Av og til dukker det opp band med en helt spesiell karisma. Noen makter til og med å egenhendig endre rådende populærkulturelle strømninger. LÜT kan bli et slikt band. Bandet er nominert i kategorien «Årets Nykommer» sammen med Charlotte Dos Santos, Hkeem og Kjartan Lauritzen.
Riktignok er det fortsatt morgengry hvis man tenker på karrieren LÜT potensielt kan oppnå, men tegnene på at noe helt spesielt er i emning har allerede presset seg frem en god stund. Tromsø-sekstetten har vært Urørt-finalist og hele 3 singler hentet fra debutalbumet «Pandion» har vært listet med tung rotasjon på P3, der «Du vet ingenting» filleristet norske hjem hele 22 uker i strekk(!). Mindre oppmerksomhet ble det heller ikke etter at Metallica-trommis Lars Ulrich hyllet bandet i sitt radioprogram «I´ts electric».
Kombinasjonen av melodisk sans og snert, tekster som treffer, ungdommelig men tight spilleglede og sceneopptredener det virkelig spruter av beskriver LÜT godt. Hvis man også legger til en åpenbaring av en frontmann og vokalist som er utstyrt med sjeldent god rocke-aura, kan man fort begynne å tenke at LÜT er denne generasjonens første store band som vil prege norsk musikkliv i kommende tiår. Beklageligvis er ordet «unikt» totalt utvannet etter at hundrevis av mer eller mindre talentfulle personer har fått denne merkelappen påklistret i diverse musikk-reality konkurranser opp i gjennom. Synd, for LÜT er et band som virkelig fortjener denne hedersbetegnelsen.
«Pandion» er rett og slett en sykt bra debut som gir deg få, men effektive pusterom. Det er hektisk, konfronterende og et musikalsk styggpent driv som er oversatt fra konsert til plate på mesterlig vis; produksjonen er oppsiktsvekkende god. Trekløveret «Du vet ingenting», «Boytoy» og «Trash gjennom» trenger neppe hverken en introduksjon eller beskrivelse. Med mindre du har sovet under en stein det siste året har du mest sannsynlig luftet dansefoten eller headbanget til disse allerede. Foruten nevnte låter vil vi trekke frem «Prisen», «Skyt mæ» og «Mer å vise til» som sentrale spor fra denne oppsiktsvekkende fete debuten. I sum er «Pandion» og bandets totale scene-personlighet et ekstremt friskt pust i en tid der digital produksjon, rap og elektropop har jerngrep på norsk populærkultur. LÜT kan, med tid, bli bandet som endrer dette. Fortsetter de i samme spor, utvikler lyden videre og makter å holde sammen som band i årene som kommer, skal du ikke se bort i fra at dette bandet former mange kommende generasjoner.
Vi var selvfølgelig tidlig svært nysgjerrige på dette bandet. Hva har inspirert og formet de? Hvilke norske sanger har påvirket LÜT´s musikalske uttrykk? Vi gjennomførte et kort intervju med gutta, og som en ekstra gave til fansen har de snekret sammen en 20+5 spilleliste for oss, så vi alle får et litt bedre innblikk i bandets kollektive virkelighet.
Hei gutta og gratulerer med slippet av “Pandion”, en skive det virkelig spruter av! Kan dere ta oss med på reisen fra dere eksploderte via Urørt til debutalbumet nå er ute? Hvordan har arbeidet med albumet artet seg, hva har vært spesielt utfordrende, og hva er dere aller mest fornøyde med?
