Fredag 27. mai slapp den talentfulle jazzvokal-studenten Nelly Moar sin selvtitulerte debut-EP på Full Effekt Records, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
EPen består av fem fengende og sofistikerte låter som oser av kvalitet og eleganse, og Nelly Moar blir også omtalt som Bergens nye RnB-dronning. EPen inneholder to helt nye låter, «More» og «PussyBoy». «More» er en selvsikker kjærlighetserklæring om den tidlige fasen i et forhold, og det å være klar til å forplikte seg til en annen person.
De tre låtene, «Pick up», «Rather be alone» og «Boy Bye» som har blitt sluppet som singler tidligere har alle fått veldig god kritikk, og ble lagt til i flere spillelister, som New Music Friday Norway, Oyster og Laid Back Beats. EPen er full av R&B-låter man kan danse til på klubben og hjemme, og komme seg over kjærlighetssorg på.
Nelly har vokst opp i Bergen, i en musikkfamilie. Hun er på sitt siste år på utøvende jazzvokal på Griegakademiet, og hun har allerede spilt mye på forskjellige jazzscener i Bergen med flere av byens beste musikere. Musikken hun lager er hovedsakelig innenfor RnB-sjangeren, men er preget av jazzbakgrunnen hennes, soul og pop. Den varierer mellom akustisk og elektronisk RnB. Inspirasjoner er blant annet Erykah Badu, D´Angelo, Kaytranada, Daniel Caesar og Joyce Wrice.
Musikken blir laget sammen med gitarist og produsent Sjur Følgerø, og Full Effekt-produsentene Spaceplug. Nelly er opptatt av kvalitet i musikken sin, og viktige stikkord er: feelgood, selvsikkert og smooth.
Vi tok en prat med henne om blant annet om debut-EPen hennes og planene videre fremover.
Gratulerer med din selvtitulerte debut-EP. Kan du fortelle litt om den og litt om prosessen rundt EPen fra start til utgivelse?
Tusen takk, er utrolig stas å endelig gi ut egen musikk! Det er en RnB plate som også er preget av soul, pop og jazz, og handler om det å være ung og utforske kjærlighet. En av mine nærmeste venner Sjur Folgerø og jeg begynte å lage musikk på gøy, men aldri med noe intensjon om at det skulle noe sted. Tok ikke lang tid før noen ideer ble til flere ferdige låter, og gjennom felles bekjente kom vi i kontakt med Girson Diaz, som driver plateselskapet Full Effekt. Vi ble signert og introdusert til produsentene Kim Andreas Oen, Marius Hantho og Lars Henrik Hellingsrud. Siden har vi bare kost oss i studio og utforsket. Jeg er så stolt over EPen, og hvert sekund av prosessen fra start til utgivelse har vært ufattelig gøy.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Jeg ville at denne EPen skulle være selvsikker, smooth og feelgood. Jeg elsker RnB fra 90-tallet og tidlig 2000-tallet, og inspirasjonen tror jeg skinner tydelig gjennom. Jeg synes det er gøy å eksperimentere med instrumenter, men også med elektroniske elementer i studio. Jeg har jobbet med åpent sinn, uten noe forventning eller begrensinger, og er veldig glad for at EPen ble så variert.
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
EPen handler om det å være ung og utforske kjærlighet. Det er så mange inntrykk, og hver relasjon er ulik. Av og til er den fylt med håp og spenning, og av og til blir man skuffet. «Pick Up» har for så vidt et trist tema med tanke på at den handler om å ikke klare å komme seg videre fra en usunn relasjon. Likevel er låten feelgood, og vinklet slik at vibben er mer «Woopsi, jeg klarer ikke la være å svare når du ringe meg he he» i stedet for «Jeg er så sykt lei meg, rip meg». Livet byr på mange utfordrende situasjoner, men sånn er det. La oss ikke dvele. Vet hva du er verdt, og dans sorgen vekk!
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra EPen?
«Rather be Alone» var låten som startet hele prosjektet. Jeg og Sjur Folgerø hang sammen på hytten hans, og så kom vi inn på ideen. Adrenalinet som kom var helt magisk å kjenne på, vi var så giret. Det er den beste følelsen, og det er så sinnsykt kick å klare å lage noe man kan sitte å digge til selv. Når den låten var ferdig var prosjektet i gang.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Musikken min bringer frem din indre sass og attitude, og jeg vil at den skal få deg til å føle deg bra og selvsikker. Jeg synes jeg og produsentene har funnet et spesielt sound, en god blanding av RnB, soul, jazz og pop som tydeliggjør budskapet i låtene. Det har vært en utrolig naturlig prosess fra start til slutt.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg finner inspirasjon i alt. Egne og andres erfaringer og opplevelser, konserter, tur, fest. Det kan være hva som helst. Av og til våkner man på natten med en liten tekst-idé, men du bare må få det ned. Jeg blir veldig inspirert av å høre på andre artister og band, så jeg er på utkikk etter ny musikk hele tiden. Plutselig hører du et bittelite tema i en låt som gir deg en stor idé til en hel låt, kanskje to til og med. Jeg har aldri opplevd skrivesperre (bank i bordet). Jeg synes det er ekstremt viktig å alltid være aktiv, man må se på det å skrive musikk som en muskel.
