Fredag 29. mars slapp den 24-årige artisten Monne sitt debutalbum «Digging in My Soul» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
På dette albumet har hun samarbeidet med den anerkjente multiinstrumentalisten, komponisten og produsenten Geir Sundstøl som også nylig fikk en velfortjent Spellemannspris i klassen «Åpen Klasse» for sitt kritikerroste album «Brødløs».
Det siste året har sangene som er å høre på «Digging in My Soul» funnet sin form i Sundstøls Studio Intim, med gitaristen som produsent. Monne har her benyttet seg av Sundstøl, og hans håndgangne mann, trommeslageren Erland Dahlen, og deres leksikalske musikerferdigheter.
På «Digging in My Soul» hører man lyden av munnspill, pedal steel, national guitar, mandolin, cumbus, opitgan, tubular bells, moog minitaur bass, dulcimer, blossom bells, musical saw, maracas, trommemaskin, xylofon, wah wah tube, log drum, metal plate, bell tree, frame drum, wood blocks, sleigh bells og tamburin, trommer, bass og gitar.
Der unge mennesker for bare få år siden drømte om å gjøre en innsats lokalt, kanskje i landet de bodde i, må de som vokser opp i det nye årtusenet legge lista vesentlig høyere. Rett og slett fordi vi som har kommet før dem har føkka opp så kraftig at det nå virkelig handler om det største prosjektet av dem alle. Å redde kloden de, og barna deres igjen, skal bo på.
«Save the Earth» er en av ti egenskrevne sanger på debutalbumet til Monne (Stang Møller). «One day I´m going to save the Earth/ don´t know when, don´t know how/.» – «Save the Earth».
Monne er en spennende og ny artist som du bør stifte bekjentskap med først som sist med sitt helt eget særpreg, klang og en måte å leke med stemmen sin på som er helt spesiell. Hun har bakgrunn fra klassisk sang, og er egentlig også et stort operatalent, hvis hun hadde ønsket å satse den veien. Det er absolutt ingen ulempe å ha klassisk sang i bunn med tanke på det tekniske og måten hun bruker og leker med stemmen sin på som skaper hennes helt eget musikalske univers. Når man hører på Monne sin musikk drar det oss i flere retninger; Alt i fra amerikansk folkemusikk, keltisk, new age og folk/popmusikk til etnisk urmusikk a la det indianske og samisk inspirerte uttrykket. Når man hører på Monnes musikk kan man dra assosiasjoner til en blanding av særegne artister som bl.a. Joan Baez og Loreena McKennitt, men man kan også «høre» et snev av et «Buffy Saint Marie» inspirert uttrykk i hennes musikk. Selv om disse flotte artistene nevnes her vil vi si at Monne høres ut som Monne og det er helt unikt. Når vi snakker om Monne snakker vi om et sjeldent og spesielt talent som vi absolutt mener har en flott musikalsk fremtid foran seg, og ikke bare i Norge. Hvis vi skal trekke frem fire låter fra dette albumet vil vi trekke frem den helt spesielle låten «Name Me Home» som hun skrev da hun var 16 år, og det oser av særpreg og etnisk uttrykk i denne vakre låten. Når det gjelder låten «Digging in My Soul» sier vi bare «wow»! Førstesporet «Since I Met You» og «Hidden Soul» må også nevnes. Albumet til Monne har et flott kunstnerisk uttrykk med særpreg i massevis, og som drar oss inn i et «Moder jord» inspirert musikalsk landskap. Den 17. april kl. 20.00 skal hun spille på Cafe Magenta i Gamlebyen i Fredrikstad.
Vi tok en prat med Monne om blant annet hennes debutalbum og planene videre fremover.
Særegen stemme, god new age- og folk-plate
Gratulerer med debutalbumet ditt, «Digging In My Soul». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Takk! Hele prosessen har vært en berg- og dal bane gjennom mange ulike følelser. Jeg har lært masse om meg selv både musikalsk og som person. Jeg begynte å spille inn alle låtene mine hos Geir Sundstøl i Studio Intim allerede i januar 2017, altså for to år siden. Så prosessen har vært lang og jeg har lært mye om tålmodighet, men den har vært fin også.
Samarbeidet med Geir har vært lærerikt og han er en ydmyk mann å samarbeide med. Samtidig har han sine egne meninger og har hele veien utfordret meg til å jobbe enda hardere med låtene mine og gi dem et ekstra øyekast før jeg kunne si meg ferdig med dem. Jeg har også vært heldig å få jobbe med perkusjonisten Erland Dahlen.
Jeg har hele veien vært heldig med hvem jeg har samarbeidet med og det er jeg veldig takknemlig for.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Noen av låtene har jeg båret med meg helt siden jeg var 12, 13 år gammel. Låten «Save The Earth» skrev jeg blant annet da jeg var 13 år gammel.