Tusen takk for det! Da vi fikk vite at vi fikk en plass i Urørtfinalen var den umiddelbare tanken at vi måtte få spilt inn debutplaten. Vi jobbet på spreng i studio i to måneder med vår produsent Ariel Joshua Sivertsen, og vi kunne ikke vært mer fornøyd med resultatet. «Pandion» har i hovedsak blitt skrevet av gitarist og låtskriver Hans Marius Mikkelsen som har tatt med låter til studio og øvingslokale hvor resten av gjengen og vår produsent Ariel har vært med å ferdigstille og finpusse dem. Det mest utfordrende med prosessen var kanskje det å måtte gjøre så mye annet i tillegg til innspillingen av debuten. Det å være artist handler jo som kjent om veldig mye mer enn å kun lage musikk. På denne tiden var vi fortsatt et helt usignert band på alle områder, og måtte gjøre alt av annen jobb selv i tillegg til innspillingen av «Pandion». 25 jobber rundt om i Norge sommeren 2017 på fire rockesingler er noe vi er svært stolte av, men også jobbet hardt for. Vi er også som sagt svært fornøyd med det helhetlige produktet albumet ble. Det er sterke låter, godt produserte og etter vår mening en sterk debut med ikke mindre enn tre P3-listede singler fra platen.
Vi kjenner ikke til så mange andre sekstetter, i hvert fall ikke innenfor rocke-sjangrene. Fortell oss litt om bandets bakgrunn og hvilke fordeler dere får ved å være såpass mannssterke?
En av fordelene med å være så mange er jo at man nettopp blir mannssterke og får en stor gjeng med kompetanse på forskjellige ting. Sveinung, Marius og Ørjan har bakgrunn fra The Wolves som gjorde det relativt bra for et par år siden med P3-hiten «Let’s Skate This Town», men som også gjorde mange feil LÜT kan unngå å gjøre basert på tidligere erfaringer. Så har vi Markus, Hans Marius og Viljar med bakgrunn fra revymiljøet og musikklinjen på Kongsbakken i Tromsø, og er i en mye større grad skolerte musikere som har vist seg å være veldig nyttig og gjør at vi utfyller hverandre veldig bra.
LÜT er potent in-your-face rock, men etter å ha hørt på 20+5 spillelisten deres får vi et bredere inntrykk av deres musikalske smak og inspirasjonskilder. Dere setter tydeligvis norsk hiphop høyt, og mange vil kanskje bli overrasket over at spillelisten inneholder en del “rolige” kutt. Fortell oss litt om hvordan dere finner inspirasjon hos andre musikere og hvordan dere klarer å utkrystallisere en klar og tydelig idé når sangene (tross alt) skal gjennom 6 hoder?
Det er en spilleliste med mye variasjon og vi er absolutt ikke en gjeng som bare hører på hard rockemusikk. For flere i gjengen er nok LÜT det hardeste som spilles over anlegget, faktisk. Den største inspirasjonen vi finner hos andre musikere og artister uavhengig av sjanger er nok hvordan de gjør ting. Eksempler fra spillelisten er Kjartan Lauritzen med «Porno» som er helt rå på musikkvideoer, Dagny som er dronning over sosiale medier og Sigrid som er en helt fantastisk låtskriver og bare synes å gjøre alt riktig for tiden. Det inspirerer å se andre gjøre det bra. Låtprosessene har gått veldig fint så langt. Hans Marius Mikkelsen skriver og komponerer det meste, og det er som regel ikke sånn at alle seks alltid ønsker å endre på ting fordi man er uenig eller ikke synes det som blir skrevet er bra nok.
Tromsø forbindes med et spennende og trendsettende musikermiljø, der spesielt elektronika-tradisjonene må nevnes. Fortell litt om hvordan det har vært å utvikle deres musikk i Tromsø. Hva er spesielt positive trekk ved byen som har hjulpet LÜT til å bli hva dere er i dag?
Musikkmiljøet i Tromsø er svært aktivt og består av mennesker som ønsker hverandre medgang og hjelper hverandre opp og frem. Dette har vært og er fortsatt svært inspirerende å være en del av. På Tvibit i Tromsø er store deler av musikkbransjen samlet og det har blitt vårt andre hjem på mange måter. Her er det topp moderne øvingslokaler, studio og kontorfasiliteter for bransje og produsenter. Slikt blir man inspirert av og har nok spilt en stor rolle til at ting har gått såpass bra sålangt.
