Den produktive punk-duoen Company Ink deler ny musikk for tredje gang på knappe to måneder, og fredag 31. mai slapp de sin debut-EP «Blah Blah» som er denne «Ukens album» på NPS Music
Siden Axel Møller Olsen og Daragh Wearen dannet Company Ink for halvannet år siden har det gått slag i slag for bandet. Fjoråret var spekket med konserter på tvers av landet (bl.a. Pstereo, Vill Vill Vest), og den siste tiden har også publikasjoner i utlandet også plukket opp interesse for gutta (bl.a. The Clash, The 405, The Line of Best Fit).
Den dynamiske duoen viser nok en sammensmeltning av Daraghs funky basslinjer og Axels punk- og hiphop-inspirerte tekstunivers. Vi i NPS-redaksjonen får fot for dette – det er både lekent, tøft og fengende.
Bandet forteller i pressemeldingen at «EP-en er en samling av låter som vi føler fungerer godt sammen. Den inneholder mye «attitude and aggression», men også en myk «poppyness» som ligger gjemt under som et slags hardt eksteriør i stort sett alle låtene.»
«Blant all punk-estetikken er det mye melodi som foregår, enten det er via vokal, gitar eller bass. Låtene er blant de første som vi skrev sammen, selv før noen av våre tidligere utgivelser, så det det var fornuftig for oss å frigjøre disse sammen.»
I tillegg til singlene «The Flip» og «Young Milk» inneholder EP-en også de to nye låtene «No Love» og «Blah Blah».
Daragh forteller at stammen for «Blah Blah» oppstod da han plutselig ramlet over et eldre opptak på dataen sin av en basslinje, og han forteller videre;
«Det er i utgangspunktet den samme basslinjen som er i den endelige versjonen av låten, bare at den opprinnelige versjonen var mye tregere. Axel sa at han likte det, men foreslo at den måtte være raskere. Jeg sa meg motvillig enig.»
I ettertid så Wearen seg fornøyd med Axels innspill, før han også ferdigstilte gitar-sekvensene mens Axel stod for beaten. Synth-delene komponerte de sammen.
Uten å dele for mye kan Axel røpe så mye som at «teksten handler om å bruke alt for mye penger på sneakers og for mye tid på å snakke skit.»
Axel Møller Olsen har skrevet alle tekstene, og melodiene er produsert av både Axel og Daragh. Mike Hartung har mikset EP-en, og masteringen er det Morgan Nicolaysen som står for.
Kun få måneder etter at Axel og Daragh Wearen Murphy dannet Company Ink ble duoen booket til både Trondheim Calling, by:Larm og Slottsfjellfestivalen 2018 med kun én single i bagasjen. Debut-låten «Eat Your Ropes» overbeviste nemlig både bransje og publikum, og skaffet også bandet spilletid på Øya (Klubbdagen), Vill Vill Vest og Pstereo samme år. Påfølgende høst ble de kåret til «Ukas Urørt» med oppfølgersingelen «Emotion Mafia», og deretter ble de nominert til Årets Urørt 2018. Medier som NRK P3 og Musikknyheter har til nå beskrevet musikken som «uredd og «både kompromissløs og hemningsløst fengende».
Axel og Daragh studerer begge musikkteknologi på NTNU i Trondheim og representerer vidt forskjellige musikalske uttrykk. Daragh bringer med seg funky basslinjer og melodiske gitarriff som drar mot 80-tallets gitarpop og post-punk, mens Axel trekker inn holdningene til punken og hip hop-sjangeren via beats og tekst. Til sammen presenterer de nostalgisk indie rock med moderne elementer, og utgjør en unik stemme i det norske musikalske landskapet.
Vi tok en prat med Daragh som er travelt opptatt med eksamener for tiden om blant annet den nye EP-en og planene videre fremover.
Gratulerer med debut-EP-en, «Blah Blah». Kan du fortelle litt om den?
Takk for det. Ja, det er en samling av låter som vi føler passer godt sammen rett og slett. «Blah Blah» og «Young Milk» er låter som vi har hatt med oss siden starten, mens «No Love» og «The Flip» er blant de nyere låtene.
Hva handler denne EP-en om?
Den handler om livet rett og slett.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet på denne EP-en?
Vi har ikke tenkt så altfor mye på det, men som sagt, vi valgte de sangene fordi vi følte de passet godt sammen. Vi har jo utviklet vår «sound», og vi har litt forskjellige innflytelser og noen like.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Det må kanskje være at vi blander det aggressive og det melankolske på en litt spesiell måte.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra EP-en?
Jeg har nok sterkest forhold til låtene «Young Milk» og «No Love» fordi de låter mest nostalgisk for meg, og de minner meg om musikk som jeg hørte ihjel da jeg gikk på ungdomsskolen.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det har vært veldig bra. Vi har fått spilt en god del, og ikke minst skrevet masse. Det er interessant å se hvordan sounden vår har utviklet seg fra første låt.
Hvem er Company Ink, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Company Ink består av Axel Møller Olsen og meg, Daragh Wearen, men når vi spiller live har vi med oss Petter Solvik Dahle og Jakob Bechmann Hansen i tillegg.
Jeg begynte å spille musikk da jeg var rundt 11-12 år gammel, og da fikk jeg også min første el-gitar. Jeg har spilt i litt forskjellige band fra jeg var 14 år og frem til nå. Jeg spilte en del 60-talls inspirert musikk med det gamle bandet mitt fra videregående, Endlings. Musikk utgjør mesteparten av tiden min egentlig, men det hender jeg tegner litt, hvis jeg ikke har noe annet å gjøre.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Både Axel og jeg er store fans av blant annet The Smiths, New Order og The Jam. Personlig, er jeg en sucker for en god pop-melodi, men jeg liker også når musikk har attitude.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Jeg har hørt litt på Great News i det siste, og jeg ble introdusert for dem av en kompis. Jeg synes at de har en skikkelig bra sound, og de minner meg litt om noen 80-talls band jeg liker. Gold Celeste er også er skikkelig bra norsk band, og da jeg ble introdusert for dem for noen år siden ble jeg skikkelig irritert fordi de fikk til det jeg prøvde på, men mye bedre.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Godt spørsmål. Det var ganske spesielt å spille for 15 personer i publikum som moshet og hang fra taket i en låve på Hallingdal. Det var jo gøy da.
Kan du fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Da er jeg nødt til å trekke frem låvegiggen igjen! Axel var på et tidspunkt med på moshpiten, og sang samtidig.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Vanskelig å svare på, men å kunne jobbet med Jokke hadde nok vært ganske interessant tror jeg.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Jeg så på «Sammen Med Eksen» på Netflix med kjæresten min, og det var skikkelig spennende faktisk.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Jeg tror kanskje Sentrum Scene hadde vært det kuleste. Jeg har sett så mange bra konserter der, så det ville vært litt poetisk.
For meg var det kanskje Pstereo som overrasket mest. Vi ble booket i siste liten, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, men det var en veldig kul festival. Det var også kanskje den konserten vi har kost oss mest på.
Hvilke planer har dere videre?
Vi skal spille på Stokkøya 29. juni og Fjellparkfestivalen 20. juli, og det ser vi frem til.
