Etter å ha sluppet den svært personlige og ærlige «Hopelessly Hopeless» som la seg rett på topplistene på Spotify og A-listen til P3, følger 18 år gamle Emma Steinbakken opp med nydelige, «This One’s On Me» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten er spesiell for Emma og er dedikert til alle som lytter og har kunnet relatere til tekstene hun skriver, helt fra starten av karrieren.
I refrenget på den oppløftende poplåten skåler hun for alle som har følt seg alene med kjærlighetssorg eller i tunge tider: «Raise your glass if you’ve been hurt or broken, thinking love is hopeless –this one’s on me. Raise your glass to the ones you can’t get over, never got the closure that you need. This one’s on me».
For Emma er denne empatien veldig ekte og naturlig.
«Jeg har alltid involvert meg når andre har hatt det vanskelig, og backer alltid vennene mine når det er noe. Denne låten representerer på en måte det». – Emma Steinbakken
Låten har Emma skrevet sammen med Sandro Cavazza og Robin Stjernberg, og er produsert av sistnevnte.
Emma Steinbakkens gull-sertifiserte debutlåt «Not Gonna Cry» har allerede streamet mer enn 22 millioner ganger bare på Spotify. I 2019 spilte hun sin første konsert på by:Larm, slapp debut-EPen «Emma Steinbakken» og fikk platekontrakt i Tyskland og USA. Hun har spilt på flere av landets største scener, blant annet Bergenfest og Pstereo, og på scener rundt om i Europa som Hamburg, Brüssel og Berlin. I 2020 slapp hun blant annet hiten «WOW» med Matoma som klatret til toppen av den norske radiolisten, og i 2021 kom coveren av Hellbillies-låten «Jeg glemmer deg aldri» fra NRK-serien Rådebank, som på kort tid ble en av landets største låter. I tillegg gjestet hun avslutningssporet «Not You» på Alan Walkers album «World of Walker».
Emma avsluttet fjoråret med å varme opp for selveste Zara Larsson i Oslo Spektrum, og åpnet 2022 med å avslutte prestisjefylte Idrettsgallaen på NRK i beste sendetid, og opptrådte med «Hopelessly Hopeless» på Gullfisken.
Vi tok en prat med sprudlende Emma om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «This One´s On Me». Kan du fortelle litt om prosessen og produksjonen rundt den?
Takk. Låten er laget med Sandro og Robin, og den ble laget på en relativt «vanlig» måte; vi begynte fra scratch med et piano eller en gitar. Den ble laget i en periode hvor jeg var i et forhold som holdt på å ta slutt, vi skjønte begge to at ting gikk mot slutten og man begynner å forberede seg mentalt på det. Den første linjen handler for eksempel om at «det var kanskje for det beste at det ble sånn», og at drømmen om oss bare forble en drøm. Det er på en måte en ganske snill breakup-låt. Men den handler også om at når man går gjennom kjipe ting er man sammen om det med mange folk – alle de jeg har rundt meg. Man er aldri alene om ting.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Jeg løfter glasset for alle som har gått gjennom noe tungt, og det er litt sånn – vi har en fest og kom og ta del i denne vennegjengen om du har vært gjennom noe kjipt. Jeg har ryggen din.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg skriver jo ekstremt mye om kjærlighet og veldig lite om andre ting. Det er på en måte det livet handler om på et nivå. Det kan gå bra på jobb, på skolen, du kan få den utdanningen du vil, men om du ikke har noe kjærlighet i livet er det kanskje ikke så fett likevel. Jeg tror jeg også føler på ting veldig sterkt fordi jeg er så ung. Så hver gang det skjer en bitteliten ting føles det som verden går under, og motsatt!
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du hatt skrivesperre og i så fall hvordan kommer du deg ut av den?
Jeg henter inspirasjon fra livet mitt, alltid! Å oppleve selve livet, liksom. Nedturer, oppturer, breakups, venner, alt det måtte by på. Jeg henter også inspirasjon fra vennene mine sine liv, og kan skrive gjennom deres øyne. Derfor er det også viktig for meg å tillate meg selv å prioritere å bruke tid med venner og familie, og ikke bare jobbe hele tiden. Jeg føler jeg trenger det for å fortsette å ha ting å skrive om, ha noe å melde og ha noe å bry meg om. Jeg har skrivesperre i perioder, ofte bare enkeltdager, og det beste tipset jeg har er å bare gjøre noe helt annet. Det som funker dårligst for min del er å bare fortsette å være i studio og ikke gjøre noe – da føler jeg at jeg bare tar av andres tid, jeg vet at jeg kunne brukt tiden min på noe annet, og minnet mitt av å være i studio blir at det er kjipt og kjedelig. Det er jo ikke gøy å være i et rom og føle at du ikke får til noe.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som sprudlende, hvis det er lov å si? Jeg føler jeg er mye glad, jeg liker å kødde med vennene mine og ha det morsomt, fremfor seriøst. Litt skøyete, kanskje? Haha. Jeg vil også si at jeg snill.