Du går siste året på jazzvokal på Griegakademiet, og du har allerede spilt mye på forskjellige jazzscener i Bergen med flere av byens beste musikere. Kan du fortelle litt om det?
Å være under utdanning på jazzlinjen i Bergen har vært helt fantastisk. Jeg har lært så sinnsykt mye, og møtt så mange dyktige mennesker. I tillegg er min far jazztrommeslager, Nils Are Drønen, så har fått blitt kjent med mange gjennom han også.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag og den evnt. «tøffe veien» det ofte er, hvordan det har vært for deg?
Jeg synes for det meste at det så langt bare har vært kjekt, jeg har aldri vært en person med for store mål og forventinger. Så lenge jeg får jobbe med flinke og hyggelige mennesker, og lage fet musikk, så jeg er veldig fornøyd. Jeg har blitt kjent med så mange fine mennesker, og synes musikkmiljøet i Bergen er sinnssykt bra.
Når man er en kvinnelig vokalist, blir man fort en ‘synge-jente’. Jeg har opplevd å føle meg undervurdert. Jeg har også opplevd å få ubehagelige kommentarer og meldinger fra folk som vil utnytte posisjonen sin i bransjen. Det er viktig å ha de riktige folkene rundt deg.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tror min sterkeste side som artist er at jeg vet veldig godt hva jeg vil. jeg er ambisiøs og flink, har klare visjoner og gir rett og slett litt F. Jeg er en uredd type, og tror det kommer fra å vokse opp med en far som hovedsakelig driver med frijazz. Han har vist meg at det er mulig å drive på med akkurat den sjangeren man vil, hvis lidenskapen er der så får man det til uansett. Det har vært et veldig betryggende utgangspunkt.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en positiv, lidenskapelig og utadvendt jente! Jeg henger med folk jeg er glad i, drar på konserter, brunsjer med venninner. Jeg er besatt av serien Married at first sight Australia for tiden.
Du har vokst opp i en musikalsk familie i Bergen. Kan du fortelle litt om det, hvordan og når det startet for deg med musikk og sang og litt om din musikalske bakgrunn?
Jeg spilte bass i 4/5 år, i tillegg til klassisk piano fra veldig ung alder. Det var i utgangspunktet filmkomponist jeg var innstilt på å bli. Det var ikke før ungdomsskolen at jeg virkelig fikk interessen for jazz, og begynte å lære meg jazz-standardlåter på piano. Da jeg oppdaget Sarah Vaughan og Chet Baker, ble jeg helt blåst av banen av stemmebruken og formidlingen. Jeg visste at det var det neste jeg ville gjøre. Jeg fikk foreldrene mine til å melde meg på sangtimer, og så var jeg i gang.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg spilte nylig på en jazzfestival i Sveits med min far sitt prosjekt «Whatever Happens Don’t be Yourself». Jeg har alltid hatt en liten sperre når det gjelder helt vill, totalt ubegrenset friimpro, men da vi spilte der løsnet det litt. Det var en ganske ellevill opplevelse, og utrolig deilig å kjenne på at komfortsonen utvider seg.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg har mange musikalske forbilder! Jeg elsker klassikerne Sarah Vaughan, Chet Baker og Julie London, som har helt sinnsykt råe vokaler. Jeg elsker Daniel Caesar, Kaytranada og Joyce Wrice som bare lager helt ufattelig deilig musikk. Jeg digger at det skinner så tydelig gjennom at musikken betyr så mye for dem.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører blant annet på Ivan Ave, Fieh og Beharie. De er så sinnsykt dyktige, og har veldig unike uttrykk. Det bare skriker kvalitet og lidenskap!
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Sushi! En liten sushi kombo fra Sabrura på en søndag – Yes Please!
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Jeg så nylig «Blackkklansman», og synes den var helt nydelig.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Jeg gleder meg masse til å begynne å spille egen musikk live, og så skal jeg fortsette å kose meg i studio og utforske videre.
