Etter tjue år i musikkbransjens kulisser som musiker, låtskriver og produsent for en rekke anerkjente artister er Frugaard, eller Reidar F. Opdal, endelig ute med sitt norskspråklige debutalbum, «Egentlig» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
I 2011 ble den første låten skrevet og nå, 10 år senere, står den Oslobaserte bergenseren Frugaard klar til å vise Norge sitt rykende ferske album.
Debutsingelen «Drømmen» mottok strålende omtaler både i inn og utland og det internasjonale musikknettstedet bee.hype skriver blant annet:
«A musical journey into the unknown within. Frugaard’s debutsingle «Drømmen» kicks off brutal. The raw crunchy drums can make us think about Kanye West’s more aggressive productions. But hold on! When the guitars and synths sets in the mood changes. The harmony increases and the euphoria is complete.»
Frugaard er gjennom sitt arbeid blitt kjent som en utrolig dyktig låtskriver og sier selv dette om hvorfor han har valgt å skrive egen musikk på norsk:
«Jeg hadde nok en plan om å skrive på engelsk, men så oppdaget jeg at jeg ikke klarte å finne de rette ordene. Engelsk fungerte ikke i den settingen jeg ønsket. Det å skrive «elske» i en norsk tekst er ganske sterkt, mens engelske tekster flyter over av «love». Derfor valgte jeg å skrive på norsk fordi det også tvinger meg til å tenke nøyere gjennom hva jeg ønsker å formidle».
Musikalsk befinner albumet seg i et rått men varmt landskap der akustiske og elektroniske elementer smelter sammen med modulærsyntese i spissen. Albumet handler om å være menneske i dag, om de indre kreftene som virker i hver og en, om tosidighet, om lys og mørke, om sårbarhet i møte med verden og seg selv. Med dette som utgangspunkt er «Egentlig» et unikt men også særs viktig bidrag til norsk musikk. Albumet er både nydelig, nært og ekte og Frugaard strør om seg med varme og kjærlighet til menneskeheten. Det er sterkt og godt å høre på, og det berører kroppens nerver på en herlig og befriende måte. Hvis vi skal trekke frem tre låter fra albumet vil det være, «Drømmen» som er en kraftfull, særegen, euforisk og samtidig stillferdig perle pakket inn i et mesterlig lydbilde. Den neste er tittelsporet, «Egentlig» med en sterk og ærlig tekst i et nydelig og herlig balansert lydbilde som bare vokser og vokser for hvert lytt – skjønt! Den siste låten vi vil trekke frem er «Tiden» som er den mest oppløftende låten på albumet. Her kjenner man på både lys og håp og ikke minst bedre tider i et kjærlig og fengende lydbilde.
I tillegg til å være fast musiker for Unni Wilhelmsen, Josefin Winther og ORBO, kan en nevne musikalske meritter som to spellemannspriser, henholdsvis med ORBO & The Longshots (2008) og Gina Aspenes (2013), årevis med turnéer i både USA og Europa, samt produsent og låtskriver på flere kritikerroste album.
Fredag 29. oktober skal Frugaard ha releasekonsert på Lillestrøm Kultursenter. Dette blir en helt spesiell kveld der Frugaard leverer musikk med stor spennvidde og rå nerve. Konserten starter kl. 20.00 og er gratis. Les mer her: https://www.lillestrom-kultursenter.no/event/frugaard/
Vi tok en prat med Frugaard om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet ditt, «Egentlig». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Tusen takk! Det setter jeg stor pris på! Det har vært en lang prosess med dette albumet. Den første låten jeg noensinne skrev er med på albumet, og veldig mange av dem siden. Med tanke på låtskriving har prosessen vært at jeg har våget meg inn på å skrive noe, og innimellom kommet i land med det, og på den måten har jeg samlet et knippe låter til å sette i gang innspillingen av et album. Neste steg har vært å forsøke å foredle disse låtene i studio. Til en viss grad har jeg gjort det selv, men idet tanken om å gi det ut, dukket opp, var det ingen tvil om at jeg måtte ha med Kristian F. Tvedt, som er en så god venn, og en helt fantastisk produsent, musiker og lytter.