På fritiden liker jeg å være med venner. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg pleier å trene, fordi jeg liker å trene, men jeg har vært ganske dårlig på det i det siste. Jeg liker å reise med venner, spise bra mat, og ja – bare være med venner og familien min.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid likt å synge, alltid likt oppmerksomhet og alltid likt å ha «show» for familien. Det var liksom min greie da jeg var yngre. Jeg har alltid vært veldig glad i musikk, det har foreldrene mine også vært, og jeg har vokst opp med at familien min hører mye på musikk. Pappa har alltid hørt på Kent og mamma har alltid likt Veronica Maggio og Adele, for eksempel.
Min musikalske reise startet nok på ordentlig da jeg var med i musikalen «Annie» på Jessheim – da hadde jeg rollen som Annie som innbar at jeg sang veldig mye. Vi hadde ganske mange forestillinger og da fikk jeg kjenne på hvordan det var å stå på scenen (dødsgøy!!), og det var nok sånn jeg skjønte at dette var noe jeg virkelig kunne tenke meg å drive med.
Da jeg var 9 år fikk jeg i bursdagsgave av mamma og pappa å dra i studio og spille inn to låter, da valgte jeg «Someone Like You» av Adele og «Ta Tilbake Alt» fra NRK-serien AF1. Jeg husker ikke så mye, men det tyder vel på at jeg var ganske musikkinteressert allerede da?
Hvilke tanker har du rundt det å være artist i Norge i dag og hvordan har det vært for deg?
Jeg føler jeg har vært utrolig heldig med de menneskene jeg har møtt på veien. Jeg har ikke hatt noe ønske om å bytte ut noen av de jeg har jobbet med, jeg har alltid vært fornøyd og følt at jeg har skikkelig bra folk rundt meg. Sånn genuint bra folk som bare har vært ute etter å være gode støttespillere for meg! Jeg er fortsatt veldig ung, og har aldri prøvd å være artist i noe annet land enn Norge.
Hva føler du er din sterkeste side som artist?
Jeg føler en sterk side er at jeg er ganske ung, så jeg har mange år foran meg. Musikk kan man jo drive med når som helst på et vis, men jeg har mye overskudd og det er lenge til jeg eventuelt skulle begynt å tenke på å stifte familie og ting som kanskje hadde begrenset meg. Det at jeg er ung gjør kanskje også at jeg er litt mer fremoverlent og uredd, kanskje også litt naiv? Jeg tør å drømme stort og setter meg skikkelig hårete mål, og jeg tror jeg kan få til alt jeg vil bare jeg jobber hardt nok for det. En annen sterk side jeg har er at jeg har ganske sterke meninger – jeg tør å si og stå for hva jeg mener, jeg vet hva jeg liker og ingenting er «samme for meg».
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Vi spilte en egen konsert i Trondheim i oktober som jeg kommer til å huske lenge. Jeg var ganske syk, så jeg var litt nervøs og redd for hvordan det kom til å gå, men folk kunne alle låtene og det ble utsolgt. Det var helt sykt stas!
Hva er det flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Når vi først er inne på den Trondheim-turen, hehe. Da vi landet der stod gitaristen min og jeg og ventet på bagasjen, og av en eller annen grunn var det helt sykt mye folk akkurat rundt der vi stod. Jeg hadde nettopp kjøpt meg ny koffert, og mens vi venter ser vi at det kommer en koffert helt vid åpen. Alle var sånn «åhh nei uff, stakkars den som eier den», ting hadde falt litt ut og alle stirret. Jo nærmere den kommer jo mer begynner jeg å lure på om det egentlig er min koffert, og det skjønner jeg jo til slutt at det er. Da hadde den gått en hel runde, og alle hadde sett hva som var oppi. Grunnen til at det kanskje er noe av det flaueste i min karriere er fordi veldig mange av dem som stod rundt der akkurat da skulle på konserten min dagen etterpå. Jeg var rød som en tomat og alle skjønte jo at det var min koffert – jeg fikk helt latterkrampe og ble så flau. Måtte kommentere det på konserten da, haha.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg ser veldig mye på TikTok, og jeg hører veldig mye på det som jeg har lagt til i 20+5-listen min. Det er mye av de artistene som går igjen nå.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
For min del må det nok bli serien «Love is Blind»! Jeg liker egentlig ikke å se på serier og tv-show, men akkurat det her er helt fantastisk herlig.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Det må nesten bli taco. Jeg bor med min beste venninne, og det er veldig enkelt å lage taco. Jeg spiser ikke så mye kjøtt hjemme, så det blir ofte bønnetaco i flere varianter. Min nye obsession er taco i salatblad eller som bowl.
Har du sett en bra film (eller serie) i det siste som du vil anbefale?
Ja, det må nesten bli «Love is blind» igjen. Det er alt du trenger. Teit, morsomt, underholdende, og lett å følge med på.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg drømmer om å spille på Madison Square Garden. Det som overrasket meg mest var kanskje konserten i Trondheim, jeg hadde ikke forventet at alle skulle kunne alle låtene og at det ble utsolgt.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Cashmere Cat! Han er legende. Tror han har opplevd mye og møtt mye interessante folk, vi hadde sikkert hatt mye å snakke om.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Koronatiden har jo ikke vært så veldig kul, men jeg er glad for at jeg har gått på skole i den perioden. Det har vært bra å ha et sted å dra når jeg ikke en gang var i studio.
Mine videre planer er å spille på noen festivaler, før jeg skal ha en liten turné. Så skal jeg slippe en del musikk og være mye i studio. 2022 blir bra.
