Photo: Thomas Leikvoll

Nært og filmatisk album signert Marianne Engebretsen

Fredag 11. februar slapp den kritikerroste artisten Marianne Engebretsen albumet «Something New» som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Nye takter er nettopp det som kommer fra Stavangerartisten. På hennes egenproduserte andreplate tar hun for seg livets nye faser, på både godt og vondt, i nære og ærlige låter.

Singlene Summerdays, Skeleton, Strange To You, Lights As The Moon og Citylights har allerede sørget for radiorotasjon i inn- og utland, så vel som skryt fra internasjonale medier.

Britiske Scary Canary skriver blant annet: «Ikke ta øynene fra denne artisten et eneste sekund – hun er omtrent klar for å ta over hele den alternative scenen. Og når hun gjør det, blir det spektakulært».

Det har gått fem år siden artisten fra de grønne slettene utenfor Stavanger albumdebuterte med kritikerroste «Redefined». Opp- og nedturene siden, byens mange fasetter, svik og morsrollen skildres på «Something New» over delikat kunstpop, inspirert av artister som Sufjan Stevens, Daughter og Ethan Gruska.

«Something New handler om å bli voksen. Om å være livredd for å bli mor. I alle livets faser, uansett om de er fine eller vonde, så skapes det noe nytt og noe annet, som kan spire frem. På Something New har livet skjedd. Noe faller dødt, men det vokser alltid noe nytt inn i det ukjente som ligger foran oss», forteller Marianne Engebretsen om sitt nye album.

Resultatet er melankolsk og filmatisk alternativ pop om livets mange nye fasetter. Nært og stort, men også trist og oppløftende.

Vi vil gjerne si noe om tre av albumets låter. «Citylights», en stilfull låt som er full av deilige vokalharmonier, og som også var «Ukens single» hos oss i november 2021. «He Had A Name» begynner forsiktig, nesten litt sårbart, men bygger seg opp steg for steg med instrumentale raffinerte virkemidler, og som underveis i låten oppnår en slags forløselse som litt eller litt frigjør de musikalske endorfinene vi besitter – og bang så er klimakset der – storslått og vakkert – en av albumets klart beste låt. Sistesporet «I`ll Sing Your Song» er en skjør, men også en sterk filmatisk låt med et lekkert strykearrangement, og avslutningen, «Ending» er rørende vakkert!!! Vi håper absolutt at Marianne Engebretsen vil fortsette med å produsere flott og filmatisk musikk fremover.

Norge oppdaget Marianne Engebretsen for første gang i 2015. Som semifinalist i The Voice, ble hun raskt en publikumsfavoritt med sine sterke og sjelfulle vokalprestasjoner.

Nå, syv år senere, har hun for alvor oppdaget sin indre stemme. Ikke bare som vokalist – men også som produsent, kunstner, låtskriver og sjef for sitt eget plateselskap, Flowerdust. Slik sett markerer «Something New» et nytt kapittel for Marianne Engebretsen som artist.

Albumet er en emosjonell eksplosjon full av lekenhet, varsomhet og spennende detaljer. Synther, strykere, ambiente landskap, perkussive elementer og postpunkete trommer glir inn og ut av lydbildet i det ene øyeblikket, før vi i det neste befinner oss alene ved et dempet piano.

Med «Something New» får virkelig produsenten Marianne Engebretsen godt betalt for å ha våget å ta sjanser.

Engebretsen er en artist som på modig vis pusher popkunstens grenser, men som like fullt kommuniserer rett til hjertet med sine umiddelbare melodier og vakre stemme. «Something New» er både oppløftende og tvilende. Tilbakeskuende og livsbejaende. Høydepunkter og nedturer. Fint, trist, trøstende, rått, ekte og ærlig. Akkurat som livet selv.

«I løpet av skriveprosessen og produksjonen av Something New bikket jeg tretti-årene og stiftet familie. Jeg gikk fra å «bare» være sanger, til å også bekle rollene som produsent, pianist, plateselskap og frontfigur. For meg representerer albumet et skifte i livet, en restart. Følelsen av å kunne legge noe bak seg, fjerne all tvil – og si: Det er nå vi er i gang. La oss kjøre på», avslutter hun.

Vi tok en prat med Marianne om blant annet det nye albumet, releasekonserten, 20+5, om det å være artist i Norge i dag og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «Something New». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til ditt debutalbum, «Redefined» fra 2017?

Tusen takk. «Redefined» var første platen vi gjorde, en slags samling av låtene jeg hadde skrevet opp igjennom som jeg ville ta med videre. I motsetning ble «Something New» platen skrevet i løpet av året 2019, litt som et sånt prosjekt «nå lager vi plate nummer to, kom igjen vi kjører!». Året føltes som en lang tåke, som endte i studio januar 2020 med et knippe låter vi hadde troen på. Vi startet der vi slapp etter debutplaten, med alt vi hadde lært og oppdaget gjennom å lage den. Nå gleder jeg meg veldig til å gå i gang med tredje plate, for vi har lært og oppdaget så sykt mye nytt gjennom arbeidet med «Something New».