Vi er alltid interessert i spesielle historier som gir våre følgere litt innblikk i livet som artist(er). Hvilke opplevelser har virkelig festet seg når dere har spilt konserter? Hvilket sted (eller konsertscene) vil dere trekke frem som spesielt minneverdig?
Vi må bare trekke fram Malakoff 2017 her. Naturen på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane er helt fantastisk og måten hele festivalen er organisert på er utrolig bra. Vi spilte en konsert midt på dagen lørdagen hvor scenen hadde en “catwalk” ut fra scenen hvor publikum under 18 stod på høyresiden og de over 18 på venstresiden. Dette var vel den eneste konserten i sommer hvor vi spilte for små barn og vi fikk overraskende bra forhold til høyresiden og har i ettertid fått mange meldinger av foreldre som kunne fortelle at barna deres i 5-6 års alderen ble store fans. Vår fantastiske Malakoff opplevelse kan sees fra 6:50 i denne filmen:
Den mest minneverdige opplevelsen fikk vi allikevel under Karlsøyfestivalen i Troms, en avsidesliggende øy hvor det årlig arrangeres en ukeslang “cult-festival”. Etter konserten skulle det fraktes et PA-anlegg til den andre siden av øya hvor det skulle avholdes et nachspiel på en fantastisk sandstrand man finner der. Dette ble imidlertid stjålet av en person som kjørte egen konsert. Ved å lage de mest absurde lyder av å varme opp fjellsiden(?!?) han hadde mikket opp for 7-8 fremmøtte som var det man kan kalle “ute” av seg. Ingen på tur til nachspielet så ut til å klare å koble at den absurde konserten ved siden av veien var anlegget som skulle vært på stranden mens vi derimot ble stående å se på dette spektakulære synet i 10 gode minutter og ikke skjønne noe verdens ting. En traktor ble så sendt ut med mannskap for å ta tilbake PA-anlegget og kjøre det til stranden, men da tok vi kveld, slitne som vi var etter spillejobb i Hemsedal dagen før og med et minne vi aldri kommer til å glemme.
Norsk musikk er i vinden som aldri før og nyter suksess både nasjonalt og internasjonalt. Hvordan oppfatter dere status for norsk musikk? Hvilke artister, sanger og album vil dere trekke frem som “next level shit” fra de siste 2-3 årene?
Vi opplever at statusen for norsk musikk er svært god. Det er mange som gjør det svært bra både i inn og utland og det virker som om at norske artister på festivaler i Norge er en suksessoppskrift. Etter å ha opplevd f.eks. Sondre Justad, Gabrielle, Karpe Diem, Sigrid, Kjartan Lauritzen og mange flere landet rundt skjønner man hvorfor. Oppmøtet er enormt og folk ønsker å se norske artister på scenen rundt om.
Av “next level shit” kan vi trekke frem Susanne Sundfør med «Ten Love Songs» albumet, Karpe Diem med «Heisan Montebello» prosjektet og Lars Vaular med «666» platene.
Hvis dere fikk muligheten til å samarbeide med en norsk artist, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Susanne Sundfør. Vi skulle fått til noe veldig interessant sammen.
Hva er planen videre for LÜT nå som albumet er ute?
Nå er hovedfokuset vårt å promotere «Pandion» på en god måte, skape interesse rundt LÜT og rett og slett følge opp slippet på en så god måte som det fortjener. Vi blir også å gjøre to konserter til i 2017. Support for Blood Command på det akademiske kvarter, 17. november i Bergen og Danko Jones support på Rockefeller, 29. november i Oslo. Vi blir også å legge ut en livevideoserie fra vår utsolgte releasekonsert i Tromsø med alle låtene fra platen, og så kommer det en musikkvideo etter hvert. Så reiser vi til Ocean Sound i desember for å spille inn andreplaten før vi legger ut på Norgesturné på nyåret (Trondheim Calling er allerede annonsert) og smeller til med en god festivalsommer 2018 og ny plate etter den.
