Skambankt følger opp det akustiske albumet «1994» med nok en litt utypisk Skambankt-utgivelse. «Jærtegn» er denne «Ukens album» på NPS Music.
Bandet har åpnet opp for et enda mer variert og dynamisk uttrykk, og får med dette vist mer av hva som bor i dem. «Jærtegn» er ikke rock man vanligvis forventer fra denne kanten. Det vil si, rocken ligger under der et sted, kanskje som et undertrykt raseri, men det er andre følelser Skambankt utforsker på dette albumet. Det ukjente, det usikre, det storslåtte, det såre og fortvilte. Men også kjærligheten.
«Krisen vi alle opplever utfordrer oss til å tenke på hva som virkelig betyr noe. Erfaringene og responsen fra turnéen med «1994» ga oss lyst til å fortsette å utforske musikk som også kan fungere under de restriksjonene bransjen har nå, med sittekonserter og mindre trøkk foran scenen. Det utfordret oss som band. Her er det færre dogmer og regler enn vi noen gang har lagt på oss selv. Vi har brukt masse blås og stryk. I tillegg har strengevirtous Geir Sundstøl gitt flere av låtene et fint løft. Det har blitt til et album med mye musikalitet, en del motstand og en del skikkelig fine låter», sier vokalist Terje.
Lydbildet på dette albumet er mer nedstrippet enn rocken som vi er vant til å høre dette bandet i, og låtene er ikke fullt så sinte selv om man fortsatt kan skimte både irritasjon og frustrasjon i tekstene – men i en mykere og mer soft drakt. Lydbildet er nydelig med kledelige strykere og blåsere, men også gitarspillet som skaper et vakkert og harmonisk lydbilde. Tidligere originallåter har blitt nye i et mer poprock-format som for eksempel låten «Voodoo» fra 2014 som har blitt til en meget vakker og sår låt med fantastisk instrumental. I denne låten hører man ikke minst den magiske kraften bruk av strykere har. «Bak Låste Dører» er et annet eksempel på hvordan en tøff hardrockelåt fra 2007 kan bli til en deilig og nedstrippet låt som man bare sitter og nyter å høre på – igjen med deilig instrumentering og bruk av strykere. Låten «10/10» må nevnes som et av albumets definitive høydepunkter. En meget bra låt på alle måter, og ikke minst deilig harmonisk. Vil også nevne låten «Rosa Løgner» som bare flyter av gårde, og som har mye ved seg bare ved å være til. Det er en låt man ikke vil sette i en bås. Den fortjener å få leve et fritt og selvstendig liv på egen hånd og som klarer seg fint med det. Dette er et variert, flott og stemningsfullt album som viser at bandet også kler det mer nedstrippede formatet veldig godt og instrumenteringen på albumet er det ingen ting å si på – «trés bon».
“Et jærtegn er et annet ord for varsel eller tegn, et såkalt «omen» på engelsk. I allmenn forstand som oftest forstått som et illevarslende, negativt eller skjebnesvangert lys. Et under. Men ordet antas paradoksalt nok å komme fra det norrøne «jarkteikn», som igjen stammer fra gotisk «airkns»: «ærke», «ekte», eller «bevis»”.
«Jærtegn» er Skambankts niende studioalbum etter debuten i 2003, inkludert EPen Skamania (2004). Albumet er spilt inn i Nabolaget og er produsert av Roar Nilsen og Terje Winterstø Røthing. Bandet fra Klepp utenfor Stavanger består av Terje Winterstø Røthing, Hans Egil Løe Abelsnes, Tollak Kalvatn Friestad, Børge Sageng Henriksen og Jonny Engelsvoll.
Historien om et band likner svært ofte historien om et liv. Tre pur unge, politisk radikale og ganske sinte menn møttes på hjemstedet Klepp og startet rockeband. Eller for å være mer nøyaktig; punkeband. Debutalbumet er kjemisk fritt for alt annet enn in-your-face, tregreps frontalangrep på samtiden. Det sier sitt at hvert eneste av de 11 sporene på platen har utropstegn etter tittelen. POLITISTAT! REVOLUSJONENS AGGREGAT! ME SA NEI!
“Det er vel egentlig ganske typisk at vi bare var sjeleglade for å ha fått gi ut en skive, og da den ene ble til to, og så tre, tenkte vi at dette er mer enn vi kunne håpet på. Nå har vi en katalog!”, minnes gitarist Hans Egil Løe Abelsnes.
Da bandet etter hvert vokste ut av den mest kompromissløse stilen og begynte å orientere seg mer mot rock med et mer mangesidig uttrykk, kom også et større publikum og en bred anerkjennelse av at Skambankt er etablert som et av landets ledende rockeband.
De siste tre årene har Skambankt gjort saker og ting som har etablert dem som stabile og uforutsigbare på samme tid. I 2018 kom det kritikerroste rock-albumet «Horisonten Brenner». Samme år ga bandet ut sitt første livealbum, «Rockefeller 09.03.18», men allerede året etter kom «1994», et akustisk album. Hva i alle dager?
