Photo: Ingvild Emilie Rannem Hægh

Markella inspireres av sine greske røtter på sin nye sommerlåt

Tidligere i år ga Markella ut sin debutsingle «Burn Again» som hun har fått mye oppmerksomhet for både nasjonalt og internasjonalt.

Samme dag som utgivelsen, debuterte Markella i radioprogrammet «Absolutt Fredag» på NRK P3, med intervju og gjestemiks. Siden har låten vært listet på kanalen i snart 10 uker.

Låten ble også omtalt i P3´s «Best akkurat nå»: «Snakker vi årets mest fengende refreng, allerede i mars?» – Jon Vu-Yen Nguyen, Prosjektleder i «Urørt»

«Burn Again» har blitt lagt til i over 1000 spillelister, deriblant Spotify editorial lister som Fresh Finds, Fresh Finds Pop, Homework Motivation, New Music Friday Japan etc. Med sine månedlige lyttertall som er over 65 000, har Markella allerede rukket å bemerke seg globalt.

Markella følger opp med en solid sommerlåt, og slapp nylig sin andre single, «Hide Away» som er denne «Ukens single» på NPS Music.

Låten tar deg med inn i et univers der håp og lystighet møter lengsel og sorg. På en grå novemberdag i Bergen, minnes de varme sommerkveldene langs den greske kysten. Med et ønske om å skape noe som kan tilhøre kalde vinterdager og varme sommerkvelder- ble «Hide Away» til. Energiske synther og melankolsk lyrikk skaper skjæringspunktet der drømmende sommervibber møter den dystre Vestlands-vinteren.

Låten handler om følelsen av å konstant være i et mørke man selv har opprettholdt, om hvordan ens egne destruktive tanker kan ta over alt annet. Selv når du tror du har mistet det siste som er igjen av deg, er det aldri for sent å skifte kurs. Det gjelder å finne motet du vet bor i deg, selv når du tror du har mistet det siste som er igjen av din styrke.

Vi tok en prat med Markella om blant annet den nye låten, og planene videre fremover.

Gratulerer med låten, «Hide Away». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og litt om lydbildet i den?

De siste to årene har jeg jobbet tett med min gode venn, produsent og med-skribent Sondre Skaftun. Vi har brukt mye tid på å utforske ulike lydbilder og elementer for å skape et sound som føles som «Markella». Synther og andre ulike elektroniske elementer er en viktig del av dette pop-universet. Vi har forsøkt å skape et lydbilde som føles «mørkt» men samtidig lekent. Jeg er et skikkelig sommermenneske, som bruker mye tid på å lengte etter sol og sommer. Da vi en kald vinterdag begynte å skrive «Hide Away» hadde jeg varme sommerdager i tankene. Det føltes derfor naturlig gjøre produksjonen litt mer sommerlig og lystig, men samtidig gi plass det melankolske. Jeg synes det er noe fint med kontrasten mellom den lystige produksjon og melankolien i tekst og vokal.

Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?

Når jeg skriver låter, lager jeg sjelden en plan på hva det skal handle om. Jeg bruker å rable ned mye forskjellig i starten, men det tar som oftest ikke lang tid før noe «treffer». Da bruker jeg mine egne erfaringer, tanker og følelser på å bygge rundt de utvalgte ordene.

«Hide Away» handler om følelsen av å ikke tørre, basert på egne destruktive tanker, eller andres kritikk. Personlig har jeg begrenset meg selv store deler av livet mitt, fordi jeg ofte har tenkt at det ikke har vært vits å prøve ting jeg egentlig har hatt lyst til, fordi stemmen i hodet forsikret meg om at jeg uansett ville ha feilet. I stor grad har dette dreid seg om meg som artist og låtskriver. Det har vært en lang prosess å omstille hjernen, og jeg er langt fra ferdig- men det at jeg i dag tør å satse på musikken føles allerede ut som en liten revolusjon. Man må stole på at man er god nok, man må tro på at man kan. Låten er skrevet som den yngre versjonen av meg selv som aldri helt turte, men med erfaringene jeg har den dag i dag tatt i betrakting. Jeg tror dette er noe mange kan kjenne seg igjen i, og håper den kan motivere andre til å følge drømmene sine.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Som fersk artist har jeg ofte fått høre at det er viktig å finne de egenskapene eller elementene som gjør «Markella» unik enten det omhandler lydbildet eller det visuelle, men allerede fra starten føltes det feil og aktivt lete etter det «spesielle», fordi det er så viktig for meg at musikken min er genuin. Plutselig en dag, da Sondre Skaftun og jeg satt i studio og jobbet med den aller første demoen av min første single «Burn Again», foreslo jeg å synge bridgen på gresk- det føltes som en naturlig del av låten, og siden har det greske blitt en del av universet. Det føles riktig å la meg inspireres av mine greske røtter, og bruke ulike greske elementer i låtene mine.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er veldig utadvendt, så store deler av fritiden min blir brukt sammen med gode venner. Jeg drar ofte på ulike konserter, og oppholder meg generelt mye rundt musikk og kultur, det er jo det jeg elsker. Samtidig som at jeg er veldig sosial og skravlete, liker jeg også å være alene. Siden jeg er mye rundt musikk og mennesker, er jeg avhengig av å være alene for å fordøye inntrykk og følelser, som i etterkant bli en del av kreativiteten.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg har tenkt mye på at jeg egentlig ikke har hatt en «eureka-opplevelse» når det kommer til musikk. Det har alltid vært en naturlig del av meg, som har vokst med meg. Jeg har alltid sunget mye, og fra slutten av ungdomsskolen begynte jeg å skrive egne låter og dikt. Det har jeg gjort siden, men det tok mange år før jeg turte å vise låtene mine til andre. På slutten av videregående skole bestemte jeg meg for å satse på musikken. Det startet med et år på musikklinje på folkehøyskole, deretter flyttet jeg rett til Bergen og begynte på «Musikkproduksjon og lydteknikk» på Noroff. Det føltes veldig fint å endelig være i gang, bli kjent med bransjen og lage musikk med flinke folk.

Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag. (si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg)?

Jeg forstod veldig fort at musikkbransjen ikke nødvendigvis var helt som jeg hadde sett for meg. Jeg forstod fort at det var mye mer jobb, mye mer enn låtene i seg selv. En del av det å være artist er å finne samarbeidspartnere, som komplimenterer artisten og musikken. De første årene i Bergen brukte jeg mye tid på å sende rundt demoer til ulike management og plateselskap, men jeg fikk aldri noe napp. Det er jo ikke gøy å få så mange «nei», men jeg fant fort ut at jeg ikke bare kunne sitte å vente på at noen skulle ha troen, det er ingen garanti for at det skal skje. Man må bare børste det av seg, og fortsette å prøve. Heldigvis har jeg mange fine venner rundt meg som har troen, og som har hjulpet meg masse på veien. Det er nok den delen av musikkbransjen som kan være vanskelig som artist og musiker i Norge. Så lenge man har troen selv, og er villig til å jobbe hardt, kan det gå, selv uten store samarbeidspartnere.

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Min styrke er nok min egen personlige utvikling, jeg er fortsatt engstelig og kan tvile på meg selv, men jeg evner å la de destruktive tankene «passere». Sammenlignet med den jeg var for to år siden er jeg mye mindre redd nå, jeg tør å si det jeg mener, gjøre det som føles riktig. Samtidig er jeg ydmyk, og verdsetter andres innspill, kritikk og meninger, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

I starten av mai spilte jeg min aller første festivalkonsert, på Sundreball på Ål. Jeg er oppvokst på Ål, så det var spesielt å spille «hjemme». Det var masse folk, venner og familie, og mange sang med. Det var rett og slett sykt gøy, og jeg håper at jeg får spille der igjen.

Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

I vinter spilte jeg en liten konsert i Bergen. Før konserten hadde vi veldig lang lydsjekk, og mellom ventingen snakket jeg blant annet en del med han som skulle stå i døren og ta billettene. Mellom lydsjekk og konsert reiste jeg hjem for å fikse meg til konserten. Da jeg kom til inngangen stod han som sjekket billetter. Så jeg spurte om å få komme inn, men han sa at det dessverre var utsolgt. Det tok litt tid før han skjønte at jeg skulle spille, han kjente meg rett og slett ikke igjen med sminke. Det synes jeg er en litt morsom historie, og jeg kom meg heldigvis inn.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg hører mye på Moyka og ARY. De har jeg hørt på veldig lenge, og jeg liker det mer og mer for hver gang jeg hører. Det treffer noe i meg, rett og slett.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

Jeg synes det kan være deilig å se på serier som ikke krever så mye fokus, det går ofte i «Keeping up with the Kardashians». Det har jeg sett på i mange år, og går ofte tilbake til det, med jevne mellomrom.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

For tiden er jeg veldig glad i etiopisk mat. Det er mye grønnsaker og belgfrukter, og det er midt i blinken for en som ikke spiser kjøtt. Når jeg spiser etiopisk mat bestiller jeg ofte shiro, som er en type gryterett basert på erter og med ulike krydder, og injera som er en surdeigspannekake. Det er helt nydelig!

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

Jeg elsker serien «Normal People», den har jeg sikker sett minst syv ganger, og ser den sikkert en gang annenhver måned. Den er veldig fin, og jeg synes den beskriver situasjoner i det virkelige liv på en fin og realistisk måte.

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?

Jeg har alltid hatt lyst til å spille på Øyafestivalen, jeg håper jeg kan få gjort den en gang! Det hadde vært helt fantastisk.

Sundreball som jeg spilte på i mai er den konserten som har gjort størst inntrykk. Det var så fint å få spille for så mange kjente og kjære.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Da ville jeg valgt ARY. Hun har alltid vært en enorm inspirasjon, hun er rett og slett genial! Albumet hun har gitt ut har hun laget helt selv, alt fra tekst til produksjon og resultatet er et av de beste albumene jeg noen sinne har hørt.

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?

Under korona-perioden kom jeg i gang med artist-prosjektet mitt for fullt. Jeg brukte tiden på å lage musikk. Selv om det på mange måter også var en tung tid, ga det meg en annen type ro. Jeg kunne lage musikk i mitt tempo, fordi alt var jo satt på pause, og jeg klarte å legge vekk tanken om at jeg hadde dårlig tid.

I 2022 skal jeg lage masse ny musikk. Jeg skal også gi ut flere låter. For øyeblikket jobber vi med planlegging av liveopptredener de kommende månedene. Jeg gleder meg veldig til å spille konserter!