Etter å ha tilbrakt store deler av de siste årene på å skrive og spille inn ny musikk, er endelig Siv Jakobsen tilbake for å følge opp debutalbumet The Nordic Mellow fra 2017. Singlene «Island» og «Fight or Flight», som blant annet ble listet på NRK P13 og NRK P3, var de første smakebitene fra albumet. Fredag 21. august slapp hun albumet, «A Temporary Soothing» som hun har fått flotte kritikker for i inn og utland, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumslippet skal feires med konsert på Ingensteds i Oslo tirsdag 29. september, i tillegg til en soloturné som hun skal ut på i høst rundt omkring på kaffebarer i Norge.
Siv Jakobsen har en vakker og sjelfull stemme, og dette albumet er proppet med flotte, ærlige og meningsfulle tekster pakket inn i et nydelig, melankolsk og stemningsfullt lydbilde. Det er en nytelse å høre på rett og slett! Hvis vi skal trekke frem tre låter fra albumet vil det være låtene, «Fraud Failure», «Only Life» og ikke minst den vakre låten «I Call It Love» som alle er sjelfulle og magiske låter på hver sine måter, og som ikke minst viser Siv sin sjelfulle og nydelige stemmeprakt på mesterlig og nærmest terapeutisk vis.
«A Temporary Soothing» ble spilt inn i England med produsent Chris Bond (Ben Howard, Nick Mulvey) og er mikset av Zach Hanson (Bon Iver, Tallest Man on Earth). Albumet tar lytteren med på en vakker reise hvor Siv Jakobsen utforsker viktige og sårbare temaer som frykt, angst, endring og kreativitet. Temaene har plutselig blitt skremmende relevante med koronaviruset som har snudd opp ned på verden slik vi kjenner den.
Vi spilte inn «A Temporary Soothing» i et lite studio på landsbygda i Devon, helt sør i England. På et vis var vi ganske isolert – selskap utenfra besto for det meste av kuene som beitet på jordet utenfor studio-vinduet og familien til produsenten. Jeg reiste frem og tilbake mellom Oslo og Devon i et år mens vi jobbet med albumet, igjen og igjen tilbake til det rolige og isolerte stedet med den store friheten til å lage akkurat det albumet jeg ville», forteller Siv om albumprosessen, og fortsetter:
«Det er spesielt å tenke på at albumet skal ut i verden nå, mens verden sitter midt i en ganske så isolerende pandemi. For å være ærlig så føles det litt fjernt å skulle gi ut musikk uten å med en gang reise ut på turné i inn- og utland, å skulle slippe et album ut i hele verden uten å kunne reise ut og møte så mange lyttere som overhodet mulig. Likevel føles det riktig å gi det ut nå. Dette albumet har blitt en påminner for meg om at livet ikke alltid er perfekt, og at en heller ikke kan streve etter å ha det supert hele tiden. Da blir man liksom alltid skuffet. Det er kanskje lurt å legge lista litt lavere, og huske på at livet går i bølger. Ingen lys uten mørke, og så videre. Jeg håper at dette albumet kan skape et lite pusterom for lytteren i den meget spesielle hverdagen vi nå befinner oss i».
Siv Jakobsen vakte oppsikt da hun slapp EPen «The Lingering» i 2015. Etter slippet turnerte hun mer eller mindre konstant over store deler av verden, og mens lytterskaren hennes vokste, ble Siv sammenlignet med artister som Ane Brun og Damien Rice. Siv har turnert med artister som Gregory Alan Isakov og Damien Jurado, og hennes debutalbum «The Nordic Mellow» fikk svært gode kritikker både hjemme i Norge og internasjonalt da det ble gitt ut i 2017. «The Nordic Mellow» ble blant annet omtalt av musikkjournalisten Bob Boilen (NPR), og kritikere lot seg begeistre over hennes atmosfæriske og vakre låter. Katalogen til Siv har nå strømmet over 35 millioner ganger. Høsten 2019 signerte Siv Jakobsen med plateselskapet U OK? (Gundelach, Boy Pablo), og albumet «A Temporary Soothing» blir det første albumet som hun gir ut på nytt label.
Vi tok en prat med Siv om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «A Temporary Soothing». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og hva som skiller dette albumet fra tidligere utgivelser osv.?
Takk! Jeg brukte hele 2018 på å skrive låter til det som endte opp som «A Temporary Soothing» – mandag til fredag, hver uke, hele året. Jeg hadde behov for å være hjemme i Oslo og leve et «normalt» liv etter flere år med mye turnering, så da ble låtskriving hjemme i leiligheten redningen. Mot slutten av 2018 dro jeg til Devon i England for første gang og begynte innspillingsprosessen med min produsent Chris Bond – jeg reiste frem og tilbake til Devon i nesten et helt år før vi var ferdige med albumet. Det som kanskje skiller dette albumet mest fra mine tidligere utgivelser er produksjonen. Jeg gikk inn i studio med et behov for å være mer åpen for nye ideer, og med et ønske om at vi skulle kunne prøve ut alle ideer vi hadde, uansett hvor rare de var. Jeg hadde også et ønske om at albumet skulle føles større lydmessig enn mine tidligere album, som har vært sparsomme og akustiske.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Den handler om at ikke alt kan være super-bra hele tiden, og at det faktisk er ok. Det er også det jeg ønsker å formidle, og at vi ikke kan strebe etter det perfekte liv hele tiden. Da blir man så lett skuffet. Jeg håper at albumet kan være en slags midlertidig pause, en lindring for lytteren.