Noen av låtene mine handler om egne erfaringer og andre låter kan romme større temaer. Tror det vi kan kalle for den røde tråden her er; kjærlighet. Kjærlighet mellom mennesker og til dyr og natur. Det er låter som har vært med meg over halve tiden min på jorden. Så når man hører på denne platen, så kan man si at man hører på en dannelsesreise. Jeg tror og håper at lytterne kan leve seg inn i disse historiene.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg synes at det er fint at lydbildet er variert. Jeg synes Geir har forstått meg og min musikk og sett hva jeg ønsker å utrykke.
Hvem trenger vel sin egen pust når musikken puster for deg. «Digging in My Soul» er nok den beste plata jeg har møtt på lenge. Jeg sier møtt, for denne musikken har sin egen personlighet. Dette takket være en stemme som går rett i min sjel
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg tror det som kan være originalt for denne platen er at den er rytmisk samtidig som den er drømmende og svevende i sitt uttrykk. Det skaper både noe som er litt annerledes og nært på samme tid. Jeg er godt kjent med min egen stemme og vet hva jeg kan gjøre med den. Jeg liker å bruke stemmen som et instrument i tillegg til å formidle tekster. Jeg er opptatt av å skape stemninger noe jeg tror og håper at lytterne også kan oppleve.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, og har du opplevd å få skrivesperre, og i så fall hva gjør du for å komme deg ut av den?
Inspirasjonen henter jeg fra mange ulike hold. Noen ganger er det bare en stemning som kommer til meg, og spesielt hvis jeg sitter på en fjellknaus og ser utover et landskap. Andre ganger kan det ha vært relasjoner, eller andre hendelser som har trigget meg. Det kan også ha vært en film eller annen musikk jeg har hørt på – gjerne instrumental musikk.
Jeg opplevde skrivesperre for en liten periode siden. Tror det var fordi jeg måtte bli ferdig med å spille inn de låtene jeg allerede hadde begynt å spille inn i studio. Jeg måtte bli ferdig med det, før jeg kunne begynne å skrive på noe nytt. Da kom inspirasjonen tilbake.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra platen?
Egentlig alle. Jeg skriver låter fordi jeg har noe på hjertet -enten det er om klima, relasjoner mellom mennesker, sorg, savn eller håp. Det er også noe som kan gå litt periodevis, hvilke låter som er meg nærmest hjerte. Jeg har et forhold til alle sangene på platen på forskjellige vis, og det føles vanskelig å bare velge en.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Spennende og krevende. Jeg har fått jobbe med dyktige musikere, noe som i seg selv er morsomt og utviklende. Jeg har holdt en del konserter og vi har blitt ganske samkjørte. I tillegg så har det vært ganske mye administrasjon rundt det å skulle gi ut en plate. Sånn sett så har det vært viktig for meg å knytte til meg dyktige folk på veien.
Hvem er Monne (Stang Møller), hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg har vært glad i å synge helt siden jeg var et lite barn, men det var først da jeg fylte tolv, tretten år at jeg begynte å skrive egen musikk for alvor og at dette ble en kanal der jeg fikk uttrykt det jeg tenkte på. Ved siden av musikk har jeg alltid vært glad i å tegne. Ofte var disse tegningene inspirert av fantasy – sjangeren. Jeg har ofte tegnet bestemte karakterer over tid, og alle disse fikk sin egen personlighet og bar på en egen historie.
En ny fascinasjon jeg har tilegnet meg er å lage skulpturer ut av leire. Dette er en dyr hobby, så jeg får ikke gjort det så ofte, men ønsker gjerne å gjøre det mer. Ellers så er jeg ganske privat og jordnær av meg, men trives veldig godt på scenen. Det er på mange måter min komforsone.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg er veldig glad i Loreena McKennitt, Enya, Paul Simon, Mike Oldfield og Bob Dylan. For å trekke frem noen, men jeg har flere også.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ane Brun er spennende. Frida Ånnevik liker jeg veldig godt. Så synes jeg den nyeste platen til Geir Sundstøl «Brødløs» er fin og stemningsfull å høre på.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det å gi ut sin første plate er ganske sprøtt. Jeg har jo holdt den for meg selv i to år og hatt den som min egen lille hemmelighet. Nå er den plutselig tilgjengelig for alle og det er veldig stas, men også rart på en fin måte.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg har satt pris på alle livekonsertene vi har hatt, så langt, men da vi spilte på MONO i Oslo i høst, så begynte en person blant publikum å gråte fordi en av sangene mine traff henne – det var uventet og fint.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg tenker at jeg allerede har vært så heldig at jeg har fått jobbe med en av de beste musikerne vi har, nemlig Geir Sundstøl.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Jeg er en stor tilhenger av helt vanlig pulverkaffe, og nyter denne koppen helst i en solkrok tidlig på våren.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på?
Sentrum Scene, kanskje? Tar det som det kommer. Dette har jeg ikke tenkt så mye på, men jo flere publikummere jeg kan bevege gjennom min musikk, jo bedre.
Hvilke planer har du videre i 2019?
Jeg håper på å spille flere konserter og turnere litt med den nye platen min, men vi får se hvor haren hopper.