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Vi har tatt miksen av det organiske, akustiske og elektroniske fra debutplaten med inn i «Something New». Men denne gang føler jeg at vi har embracet enda mer det å produsere litt sånn collage aktig, lag på lag, med en mer gammeldags (?) innfallsvinkel at det er mye som er spilt live. Platen har både magien av «taket» fra studio, med en mer moderne måte å jobbe på hvor man renspikker, klipper og limer og tar detalj for detalj. Faren med soveromsproduksjon er jo at man klipper ting ihjel og tar bort nerven. Jeg håper vi har balansert det der. Uttrykket er en sum av mange fantastiske utøvere, noe jeg elsker og føler gjør platen til noe mye større enn meg.

Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Platen representerer noe nytt, en ny fase, et nytt kapittel. Musikalsk har vi bare lekt oss og utforsket mye, og kommet opp med noe som låter helt nytt fra det vi har gjort før, med en selvtillit og trygghet som er større enn noen gang som låtskriver, artist og produsent. Så har jeg blitt mor to(!) ganger siden debutplaten, så livet har liksom skjedd. Jeg er både inspirert, følelsesskalaen har blitt sprengt i begge ender, vonde ting har skjedd på veien og måtte bli bearbeidet, og felles for gode og vonde ting, er at man går inn i det som ligger foran med visshet at noe nytt vil spire frem.

«Something New» starter tilbakeholdent og forsiktig, men ender i frysninger verdt full pott, terningkast 5/6

Stella Marie Brevik, Stavanger Aftenblad

Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?

Første låt, tittelsporet, er definitivt en som stikker seg ut. Jeg husker tidlig januar 2019, da laget jeg pianoriffet og spilte det inn på pianoet vi har i stuen. Det føltes liksom litt nytt på en måte.. så trykket vi bare record – og jeg sang første innfall. Refrenget kom med en gang på løp med de to-tre første tekstlinjene ish «I see something new, it’s something true, all the shades that I saw, differs too». Det ble starten på det nye kapittelet.

I tillegg vil jeg trekke frem siste låt, «I’ll sing your song». Den tok aller lengst tid å skrive, og den summerer på en måte opp visjonen for hva jeg vil med musikken. Jeg elsker alt det som er spilt på den låten, og strykearret er bare utav denne verden vakkert, arrangert av min bror Torfinn Thorsen.

Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?

Sounden som utgjør Espen, Thomas og meg. Det er det som har vært utgangspunktet helt siden vi produserte vår første låt, «Ignite» sammen i 2014.

Du er både artist, låtskriver, pianist og produsent. Kan du fortelle litt om det, din musikalske bakgrunn og hvordan du med din bakgrunn jobber deg frem mot et helt album?

Her kunne jeg snakket lenge, haha, men hvis jeg skal trekke frem en av de store linjene så er det at jeg har bygget sten for sten siden starten – og jeg har vel absolutt gått i mitt eget tempo. Jeg måtte lære meg basic ting som sangteknikk, jeg begynte å skrive låter som 20-åring og har famlet meg frem i det – og jeg måtte bekjempe prestasjonsangst på piano. I tillegg begynte jeg fra første låt jeg skrev å skru på produsent-hodet – uten at jeg noen gang definerte det noe særlig for meg selv.

Jeg har hoppet litt sånn ut i ting, alltid, uten å helt vite hva det innebar, og så har jeg turt å utfordre meg selv, selv om jeg syntes det var skummelt eller fremmed. Ved å jobbe med folk som viser gjensidig respekt og beundring, så tror jeg det er en kombinasjon av elementer som kanskje gjør at jeg er der jeg er nå.

Du har holdt på en del år som musiker. Hvilke tanker har du rundt det å være musiker i Norge i dag?

Det er ekstremt hardt arbeid, og som artist så er det helt ærlig veldig mye annet enn musikken som står i fare for å skygge over kjærligheten for musikken. Jeg må hele tiden jobbe med fokuset mitt og å ikke drukne i feil prioriteringer. Da jeg begynte å skrive musikk i starten av 20-årene var YouTube et nytt fremmedord for meg, Spotify kom som en betaversjon via venner, og bildedeling og konstante oppdateringer fantes ikke. Vi hadde Myspace, plakater, og Facebook-eventer til å samle folk til konsert.

Siden den gang har verden blitt noe helt annet. Det er jo en gavepakke å kunne se alle artister og musikere verden over daglig, lære av dem, høre ny musikk og hele tiden få med seg hva som «gjelder nå», men jeg vet ikke om hodet og hjertet mitt har det så mye bedre. Det er litt ambivalent.

Med «Something New» forteller Marianne Engebretsen oss at hun har enda mer vakkert på hjertet. Flott oppfølger, terningkast 5/6

Tor Hammerø, Nettavisen

Kan du beskrive en dag i Marianne Engebretsen sitt liv?

En dag i mitt liv er nok ikke lik hver dag overhode, men noen rammer går igjen. Morgenen starter når mine to kids våkner, som regel i halv 8-8 tiden (100 % b-mennesker her), og så spiser vi frokost og tråkker i rot og kaos, kommer oss ut døren og leverer i barnehage innen 9-10 tiden. Første del av arbeidsdagen er ferdig i 15-16 tiden, og så jobber vi nesten alltid på kvelden igjen. Det har blitt en livsstil akkurat nå.