Siv Jakobsen’s ‘A Temporary Soothing’. her first in three years, fashions both delicacy and strength from the lived experience. It’s a jaw-dropper
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
At det er deilig å eksperimentere, og å åpne for nye lydbilder i musikken.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
Jeg har nok et spesielt forhold til alle låtene, så det er litt vanskelig å velge bare en. Akkurat i dag tenker jeg på «Fear The Fear», siden det var første låt vi gjorde i studio. Det var en magisk prosess, som gjorde at jeg tok valget å fortsette å jobbe med produsenten min Chris. Den ble en slags katalysator for albumet.
Hva føler du er det unike i Siv Jakobsen sitt musikalske univers?
Jeg vet ikke om jeg er så unik – men jeg kjenner i alle fall at jeg er helt fri i min kreativitet, og lager akkurat den musikken jeg ønsker og har behov for å lage. Jeg tror det er mange som ikke får ha det sånn, så jeg føler meg veldig heldig som får gjøre akkurat som jeg vil. Jeg tror også at jeg er veldig åpen og ærlig i musikken.
Jakobsen has crafted a truly timeless piece of work that perfectly juggles both swooping emotion and the gentler, ever-present thrum of disquiet so many of us have grown accustomed to
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Min store hobby ved siden av musikk er kaffe. Jeg elsker god kaffe, og tilbringer veldig mye tid på kaffebar. Ellers er jeg ganske så kjedelig, jeg liker aller best å henge hjemme med hunden min Ludo.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte å synge i kor som barn, og gikk videre til å studere musikk på videregående og på universitet i USA.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg spilte «So Long Marianne» sammen med bandene Bear’s Den og Matthew and the Atlas på en turné i Europa like etter at Leonhard Cohen hadde gått bort. Det var en magisk opplevelse.
En av de beste vi har
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Mange. Jeg er veldig glad i Ane Brun, Laura Marling og Gregory Alan Isakov, for å nevne noen. Ane’s musikk var veldig inspirerende for meg da jeg begynte å skrive egne låter, og hennes karriere generelt er fascinerende og en stor inspirasjon.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Å! Det er så mye bra. Noen artister jeg er spesielt fascinert av for tiden er Simen Mitlid, Juni Habel og Malin Pettersen. De skriver alle så vanvittig fine låter. Og jeg elsker Sigrid. Hun er så utrolig bra, på alle vis.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Å spille på Island under Iceland Airwaves i fjor var en magisk opplevelse. Bandet mitt og jeg hadde noen utrolig fine dager i Reykjavik, og spilte i en vakker fullsatt kirke. Det var et minne for livet!
Jakobsen has evolved both lyrically and sonically as she took her time to recreate a nuanced record that tugs on listeners’ heartstrings, alleviating some pain, even if it’s just temporary
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Ane Brun! Hun lager så utrolig vakker musikk, og har alltid vært en stor inspirasjon for meg.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
En litt guilty pleasure for meg er å se på Friends på repeat. Jeg tror jeg har sett hele serien minst 10 ganger. Blir aldri lei!
Her kommer en liten utfordring hvor du må bevege deg et godt stykke unna din egen sjanger. Kan du nevne 3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: rock, metal, vise, metal, EDM, punk, country/americana, hiphop, soul/R&B eller klassisk/opera?
Jeg er stolt av å like alle de her, og anser de som pleasures, ikke guilty på noen som helst måte.
Country/Americana – Malin Pettersen
Vise – Moddi
Punk (ish) – Pom Poko
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilket sted i Norge har overrasket deg mest?
Svalbard! Jeg har faktisk ikke spilt så mye i Norge, så kan ikke si jeg har hatt noen store overraskelser (enda!).
Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å bl.a. holde konserter osv. Hvordan berører dette deg personlig (har berørt deg så langt), og hva gjør du for å få dagene til å gå?
Det gjør at jeg ikke får turnert på normalt vis, med band på ‘vanlige spillesteder’ – slik det er for alle musikere nå. Samtidig har det skapt rom for mer hjemmetid og mer låtskriving som er fint.
Hvilke planer har du videre i 2020?
Jeg har booket meg en soloturné på kaffebarer rundt i Norge i høst – som blir veldig fint. De aller fleste konsertene er gratis, og det blir veldig avslappet stemning. Jeg skal spille solo, og dra til plasser jeg ellers aldri ville kommet til. Selvfølgelig skal alt foregår i trygge rammer – og jeg gleder meg til å forhåpentlig vis skape litt glede rundt i landet i en ellers vanskelig tid.