Vokalist Johanne Kippersund og gitarist Ørnulv Snortheim utgjør Hamar-duoen Paper Crown, og har siden debuten i 2020 invitert lytterne inn i sitt organiske, tidløse og uhøytidelige popunivers.
Nå følger de opp det kritikerroste debutalbumet fra 2021, med andrealbumet «Half Bad» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
«Half Bad» er spilt inn i løpet av et års tid i Ørnulvs eget studio på Hamar. Selv ønsker de at albumet skal føles som en vennlig dytt ut i vårdagen for lytteren. Lydbildet forener soul og americana, med Johannes egenartede vokal og et grundig melodisk håndverk.
I løpet av albumprosessen har duoen spilt mye live i intimformat rundt om i landet. Flere av låtene har dermed funnet formen sin i møte med publikum. I studio har de hatt med seg flere av landets fremste musikere, nemlig Børre Flyen på trommer, Ellen Andrea Wang på bass, Andreas Ulvo på tangenter og Siri Snortheim på cello.
–Vi ville gi lytterne mer av oss sjøl og dyrke særpreget vårt, og det har endt i en slags gøyal melankolsk poprock som vi håper folk kan senke skuldra til og tenke at livet ikke er så «halvgæli», forteller gitarist Ørnulv.
NPS-redaksjonen: «Half Bad» er et album med 10 meget solide låter. Med Ørnulvs fantastiske gitarspill og Johannes nydelige og sterke vokal, og ikke minst deres musikalitet og musikkforståelse viser de hvilket unikt samspill og kjemi de har seg i mellom, og ikke minst med de andre dyktige musikerne som er med på albumet. Det merkes godt i de velproduserte låtene, og de er proffe til fingerspissene. De leverer rett og slett et knallbra album. Hele NPS-redaksjonen er enige om at dette uten tvil er et av årets sterkeste album så langt, og at det gir oss masse positiv energi!
Før Paper Crown ble til har Ørnulv og Johanne jobbet med musikk på hver sin kant. Ørnulv har spilt sammen med og skrevet musikk for noen av landets største artister, og bidratt på plater til Maria Mena, Raga Rockers, Karpe, Erik Faber og Marit Larsen, for å nevne noen. Johanne har de siste årene gjort seg bemerket som en av landets mest spennende stemmer, blant annet i progpop-orkestret MEER. Duoen møttes via musikkmiljøet på Hamar hvor de begge er bosatt.
«Half Bad» er produsert av Ørnulv Snortheim og ble sluppet 17. mars på duoens egne plateselskap, Paper Crown Music. Nylig hadde duoen konsert på Krøsset i Oslo og på Hamar Teater, og med seg på scenen hadde de med seg Børre Flyen på trommer og Simen Wie på bass.
Vi tok en prat med duoen om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med deres andre album, «Half Bad» Kan dere fortelle litt om prosessen og produksjonen rundt det, og litt om hva som står bak tittelen på albumet?
Takk for det! Albumtittelen «Half Bad» er hentet fra tredje spor på platen. Den låten om å reprodusere dårlige minner og lete etter ting å skylde på, når det jo tross alt blir artigere å være til når man gir folk litt slack og tenker at ting ikke har vært så «halv-gæli» (som man sier på Hedmarken.)
Platen har blitt til i Dakkota Studio (Ørnulvs eget studio) i løpet av det siste året. Vi har turnert under hele studioprosessen og har fått testet låtene på publikum i landets kriker og kroker underveis. Det har vært med å forme låtskrivingen og vi har prøvd å lage en utadvendt plate med lave skuldre, men samtidig litt knirkete melankoli og med melodier som treffer rett i hjertet.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Vi har lagt vekt på at Johannes vokal og Ørnulvs gitar er i fokus og får plass, og så har vi gønnet på med litt mer trøkk, punch i trommene (Børre Flyen er nydelig), artige synther og spilleglede.
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
Vi ville gi lytterne mer av oss selv og dyrke særpreget vårt, og det har endt i en slags gøyal melankolsk poprock som vi håper folk kan senke skuldrene til. «Half Bad» er et vennlig dytt ut i vårdagen, med låter som handler om at du er nødt til gå på på trynet noen ganger, ta noen bomturer, tenke «kommer det ikke noen voksne snart?»… Og så puster du inn, får øye på det som glitrer, og tenker skitt au, nå kjører vi!
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet?
Åpningssporet «Gathering Dust» har vi hatt med oss lenge, og den er vi glade i. «Det er bedre å samle skrubbsår enn å samle støv» har blitt et slags motto som følger med låten når vi spiller den live. Vi synes den setter tonen for albumet.
Hva har inspirert dere til å lage dette albumet, og hva inspireres dere (ofte) av til å lage musikk?
Vi inspireres av hverandres ideer, og av møter med folk ute på livespilling. Vi henter musikalsk inspirasjon over alt og er ganske sjangerblinde, men svensk popmusikk har vært en gjenganger når vi skal sette på noe digg i turnébilen.
Hva føler dere er det spesielle i deres musikalske univers?
Johanne: Kombinasjonen av våre to uttrykk er vel kanskje det vi er mest fornøyde med, og vi jobber hele tiden med å sette vårt eget fingeravtrykk på låtene vi lager. Ørnulv lager helt vilt nydelige melodier og det er veldig gøy å få komme inn i hans rare, musikalske hode.
