Tsarsten and The Freudian Slippers slapp nylig sitt andre album, «Waterways». Bandet har skapt et eget musikalsk univers med en miks av jazz, country, folkemusikk, kabaret, balkanmusikk, pop og rock. Dette gjør den sjangeroverskridende musikken til noe helt unikt, samtidig familiært og fengende.
Musikken kan betegnes som populærmusikk satt i rammene av et orkester og med tekster som presenterer et bekymret og pessimistisk syn på verdenssamfunnets utvikling samt holdbarheten til planeten jorden.
Albumet «Waterways» er Tsarsten and the Freudian Slippers musikalske jordomseiling og dypdykk i vann og består av 10 låter som er orkestrert fra det store formatet med strykere og blåsere til det lille formatet med kun piano og vokal. Tematisk beskriver tekstene klodens tristesse over global oppvarming, avmakten og frustrasjonen man føler ved manglende miljøvern og ved verdens utbredte korrupsjon og forskjellsbehandlingen av jordens sin befolkning.
Bandet slapp sitt debutalbum, «Caravan Serai» i 2015 som omhandlet en reise på Silkeveien som fikk meget gode anmeldelser, og Fredrik Wandrup i Dagbladet kalte albumet; «En sann karavane av herlig musikk».
Musikken og tekstene på albumet Waterways er komponert og skrevet av Ragnhild Sarsten. Hun har også arrangert korarrangementene samt komponert orkesterarrangementene for blåsere og stryk. Albumet er produsert av Gøran Grini og Ragnhild Sarsten, spilt inn og mikset i Athletic Sound Studio med Kai Andersen og Dag Erik Johansen som studioteknikere. Gøran Grini har mikset albumet og Audun Strype har mastret.
Vi tok en prat med Ragnhild om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet deres, «Waterways». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Waterways er en videreføring av tematikken fra debutplaten vår «Caravan Serai» som omhandlet en reise på Silkeveien. Da Vasco da Gama oppdaget sjøveien rundt Kapp det gode håp tok sjøveien over som ferdselsåre for Silkeveien. Vi startet på vår musikalske reise i vann da vi gjennomførte workshopen «From mud to music.» På workshopen laget vi våre egne fløyter av leire, og fordypet oss i vann og hvordan å spille på vann, spille i vann, spille vann. Dette resulterte i konserten med tittelen «Gjennom Vann» og i albumet «Waterways».
Albumet «Waterways» er vårt musikalske dypdykk i vann. Vann kan være i tre faser; flytende, fast og gass. Disse tre fasene har ligget som et bakteppe under hele prosessen. Vi skapte noe fast/konkret, selve produktet Waterways, ut av noe flytende -lyd, som kan høres gjennom luft/gass. Albumet består av 10 låter som er orkestrert fra det store formatet med strykere og blåsere, til det lille formatet med kun piano og vokal. Hver låt har sin egen musikalsk vannverden. En låt er en innsjø, en er på en strand ved havet, en er en liten bekk, en er et fossefall, en er et åpent hav, en er en elv, en er en regatta, en er en sump, en er regn og en er vannets kretsløp.
Musikken og tekstene til albumet Waterways er komponert og skrevet av Ragnhild Sarsten. Hun har også arrangert og komponert orkesterarrangement for blås og stryk, samt korarrangementene. Albumet er produsert av Gøran Grini og Ragnhild Sarsten og er spilt inn i Athletic Sound Studio. Gøran Grini har mikset albumet og Audun Strype har stått for mastering.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Vannveien har vært menneskets transportvei siden steinalderen, og dens betydning er uvurderlig i alle kulturer og tidsepoker. De eldste organiserte sivilisasjoner var elvekulturer. Vannveiens betydning som ferdselsåre for oss mennesker er en del av den tematiske bakgrunnen for «Waterways» og vann som element er også en del av konseptet på albumet. Rent tematisk beskriver tekstene klodens tristesse over global oppvarming, verdens utbredte korrupsjon og forskjellsbehandlingen av jorden sin befolkning. Vann er den viktigste ressursen for alt liv. Halvparten av jordens befolkning rammes i dag av alvorlig vannmangel, om 30 år vil dette gjelde 5 milliarder mennesker.
For hver grad med global oppvarming minker verdens ferskvann med 20 %.
Mennesket som art begynte sin utvikling i vann – som en amøbe i havet, før vi krabbet opp på land. Menneskekroppen vår består av halvparten vann. Før vi er født ligger vi og flyter i fostervannet i magen til vår mor, og som nyfødt er vi av åtte tideler vann. Jordkloden sin overflate er tre fjerdedeler vann, og vann er et av de viktigste elementet for alt liv på jorden. Vann har vært menneskets transportvei siden steinalderen, og dets betydning er uvurderlig i alle kulturer og tidsepoker og er menneskets eldste ferdselsåre. Rent vann er den viktigste naturressursen i verden og den minker. Halvparten av jordens befolkning bor i områder som er utsatt for vannmangel og klimaendringene skaper tørke og flom. Vann er liv. Vi er vann.