Derfra gikk alt fra å ha tatt mange år, til å ta bare uker og måneder. Vi tok utgangspunkt i mine forhåndsinnspilte demoer, og fulgte stort sett Kristians intuisjon på hva låtene trengte. Noen falt på plass umiddelbart, andre fikk nye klær hver gang vi var i studio. Enkelte låter er det vanskelig å knekke, og de har vi kledd om gang på gang. En eller annen gang i mars, hadde vi kommet i land med det vi ønsket.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Platen handler veldig mye om meg, og mitt indre liv, og alle elementene som beveger seg der. Det kan være alt fra min egen usikkerhet og min beundring av andre mennesker. I korte trekk kan man si at platen handler om å være menneske, kanskje på den litt vanskelige siden av livet. Noen mennesker er avslappet og nyter hva enn livet deres gir dem, og andre ser vansker i enhver situasjon de havner i. Jeg ligger mest på den vanskelige siden, og noe av det jeg ønsker å formidle er at det er flere av oss som overtenker, kjenner på usikkerhet og roter med de små forstyrrelsene rundt livet, kanskje kan finne sammen og oppdage at det egentlig ikke er så vanskelig, tross alt. Egentlig forteller på en måte at selv om jeg ikke sier noe, når noe blir vanskelig, så er jeg her, og jeg vil egentlig. Jeg vil så gjerne, men jeg tør ikke. Jeg tar på meg tøffere fasade enn jeg har. Det lille mennesket på innsiden, trenger bare å bli sett og føle seg trygt. Å sette seg selv i en slik posisjon er å gjøre seg veldig sårbar, og det er noe jeg vegrer meg veldig for.
Lyrisk og elektroaukustisk – Frugaard har skapt et oppsiktsvekkende og insisterende album, terningkast 5/6
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg har latt det flyte ganske fritt i innspillingene. Min produsent, Kristian, har satt de fleste begrensningene, eller åpningene, og jeg har bare fylt låtene med hva enn inspirasjon som oppstod i meg i øyeblikket. Tankene rundt lydbildet, har i så fall falt ned på et mer eksistensielt/kulturelt nivå. Vi har i så stor grad som mulig forsøkt å ikke tenke så mye på hva som er «rett» og «riktig» men heller bare la musikken oppstå, og spille og lage ting som vi synes er fine.
Hvilken låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Min venn». En kveld jeg hadde ganske frynsete nerver, satte jeg meg ned bak pianoet og la en akkord. Jeg begynte å synge. På den tiden var jeg hjerteknust, og i sangen forsøkte jeg å synge noe til meg selv som kunne gi meg trøst. I mitt indre kan jeg være ganske tøff mot meg selv. Jeg er selvkritisk, kommenterer på ting jeg gjør som er dumt, eller burde fått til bedre. I «Min venn», synger jeg det motsatte, og jeg øver meg på å få til å tro på det. At jeg også er bra, og at jeg er glad i meg selv, slik jeg er. Det er vanskelig, men jeg øver meg.
Hva føler du er det spesielle i Frugaard sitt musikalske univers?
Det er vanskelig å svare på. Det musikalske universet er på en måte bundet mot dagens stemning, eller opplevelsen av den. Det er langt av sted fra hvor jeg opplever at jeg befinner meg, og hvor jeg i virkeligheten faktisk er. Slik blir også musikken påvirket, alt ettersom når den blir skrevet, og ikke minst i forhold til når den blir spilt inn.
Ofte tenker jeg at mine låter kopierer alt jeg har hørt gjennom et langt liv som musiker og musikkelsker, men innimellom oppdager jeg at låtene mine ikke er en kopi, men heller en inspirasjon av det jeg opplever i møte med musikk, og i møte med livet.
Hva inspirerer deg til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og i så fall hva gjør du for å komme ut av den?
Jeg er usikker på hvor inspirasjonen min kommer fra. Jeg sitter mye og spiller gitar eller piano for meg selv. Noen ganger sitter jeg bare og holder på med det, andre ganger skjer det noe nytt, som jeg kanskje spiller inn på telefonen. Da forsøker jeg å synge hva enn som dukker opp. De fleste idéene blir liggende på telefonen for alltid, men noen har kanskje mer kraft enn andre, og får komme videre inn i studio, og bli gjennomarbeidet. Jeg har helt sikkert opplevd skrivesperre, men jeg gjør ingenting i møte med den. Hvis jeg ikke skriver, skriver jeg ikke. Da kan det bare være. Jeg har ikke noen frist for neste utgivelse, så jeg tenker at den kommer når den kommer.