Ørnulv: Jeg har digget Johannes stemme siden første gang jeg hørte den, hun har en helt egen nerve som jeg blir inspirert av. Vi trives veldig godt med å samarbeide, og håper jo at den kreative energien er noe som kan overføres til lytteren.
Hvilke tanker har dere rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for dere?
Vi har begge jobbet med musikk og kultur hele livet og har på en måte aldri tenkt på å drive med noe annet. Under pandemien fikk vi tid til å jobbe fokusert med Paper Crown og det løftet prosjektet og samarbeidet mange hakk, selv om verden stod stille rundt oss. Det er kanskje tøft å «slå igjennom» med ny musikk i Norge i dag, men vi har som filosofi å bygge stein på stein, spille så mye vi kan og lage den beste musikken vi kan tenke oss å høre på og da blir det jo bra.
Hva føler dere er deres sterkeste side som artister og er dere uredde typer?
Vi kan spille i ulike formater, både helt nedstrippet og i stadionversjon, og vi blir giret av utfordringen som ligger i å formidle uttrykket vårt uavhengig av tekniske rammer og omstendigheter. Ja, vi er nok uredde, kanskje særlig i det at vi lager det vi liker uten tanke på om det er hipt eller riktig, så lenge det treffer noe i oss selv.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Noe av det kuleste med å reise rundt i Norge er å treffe ildsjeler som bygger opp unike kulturarenaer og lager store opplevelser for oss og de som hører på, selv om de ikke kjenner musikken eller oss fra før. Eksempler på nydelige plasser vi har besøkt er Neslandsvatn stasjon, Børsen i Orkanger og Alonsohuset ved Sandefjord.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket dere har hatt i deres musikalske karriere så langt?
På vår første duoturné dro vi blant annet til et lite hotell på en forblåst øy. Vi spilte for en liten håndfull mennesker i en flombelyst kantine, og ble tilbudt øl i bytte mot å spille Rolling Stones i stedet for vår egen musikk – men alle var enige om at det var en fin tur!
Kan dere fortelle litt om deres musikalske bakgrunn, og fortelle litt om hvordan musikk-miljøet på Hamar er (som dere er en del av)?
Ørnulv har levd av å spille gitar siden han var 16 år, vært «hired gun» for en rekke artister og band og skrevet og produsert låter for blant annet Erik Faber og Haddy Njie. Johanne er oppvokst i en teaterfamilie og har vært på og bak og rundt scener siden hun var liten. Hun synger også i åttemannsbandet MEER. Nabolaget vårt på Hamar er faktisk nesten som et lite musikkollektiv. Mange møtes på jam på kulturhuset hver måned og bidrar på hverandres prosjekter ellers. Ørnulv driver tidenes hyggeligste Studio Dakkota, og der dukker mange av byens musikere opp, enten for en kaffekopp eller plateinnspilling. Tidligere var Hamar et sted man bare dro forbi, men nå er det mange kule arenaer her og konserter hver eneste uke. Det er faktisk skikkelig fett.
Er det noe dere setter ekstra stor pris på i deres eget musikalske univers?
Vi er hverandres største fans og blir veldig giret av hverandres idéer, og det skjer nesten alltid noe gøy når vi setter oss sammen for å kombinere noe vi har kokt sammen på hver vår kant. Skikkelige stas å treffe noen man klikker ordentlig med musikalsk.
Har dere en favoritt-matrett?
Ørnulv gleder seg veldig til vi skal til Tyskland i mai og spise tyske pølser. Ellers er han veldig glad i meze mens Johanne spiser det hun får.
Hvilken film, serie eller bok skulle dere helst sett at folk ser/leser?
Johanne har akkurat lest de to siste Mattias Faldbakken-bøkene, og anbefaler dem varmt. Ørnulv synes alle burde se den første sesongen av «Twin Peaks» hele tiden.
Hvilket sted drømmer dere om å spille på?
Vi vil gjerne spille over alt, vi! Vi digger intimkonserter på artige plasser, men drømmer også om svære stadionkonserter verden over så klart.
Hva slags musikk har dere vokst opp med og har noe av den musikken vært med dere hele livet?
Johanne: Jeg ble foret med alt fra klassisk til åttitalls-heavy på stereoen hjemme, og ble nok ganske inspirert av onkelen min som spilte i rockeband, og pappa som alltid sang for full hals med brødrene mine og meg på biltur.
Ørnulv: Jeg hadde så dårlig stereoanlegg på rommet mitt, at jeg måtte lage min egen musikk, og spikket min egen elgitar da jeg var liten, for å bli som KISS. Mamma og pappa, på sitt flotte stereoanlegg spilte Rolling Stones, The Shadows, Pink Floyd, Blood Sweat and Tears, Al De Meola, Pat Metheny, Chet Baker, Neil Young, Tchaikovsky, Händel og masse mer, som jeg har hatt med meg hele livet.
Hva er deres musikalske planer videre for 2023?
Vi skal ut og spille. Reiser en tur på festival i Tyskland i mai, og så blir det en del duospilling rundt i Norge i sommer. Vi er alltid åpne for forslag til fine steder vi burde besøke! I tillegg til det så begynner vi snart å snekre nye låter til neste utgivelse.