Hvilke tanker har du gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Audun Strype har mastret albumet ikke mindre enn 12 ganger til ytterste perfeksjon. Lyden er spisset slik at lydbildet lyder som klart rent bekkevann. Siri Austeen har tatt lydopptak av vann som er lagt inn som en overgang mellom låtene.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Vi har den ene foten godt plantet i populærmusikken og den andre plassert i kunstmusikkens uforutsigbare verden. Vi har skapt et eget musikalsk univers med vår miks av jazz, country, folkemusikk, kabaret, balkanmusikk, pop og rock. Dette gjør at vår sjangeroverskridende musikk blir til noe familiært og fengende. Musikken kan betegnes som symfonisk popmusikk og med tekster som presenterer et bekymret og pessimistisk syn på verdenssamfunnets utvikling, samt holdbarheten til planeten jorden.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
«Rangoon Runs». Rangoon er hovedstaden i tidligere Burma (nå Yangon i Myanmar), og «Rangoon Runs» er kallenavnet på diaréen/reisesyken man kan få i Burma. Jeg (Ragnhild Sarsten) lå rett ut med rangoon runs i Yangon mens jeg skrev teksten og noterte ned på mobilen hvordan låten skulle være. Det har blitt en febril tekst som tar for seg imperialismen. Låten ble komponert for strykere, messing og treblås. Det fantes en oktobass i studio, og denne spilte jeg på sammen med kontrabass. Det finnes ikke mange oktobasser i verden, og bassen er så stor at man må stå på en krakk og bruke klaffer for å få spilt. Sub-lyden i oktobassen ga det mørke jeg søkte. Messingen ga det militære og kolonistiske, og her var særlig basstrombonen og trompeten, med sin militære historie, essensiell. Treblås bærer de asiatiske elementene i melodiene. Dommedagsfølelsen jeg søkte ble fullendt ved samples av våpenlyd, og klarinettist Erlend la på klaribone (trombone med saksmunnstykke). En låt jeg trodde skulle bli umulig å få til slik jeg hadde forestilt meg, men den ble realisert til punkt og prikke og er min personlige favoritt på albumet.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter?
Fra livet generelt med sine mange fasetter og sider.
Hvem er Tsarsten and the Freudian Slippers, hva er deres musikalske bakgrunn?
Tsarsten and the Freudian Slippers består av Cato Holmen på trommer, Bitten Forsudd på tuba, Erlend Barratt-Due Solum på klarinett, Siri Austeen på saxopet og bandleder Ragnhild Sarsten på kontrabass og hovedvokal.
Tsarsten henspiller på Tsar og peker østover. Østen og Asia er en del av verden som bandet er fascinert av og som vi føler en tilhørighet til. De eldste bysamfunn kommer fra denne delen av verden, og det har alltid vært den viktigste regionen av verden – også i dag i den globale økonomien ved de store oljereservoarer og Kina som en økonomisk stormakt. Europa mener det har vært verdens navle, men det var vi kun i noen hundre år og da gjennom imperialisme og kolonisering.
Freudian Slippers henspiller på et freudian slipp, når man ubevisst sier et annet ord enn det man mente å si, underbevisstheten tar over. En verbal feil forårsaket av ubevisste tanker. Det gir bandet en frihet til å gjøre «feil» både tekstlig og musikalsk, og hentyder til at vi er like opptatt av det ubevisste som det bevisste. Ragnhild Sarsten startet bandet 2014. Alle musikerne i bandet har lang fartstid i musikkmiljøet i Norge.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Laurie Anderson og Frank Zappa. Førstnevnte på grunn av crossover til kunst, og sistnevnte for sin sjangerløse og lekne musikk.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du og bandet å høre på for tiden?
Dr Kay and his Interstellar Tone Scientists. Det er musikk etter vår smak, og vi føler at de er i samme univers som oss.
Kan du fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Vi skulle åpne Statens Høstutstilling på Kunstnernes hus med en konsert. Vi starter ofte våre konserter med en parade, og bandet var for anledningen utvidet med storbandet She Bop. Vi var vel 22 stykker totalt i bandet, og stilte oss opp i Slottsparken, med både kjærester og kjæledyr med på laget. Vi gikk noen runder foran slottet og rundt statuen av Jean Baptiste Bernadotte mens flere og flere turister ble med, før vi paraderte mot kunstnernes hus. Der var det en lang kø av folk som skulle på åpningen. Paraden passerte nonchalant forbi køen og gikk selvfølgelig rett inn, – ukjent om turistene fikk lov, men bikkja til trommisen ble i hvert fall med inn. Vi gikk rett opp trappen til andre etasje og inn til høstutstillingen, som vi paraderte gjennom. Der var det et kunstverk på gulvet med de mest finmaskede mønstre laget av aske, som bikkja selvfølgelig gikk rett ut i og ødela. Men: the show must on – og siden vi skulle åpne utstillingen fortsatte vi paraden tilbake ned trappen, rett på scenen og spilte åpningskonserten.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Cecilie Ore, en samtidskomponist som skriver tekstbasert samfunnskritisk musikk. Det hadde vært en drøm å jobbe sammen med henne.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer dere om å spille på?
Vi drømmer om å spille på Barents Spetakkel i Kirkenes. Vi har spilt i Kirkenes tidligere i en annen anledning og følte at vi kom hjem da vi var der. Å kunne få fremføre «Waterways» med en stor lysrigg og med utsøkt scenografi på Barents Spetakkel er en drøm vi har.
Hvilke planer har dere videre i 2019?
Jeg spiller kontrabass i Lady Moscow og har også et annet prosjekt hvor jeg er bandleder og låtskriver, det er Dill Dolls. Erlend Barratt-Due Solum spiller også klarinett i Space Klezmer Goylem og i Shoeshine Boys. Siri Austeen er utdannet billedkunstner og arbeider som lydkunstner med utstillinger over hele landet. Bitten Forsudd er korist med Lars Bjerkmann, og er også korpsmamma og spiller tuba i diverse korps. Cato Holmen spiller med Bårds Slagsvold og i Cockroach Clan.
Vi tenker oss på en slippturnè til høsten og en tur til New York på senhøsten.