Felles for alle låtene er at de er sabla bra, produksjonene sitter som et skudd og tekstene kan få deg til å tenke på både din egen og andres rolle her på jorden. Også er det som sagt svært godt stablet sammen.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg er på ingen måte en uredd type. Jeg er faktisk redd for alt mulig. Ikke for å dø, eller bli skadet eller bli angrepet på gaten, eller sånne ting, men mer for å bli avslørt, eller bli «kledd naken» i en situasjon. Jeg tror min sterkeste side som artist er at jeg slipper noe jeg er kjemperedd for å slippe, og kanskje det, i seg selv, gjør at det er verdt å lytte på, for noen av de menneskene som kanskje svinger på samme bølger som jeg gjør. De låtene jeg liker best av andre artister, er de jeg opplever som de ærligste, og jeg har forsøkt å være så ærlig som jeg klarer med sangene og tekstene mine.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Det er et skikkelig vanskelig spørsmål. Jeg er både medgjørlig og vanskelig. Lojal og egenrådig. Jeg liker så godt å se serier at jeg må lage regler som begrenser tv-tiden for å få gjort noe som helst. Jeg er glad i å sykle, å bade og å være ute i naturen, selv om jeg er ganske dårlig på å komme meg ut og gjøre disse tingene. Jeg er også glad i å fikse små løsninger i hjemmet gjennom ulike skruer, beslag, vaiere, ledninger og knapper og å bygge ting i kryssfiner. Det synes jeg faktisk er veldig gøy!
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Et veldig tidlig minne for meg, må ha vært en gang jeg satt og plukket litt på min brors keyboard. Jeg spilte et par toner etter hverandre og oppdaget at det lignet på en temasang fra barne-TV. Jeg fortsatte å lete, og klarte å finne frem til hele melodien, mens jeg holdt på. Det husker jeg som veldig stort og gøy, og var nok starten på at jeg ville spille piano. Sang turte jeg egentlig ikke å holde på med, før jeg ble satt til å kore i bandet. Da var det ikke noen vei utenom.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg er veldig glad i gode tekster og vakre melodier som forteller noe om livet og eksistensen. Av artister som ofte får det til på en måte jeg blir veldig berørt av, vil jeg plukke ut Kari Bremnes og Sigvart Dagsland. Noen av sangene deres treffer midt i magen, og det er helt fantastisk.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
For tiden hører jeg mye på Emilie Nicolas og Gabrielle. Jeg har også blitt stormforelsket i en av de nye sangene til Julie Falkevik «Og så gikk jeg meg vill igjen». Den knuste hjertet mitt. Ellers er jeg ikke så flink til å oppsøke ny musikk, så jeg er veldig glad for det arbeidet NPS Music gjør med å gjøre ny norsk musikk synlig for meg som går litt rundt i min egen verden og hører på plater som er flere år gamle.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det var en gøy utfordring, og jeg oppdaget hvor mye norsk musikk, og hvor mange norske artister jeg er glad i. Utfordringen var å skjære bort låter som gjorde at jeg landet på tjue.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist.
Jeg tror det rareste jeg har gjort var å stå i studio og forsøke å si noe om en av sangene til et radioprogram som skulle spille den. Det skulle begynne med «Hei, jeg er Frugaard», som var en setning jeg hadde store problemer med å si. For jeg er jo egentlig ikke Frugaard, jeg er bare Reidar. Produsenten min var behjelpelig nok med å gå ut av rommet, og etterlate meg med et bilde av programlederen som jeg skulle «snakke til». Ellers gleder jeg meg veldig til å gjøre sprøe og morsomme ting fremover, så jeg har et gøyere svar neste gang!
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Jeg elsker serien «Basic bitch». Jeg vet ikke hvorfor, men karakterene og typene som er i den serien er bare så karikerte og treffsikre og peker på noe i mennesket som både er utrolig absurd, men også veldig sant.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg skulle gjerne jobbet med Ole Torjus Hofvind. Han lager så utrolig kule ting i studio. Digger produksjonene hans!
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021/2022?
Jeg flyttet fra Bergen til Oslo i romjulen 2020, og de første fire månedene ble alt av konserter som var satt opp avlyst et par dager i forkant, og byen mer eller mindre nedstengt. Det var en ganske tung periode musikalsk sett. Jeg fikk øye på hvor viktig det er for meg å være ute og spille for folk, så det var fint å oppdage. Mens jeg skriver dette, arbeider Mats Austgulen og jeg med livepakken som skal spilles rundt i landet i forbindelse med plateslippet. Det er utfordrende og veldig spennende. Vi har strukket oss langt for å lage gode arrangementer og tolkninger av innspillingene. Så langt lover det veldig bra, og jeg er veldig stolt av det vi har fått til!
