Seks år etter forrige album er landets favoritt-onkel og hans fjerne slektninger tilbake med en høyst nødvendig dose energisk hverdagsrealisme.
OnklP & De Fjerne Slektningene er ute med sitt fjerde album, «Sorry for i går» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Albumet ble sluppet på langfredag 2. april via Universal Music og er produsert av Johan Larsson.
Medlemmene fra Oslo Ess, Turbonegro og OnklP har imponert oss fra første stund med sin musikalske stil og levering av sterke sangtekster om temaer som kjærlighet, håp, dop og død, og bak seg har de tre sterke album, prisdryss og låtsuksesser som «Styggen på ryggen».
Bandet la releasekonserten sin til et nedlagt sykehus utenfor Oslo og som ble strømmet direkte på vierlive.no 1. april for å feire albumslippet.
«Når koronaen gir oss muligheter til å løsrive oss fra å måtte stå på en scene for å holde konsert, så måtte det bli enten fra et fengsel eller en institusjon. Alle har oppført seg ganske ålreit i det siste, så det ble sistnevnte», uttalte OnklP om konserten som bestod av både gamle hits og nye låter fra albumet.
«Sorry for i går» har vi jobba med i lang tid, så det skal bli godt å endelig slippe det løs for andres ører. To av låtene fra albumet er allerede ute og har blitt godt mottatt. Vi har pusha oss for å lage noe ordentlig fett og overraskende denne gangen. Vi har troa på at fullengderen kan falle i smak hos de som har fulgt oss fra start, men også de som sjekker ut musikken vår for første gang», sier trommeslager Tommy Akerholdt
NPS-redaksjonen om albumet: Albumet åpner med illevarslende og konfronterende «La dem leve», der dystre droner og mystiske dubba samples avløses av et enkelt men effektivt riff av den aggressive sorten. Teksten er kledelig sosialrealistisk og sitter umiddelbart ved første gjennomlytt, der spesielt refrenget tar den norske mentaliteten og tidsånden på kornet. OnklP sin kredible nerve levner liten tvil om hvem vi hører på og hvor vi skal videre. Virkelig festivalstemning blir det på tittelsporet, som på snedig vis rommer alt fra elektonika-stabs og drumrolls til kirkeorgel, drevet fram av et herlig produsert luftig trommesett og toppet med en relaterbar oneliner.
Tanken på at tusenvis av konsertgjengere snart kan lufte av seg isolasjons-kroppen til tonene av «Sorry for i går» i en kollektiv renselsesprosess er monstermotivasjon til å komme seg gjennom denne siste (!) seige korona-kneika. Pant og Jaa9, som tidligere har bidratt hver for seg på diverse Slekta-låter, figurerer denne gangen sammen på «Min ting», som føles som et lekent musikalsk nikk til 90-talls viben i den norske hiphop-scenen og bygger naturlig videre fra albumets ska-flørt «Rudy». Rocken er selvfølgelig fremtredende den også, og selv om den føles noe mer piggfri og gjennomprodusert enn tidligere, er låter som «Tro meg», «Skjeletter i skapet» og tidligere nevnte «La dem leve» passelig rufsete Slekta-alibier. Bredest treffer gutta trolig med «Perler på en snor», en smart arrangert og allsang-vennlig potensiell radio-gjenganger, der onkels tekstlandskap på ny toucher innom de dunkle sidene av sjeleliv med pondus og karisma, en evne det er gledelig å registrere bare blir bedre med åra.
Seks års pause siden forrige langspiller har resultert i ytterligere levd liv og nye verbale gullkorn av den tiltrengte typen. Bandet fremstår som fulle av overskudd og spilleglede, samtidig som de virker mer villige enn tidligere i å ta sjangermessig spennende risiko. Landets favoritt-onkel blir kun bedre med årene, og kombinasjonen av skarp penn og karismatisk tilstedeværelse i tekst og person plasserer han fortsatt i toppen av den norske artist-faunaen. «Sorry for i går» føles relevant og tidsriktig; albumet er en forløsende motvekt til havet av glossy, syngende pop-rap dynket i autotune, som har preget sjanger-landskapet siden forrige gang denne gjengen var på sitt mest vitale. Det er bare å glede seg til at de største scenene i landet på ny inviterer til slekstreff, og vaksinerer den norske folkesjela med en solid dose energisk hverdagsrealisme (uten fare for blodpropp).
Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet, releasekonserten, korona og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Sorry for i går». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Johan: Takk! Vi reiste til Berlin i januar i fjor med en haug av låtideer i bagen og jammet rundt dem og fikk spilt inn nesten alt av trommer og gitar i Internashville Studios i Berlin. Tidligere har vi gjort alt i mitt studio i Oslo. Siden det var en stund siden alle hadde hengt sammen så følte vi at det var god teambuilding å ta en tur ut av landet.