Innholdet varierer mellom undervisning i musikk, jobbe med egen musikk eller nødvendig kontorarbeid. Noen dager kjører vi sammen til studio for å jobbe der, mens noen dager bytter vi på hvem som skipper hele familietimeplanen og jobber lange dager.

Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?

Den korte versjonen er at jeg har vokst opp med mye amerikansk musikk, alt fra gospel, soul til rnb og en del listepop. Indiemusikk og alternativ pop er kanskje mer etter at jeg flyttet hjemmefra. Blir ikke musikken man vokser opp med en del av dna-et? En del av referansepunktene mine, minnene mine, min musikalsk hukommelse og forståelse.. Så ja, selv om jeg ikke hører på alt det samme, er den samme musikken med meg enda.

Du har oppdatert din 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, og hva har du lagt vekt på vedr. utvelgelsen av låtene denne gangen?

Apropos hvilken musikk som er med videre i livet, så valgte jeg på denne oppdaterte 20+5 listen min å plukke ut norsk musikk som har vært en stor del av de årene jeg var veldig formbar og i en intens læringsmodus. Noe jeg synes passer når jeg stiller frem listen i sammenheng med en albumutgivelse.

Låtene er fra tiden etter musikklinjen, da jeg begynte å studere musikk og å skrive egne låter. For meg inneholder listen mange forskjellige følelser, assosiasjoner, steder og lukter. Det er musikk som gjorde inntrykk, som jeg tok til meg, etterlignet selv eller som bare var soundtrack til livet. Jeg prøvde å gjøre listen kronologisk for når jeg hørte på det eller når musikken kom ut og jeg hørte på det, og så lader det liksom opp til 2014 som var året jeg ga ut «Ignite»-låten.

Jeg vil trekke frem Marit Larsen, vår store popdronning som virkelig har satt tonen for lyden av episk, storslagen akustisk pop i Norge. Jeg husker jeg satte meg ned rett etter at jeg skrev mine første låter og bare studerte produksjonene til Marit og Kåre Vestrheim, en slags produksjonsbibel.

Så oppdaget jeg Beady Belle. En stemme jeg (og hundrevis av vokalister med meg) har etterlignet. En lyd og musikk som har vært med på reisen mot å finne mitt eget sound.

I tillegg vil jeg nevne Bendik Hofseth med «Itaka». Et album jeg hørte mye på, og som viser en annen type musikk enn soul og pop, som er en viktig del av hva som har inspirert meg og formet meg som låtskriver og artist. Jeg tror ikke jeg for eksempel hadde laget «I’ll Sing Your Song» uten å ha hørt på den type musikk.

Er det en matrett eller drikk som du har litt «oppheng på» for tiden?

Jeg elsker mat, men akkurat nå er det veldig lenge mellom hver gang jeg har veldig overskudd til å lage noe eller crave etter noe.. så nei, jeg prøver vel å få i gang surdeigsbakingen og mitt oppheng på det igjen.

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

Akkurat nå driver jeg og ser Arne Treholt dokumentaren, Rikets sikkerhet, utrolig interessant å reflektere litt rundt faktisk. Det å ha stor tro på seg selv og kanskje et opphøyd syn på seg selv kan liksom endre synet på hva som er riktig og galt. Spennende!

Hva er det flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Jeg er ikke så god på historier, men det flaueste jeg vet er alt jeg roter med på eget oppsett. Vi gjorde en duokonsert hvor jeg manglet effekter på hele settet, og det viste seg at jeg hadde dratt ut en kabel i hele oppriggstresset rett før. Ikke så mange som visste det, men det vrir seg like mye inni meg av å tenke på de der idiotiske feilene jeg tydeligvis bare må gå gjennom.

Hva inspireres du av musikalsk og hvorfor?

Jeg blir veldig inspirert av å høre mye musikk, både ny og gammel. Og det blir kanskje en mix av at jeg hører for meg noe, har noen inspirasjonskilder eller referanser, har én lyd, sound eller følelse vi jakter. Ofte kan en plugin komme inn i prosessen og gi inspirasjon når vi er i gang med å lage musikk i form av at det gir en lyd eller karakter som vi liker og som gir nye videre idéer. Samme med pianoriff eller én tydelig gitaridé, som inspirerer låten eller produksjonen videre. Lyd og sound, følelsen det skaper, bare blir bare mer og mer viktig.

Torsdag 3. mars skal du ha releasekonsert på Parkteatret. Kan du fortelle litt om den kvelden og hva publikum kan forvente?

Det blir definitivt vår store konsert, en feiring hvor vi egentlig spiller den nye platen og litt gammelt. Musikalsk gjør vi det så stort vi kan, men også så nært og ærlig vi kan. Vi skal gi alt vi har! Åååå jeg gleder meg!

Hvilke andre musikalske planer har du videre for 2022?

Skrive låter og begynne på produksjonen av min tredje plate!

Du liker kanskje også…