggere og bedre sted. Hva tenker du om det og ikke minst i den spesielle tiden vi lever i akkurat nå
Det er lett å tenke at verden bare går i feil retning, og at vi styrer mot katastrofe. Det kan jo hende at vi gjør det, men det er allikevel verdt å tenke på hvor mye som har blitt bedre i verden, bare de siste 50 årene. Verden har gått fremover når det gjelder barnefattigdom, utdanning og teknologiutvikling, og selv om vi står overfor noen store utfordringer, så har jeg troen på at gode krefter vinner frem.
Hva føler du er det unike i ditt musikalske univers?
Jeg vet ikke om det er unikt, men jeg forsøker alltid å skrive sanger som både har lys og mørke i seg. Jeg trives i melankolien, der det triste møter det glade og håpefulle.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang?
Det startet med at jeg lærte noen gitarakkorder av pappa. Han lærte meg et par Beatles-låter, og snart spilte jeg i band på Kolbotn ungdomsklubb. Da var det gjort.
Som låtskriver, artist og produsent i duoen Skinny Days har du over en milliard avspillinger på samvittigheten. Kan du fortelle litt om det og hvordan deres samarbeid med de ulike artistene har vært med på å forme deg som artist og produsent?
Noe av det viktigste jeg har lært er at man må være tålmodig som artist. Noen sanger funker, andre sanger funker ikke, og det må man bare leve med. Det er lett å ta det personlig når en sang ikke resonnerer, men sånn er det altså bare, og det er sånn for alle.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg har alt for mange interesser og fyker fra skanse til skanse, og prøver egentlig å begrense meg litt, men jeg synes det er vanskelig. Fotball, ishockey, golf, sjakk, makroøkonomi, byen, filosofi, politikk og selvfølgelig musikk. Jeg ender ofte opp med å bli utrolig middels i alt fordi jeg ikke greier å spesialisere meg.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Hehe. Jeg er vel fortsatt på den tøffe veien. Det er tøft å være artist på mange måter. Det er de åpenbare tingene, som at det er vanskelig å skape en fanbase, vanskelig å lage bra musikk, vanskelig å «bli oppdaget», vanskelig å få noen til å bry seg. Men det er også de mer psykologiske tingene, som at det er tøft å eksponere seg selv, tøft å takle oppmerksomhet, om man oppnår det, og tøft å ikke få oppmerksomhet når man prøver og skriker etter det. Så hvorfor gjør jeg det? Fordi det er gøy, og fordi det er gøy å utfordre seg selv – og sikkert fordi jeg er litt oppmerksomhetssyk, da.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg er ikke spesielt uredd, men kompenserer med å være ganske arbeidsom og glad i å møte mennesker.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Spilte showcase på Reeperbahn i september og ble klappet tilbake ut på scenen igjen etter å ha spilt ferdig settet. Rå følelse!
Hva er det morsomste eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Stagedivet for første gang på et russetreff vi (Skinny Days) spilte på. Mistet in-ears’ene og måtte gå rundt i publikum og lete etter dem. Flaut.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
The Beatles, Jeff Buckley, Sting, Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum, Simon & Garfunkel. Jeg tror ikke jeg kommer unna de artistene i min egen låtskriving om jeg så gjør mitt aller beste.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres av alt mulig. En lyd, en strofe, et instrument, et riff. Alt er grunnlag for inspirasjon. Det er utrolig gøy å følge med på de nyeste tilskuddene til pop-Norge, som UNDERGRUNN og andre unge artister som kommer med litt mer ureddhet, de gir liksom litt mer F. Jeg tror vi trenger det i Norge nå. Mange av oss som kom opp på midten av 2010-tallet er vant til en del regler og formler som ikke gjelder lenger. Det er gøy, synes jeg.
Hvilken bok skulle du helst sett at folk leser?
Da tar jeg det tilbake til spørsmålet om det finnes noe håp om at verden kan bli et bedre sted. «Factfullness» av Hans Rosling er en fantastisk bok som kan gi den verste pessimisten troen på menneskeheten igjen.
Har du noen musikalske forbilder?
Jeff Buckley fordi han er kongen av å kombinere det triste og det glade. Melankoliens mester, spør du meg.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Hører på Girl in red, Victoria Nadine, Kristin, Aden Foyer, Jesper Jenset, CLMD – alt mulig rart.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Jeg har alltid ment at hvor godt et måltid er tilberedt er mye viktigere enn hva måltidet består av.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Kanskje Hollywood Bowl? Så nylig Rufus du Sol der, og det var en utrolig kul opplevelse, og en veldig egenartet scene. Krysser fingrene!
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Kanskje Edvard Grieg, da? Tenk de syke strykearrene vi kunne kokt opp sammen! Kanskje vi kunne fått med Morten Harket anno 1984 også?
Hva er dine musikalske planer videre for resten av året og 2023?
Jeg skal fortsette å gi ut musikk jevnt og trutt gjennom hele neste år, og håper å få spille så mye som mulig. Allerede er planene klare for noen festivaler neste sommer, men jeg vil spille så mye som mulig, så håper det blir mye mer.