Så kom jo koronaen, som gjorde at vi ikke fikk fortsatt å spille inn mer av albumet før i juni. Da holdt vi på hele sommeren stort sett med tekst, vokal og add-ons. Jeg mikset hele verket fra september og ut oktober før den ble sendt til mastring i Sverige hos Bjørn Engelmann i Cuttingroom.
Etter det jobbet vi med det grafiske firmaet SMFB med design og layout. Vi er super-stoked av sluttresultatet og er fornøyd med både hvordan det ser og høres ut.
OnklP: Hele drivkraften bak å starte bandet var å henge sammen, spille og ha det gøy, og det er akkurat sånn det er å spille i Slekta om dagen. Det oppleves som gøy.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Johan: Det handler om alt og ingenting filtrert gjennom OnklP sine formuleringer. Denne skiva er kanskje noe mer optimistisk ladet enn de tidligere utgivelsene våre.
Etterlengtet og blankpolert gjenhør med Slekta.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Johan: Vi ville at det skulle låte litt større og mer moderne, men fortsatt rock’n’roll. Har også investert mer i vokal, både på lead og koringer. Vi er en gjeng der alle kan synge, det utnytter vi på dette albumet.
Torsdag 1. april hadde dere en digital releasekonsert på et nedlagt sykehus utenfor Oslo. Kan dere fortelle litt om det og hvordan den kvelden var?
Johan: Det var en sykt lang dag med kostymeprøver, lydprøver og andre prøvelser et skikkelig gjennomført opplegg. To timer før det gikk live kjørte vi gjennom hele konserten med statister og kamerafolk. Det var mye regi, mye som skulle skje, så det krevde en del øvelse.
Det var Vierlive som pitchet dette stedet for oss, da de la frem ideen om livestreamen. Vi synes det passet oss perfekt.
Selve konsertopplevelsen var fantastisk, sykt digg å spille live igjen! Ekstra gøy å gjøre det med statister som løp rundt og var utrolig dyktige. Tilbakemeldingene har vært like fantastiske. Mange trodde det ikke var live, men tatt opp i forkant. Det var det altså ikke, men det går an å se opptaket via Vierlive.no nå.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
OnklP: Det er at vi får den utskjelte sjangeren raprock til å funke.
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet?
Johan: Det er, i våre øyne, ni like sterke låter på albumet. Vi klarer ikke å bestemme oss for en favoritt. Den ene uken er det en låt, mens i neste uke er det en annen.
OnklP og Slekta vet hvordan varene skal leveres, det er sikkert.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Knut-Oscar: Det har vært et døvt år, men vi er jo veldig fornøyde med å ha klart å få ferdig denne etterlengtede skiva. Vi bestemte oss for å være mye på øvingslokalet for å holde maskineriet varmt og det har holdt hodene våre kalde.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Johan: Nei, vi skyter i alle retninger.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Johan: Combos, tøff rock fra Trondheim.
OnklP: Sebastian Zalo viser for øyeblikket den allsidigheten vi digger.
Knut-Oscar: Alt i 20+5 spillelisten som vi har laget.
Dere har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har dere hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som dere ønsket å ha med i listen, og har dere møtt på noen «utfordringer» underveis?
Johan: Nei, det var lett, og alle i bandet valgte ut 3-4 låter hver. Når vi først slår hodene våre sammen er vi som en ustoppelig maskin.
Et hyggelig gjenhør med Norges farligste boyband. Et lite knippe spretne låter med mye energi.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Knut-Oscar: Det var sprøtt og fett å spille i bokseringen til Brækhus foran et fullsatt Oslo Spektrum da hun hadde sin Homecoming i 2016. Vi fremførte vår selvkomponerte homage-banger «Endelig hjemme» mens hun kom gående opp i ringen. Ganske epic.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Johan: Å headline Slottsfjell 2015 var noe av det sprøeste og feteste vi har gjort. Å høre 12 000 mennesker synge med på låtene våre ga oss alle gåsehud. Det må oppleves.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende som kunne/kan være et fullverdig medlem av OnklP& De Fjerne Slektningene, hvem ville dere valgt?
Johan: Vi ville hatt med Jokke på tamburin.
Hvilket sted i Norge drømmer dere om å spille på?
OnklP: Vi drømmer om å fylle Spektrum, Oslos storstue.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2021?
Knut Oscar: Vi måtte som alle andre utsette både konserter og skiveslipp. Det har vært utfordrende, men på en annen side fikk vi mer tid på å ferdigstille albumet, og det er kanskje det vi kan si var positivt. Våre musikalske planer videre er å fortsette å kose oss på øvingslokalet mens vi venter på at konsertscenene åpner igjen. Vi savner å turnere.