“«1994» var et kjærkomment sidesprang. Etter 25 år som hardtslående rockeband, hadde vi lyst til å prøve noe heeelt annet. Kall det gjerne en bursdagsgave til oss selv. «1994» ga større plass til innholdet og budskapet i tekstene, som gjerne har forsvunnet litt i det harde og tette Skambankt-uttrykket. Dette albumet introduserte oss i tillegg for en helt ny måte å fremføre konserter på, uten staffasje, uten bråk, med låter og tekst i fokus. «Jærtegn» blir en slags videreføring av vibben fra «1994», men med færre musikalske dogmer og enda større spenn.”, sier Terje.
Vi har tatt en prat med Børge Henriksen, trommeslageren i bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Jærtegn». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og hva som skiller dette albumet fra andre utgivelser med dere?
Takk for det, prosessen med dette albumet startet kun en uke før vi skulle i studio. Vi la et rockealbum på hylla og bestemte oss for å spille inn en plate som var litt mer passende for alle restriksjonene som er rundt konserter i dag, med sittende publikum og fandens oldemor. Det som skiller denne platen fra alle andre vi har gjort er en total mangel på forberedelser og planer for innspillingen. Krevende, gøy og nytt for oss å ikke ane hva en dag i studio ville bringe.
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
Platen har ikke et overordnet tema/budskap som den handler om, men stemningene på albumet og mange av tekstene føles veldig aktuelle for tingenes tilstand. Vi ønsker primært å formidle god musikk i den grad det lar seg gjøre.
Dette er et album som ikke er den typiske hardtslående Skambankt rocken som dere er kjent for. Kan dere fortelle litt om det og hvorfor dere hadde lyst til å gi ut et album som dette?
Vi har tidligere gitt ut albumet «1994», som er et mer akustisk album. Det ga mersmak da vi følte vi mestret det formatet. Derfor var det kort vei til å lage dette albumet når koronaen allerede satte sitt preg på måten konserter ble avviklet på.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Vi ønsket å være mindre dogmatiske på dette albumet enn 1994. Mer dynamikk og elektriske gitarer er inne i varmen igjen. Fine blåse og strykearrangementer fra Roar Nilsen og nydelig gitarspill fra Geir Sundstøl som gjester flere låter. Se opp for synth!
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?
Her er det vanskelig å velge, men jeg tror i hvert fall at Tollak og Jonny har «10/10» som sin favoritt. Noe annet ville overraske meg.
Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter, har dere opplevd skrivesperre og hva gjør dere for å komme dere ut av denne?
Inspirasjon til å skrive låter får jeg av å ringe kontofonen, høre på musikk og synes synd på meg selv og verdenen. Skrivesperre er noe vi prøver å betale oss ut av med å ha med en produsent som kan hjelpe oss ut av tristessen.
Hva føler dere er det spesielle i dere musikalske univers?
Dette var vrient å svare på for en beskjeden type. Kan jeg ringe en venn?
Hvem er Skambankt og hvordan har dere klart å opprettholde spillegleden og samholdet i bandet gjennom alle disse årene?
Skambankt er fem menn i sin verste alder som har vært venner siden attenhundre og brødmangel. Spillegleden beholdes av at vi prøver å fornye oss litt for hver plate, og av å spille konserter for vårt kjære publikum. Hvis alle i tillegg prøver å ikke være idiot så går samholdet erfaringsmessig av seg selv.
Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?
De fleste har relativt lik bakgrunn fra diverse band og ingen formell utdannelse innen musikk. Det er dette som kalles `livets harde rockeskole` og vi har alle prioritert den.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
De fleste i bandet har den andre gangen vi spilte på Roskilde som sin beste konsertopplevelse med Skambankt. Sent på kvelden, stappfullt telt og magisk stemning gjorde det til en uforglemmelig opplevelse. Bra spilt av oss var det på toppen av det hele.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det går i alt fra Sigvart Dagsland til Bjørn Eidsvåg som Knut Arild Hareide sa.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det er så mye å ta av men Jonas Alaska har noen veldig bra låter på sin siste plate. Så hørte jeg et band på P13 her forleden som het Joyless med `I want you gone` som jeg likte umiddelbart.
Hvilket sted drømmer dere om å spille på, og hvilken scene har overrasket dere mest?
Akkurat nå virker de fleste steder forlokkende å spille på, men København og Danmark har en stor plass i Skambankts hjerte. Har egentlig ikke blitt overrasket over en scene noen gang, kanskje jeg burde ha blitt det. Får ha det til gode. Ble forresten litt overrasket sist vi spilte på Roskilde og vi fikk sambandet til Roskilde sitt crew i monitor istedenfor musikk. Ikke ideelt.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Da tar jeg Erik Bye eller kanskje Alf Prøysen. Hadde jo vært sensasjon med en tidligere død mann i bandet. Kanskje det til og med hadde blitt Lindmo.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer for 2021?
Det har vært mye usikkerhet og det skal det kanskje fortsette å være i 2021. Vi har tross alt vært heldige og fått spilt inn plate og hatt flere konserter i 2020 og hvis bare 2021 kan slutte å være så vanskelig, så skal vi reise rundt og spille konserter med ny plate i bagasjen. Ta deg en vaksine og en pils så sees vi på konsert!
