Nylig slapp den spellemannsprisvinnende låtskriveren og artisten Maria Solheim sitt syvende album, «The Bird Has Flown» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
«Platen er et mesterverk og et dokument som viser et nytt, spennende samarbeid mellom Maria og gitarist og produsent Geir Sundstøl», uttaler Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted som utgir platen.
På albumet gir Maria Solheim deg et knippe låter som favner både det lette, alvorlige, det omsorgsfulle og lengtende. Musikken veksler mellom sårbarhet og styrke og vil berøre deg dypt. Tre låter har blitt sluppet som singler før selve albumet ble sluppet fredag 5. november; «Nordlyset», Marias bidrag i den norske Grand Prix-finalen tidligere i år, den lett duvende pop-låten «The Willow Tree» og den søte og dansbare «Dance Around the Living Room».
Maria beskriver albumet som en reise i det gode og vanskelige i livet:
«Jeg elsker å lage musikk, det er min måte å reflektere og bearbeide mine følelser på. Denne platen er en særdeles ærlig samling av opplevelser gjennom de siste årene. Oppturer og nedturer».
Vi vil gjerne trekke frem tre av låtene på albumet, låten «Throw Her in the River» som har en nerve av de sjeldne – sett deg ned og virkelig lytt til denne – en fantastisk fin låt som har det meste. Sterkt!! Den neste er, «This is a Letter» en følsom og sår låt med en sterk tekst i et mørkt, klangfullt og rikt lydbilde med en spesiell stemning. Vakkert! «Cuculus canorus» åpner som en blanding av en julesang og et hymne med et stort og voksende melodisk lydbilde med en orientalsk klang. Sammen med det sarte og såre i låten så er dette en nydelig liten perle.
Albumet «The Bird Has Flown» er virkelig et flott album som tar deg med på en sterk og vakker følelsesreise. Rett og slett nydelige låter med nydelige musikere som leverer et solid stykke arbeid.
Albumet er produsert av Geir Sundstøl og innspilt i hans «Studio Intim» i Oslo og mikset i Rainbow Studio av Martin Abrahamsen. På albumet bidrar også Julie Falkevik og Monobird som begge tilfører litt lystighet i Solheims melankolske univers.
«Jeg har lenge ønsket å jobbe med Geir Sundstøl. Han er en genuin og tydelig musiker. Jeg opplever at han har forstått låtene mine og lyttet til hva jeg har ønsket å formidle. Gjennom ham ble jeg også kjent med Jo Berger Myhre (kontrabass) og Erland Dahlen (trommer, sag og perkusjon). De er alle tre fantastiske musikere som har brakt viktige overtoner og undertoner inn i plateprosjektet».
Solheim har gjennom de siste 20 årene markert seg som en solid låtskriver og artist. Hun har gjort utallige konserter i inn og utland, i fengsler og på slott, på skoler, puber, kulturhus og på institusjoner.
Som hun selv sier:
«Musikk er viktig. Det er en unik måte å kommunisere på, på tvers av samfunnslag, alder og nasjonaliteter. Musikk trøster, den motiverer og den inspirerer. Jeg ønsker å lage musikk som andre kan hvile og kjenne seg igjen i».
«The Bird Has Flown» markerer også et 20-årsjubileum som plateartist for Maria Solheim. Det er Marias syvende album i rekken siden platedebuten i 2001.
Vi tok en prat med Maria om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer så mye med ditt syvende album, «The Bird Has Flown». Kan du fortelle litt om det, og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen hjertelig takk! Det er fantastisk å vite at den lever sitt eget liv der ute nå, etter at jeg har ruget på den så lenge. Noen av låtidéene har jeg hatt i mange, mange år, men de fikk ikke sin rette plass før på dette albumet. Planen var egentlig å gå i gang med innspillingen i 2020, men pandemien satte naturlig nok en stopper for det. Men det fine midt i alt var at jeg fikk gått noen ekstra runder med materialet før jeg gikk i studio, og jeg føler at det ble en skikkelig fin helhet til slutt.
Maria Solheim med ny bestenotering, terningkast 5/6
Albumet er produsert av den prisvinnende musikeren og produsenten Geir Sundstøl. Kan du fortelle litt om det, og samarbeidet på albumet?
Jeg har beundret Geirs gitarspilling og komponering siden tidlig 2000-tall. At han takket ja til å produsere albumet var en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg liker måten han tenker arrangement på, og instrumenteringen han har valgt kler både melodiene og tekstene. Før vi gikk i studio med bandet jobbet Geir og jeg oss gjennom alle låtene i en preproduksjon. Noe av dette beholdt vi også på selve innspillingen, rett og slett fordi det fungerte med det samme. Jeg tror vi tenker ganske likt når det kommer til å fange musikalske øyeblikk. Det handler ikke nødvendigvis om at alt skal være «rett», men at man finner en nerve som treffer – og det føler jeg vi gjorde på dette albumet.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg liker å velge musikere, fremfor å tenke ut ferdige arrangement. Når jeg inviterer en musiker med på en plate – så inviterer jeg med hele denne personens musikalitet og preferanser. Jeg vil at de skal farge mine låter med sitt eget uttrykk. Da jeg valgte Geir ønsket jeg at han skulle høres i låtene mine. Geir inviterte med seg Jo Berger Myhre og Erland Dahlen som begge har brakt med seg viktige undertoner og overtoner inn i prosjektet.
Albumet markerer også ditt 20-årsjubileum som plateartist. Hvilke tanker har du rundt det og hvis du skal trekke frem tre ting fra din karriere så langt som betyr noe spesielt for deg hva vil det være?
Det er helt vilt at det har gått 20 år, og jeg er først og fremst utrolig takknemlig for å ha fått lov til å holde på med musikken så lenge. Det første jeg MÅ trekke frem er alle de fantastiske musikere jeg har fått spille med gjennom disse årene. Spesielt det første bandet jeg hadde. David Wallumrød, Torstein Lofthus, Kjetil Steensnæs og Tor Egil Kreken. Noen av mine fineste minner er fra den tiden vi spilte sammen. En annen ting er opplevelsen av å ha et trofast publikum som er med gjennom gode og onde dager. Jeg får så enormt mange gode meldinger, brev og hilsener når jeg lager noe nytt. Dette betyr mer enn folk kan ane. En tredje ting er alle de menneskene som har hjulpet meg på veien helt fra jeg var 15 år og begynte å lage mine første låter og frem til nå. Bookingselskap, plateselskap og management. Det ligger enormt mye innsats i hver eneste utgivelse, og følelsen av at noen heier deg frem når man viser frem noe så personlig som egenskrevne låter gir en enorm trygghet.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
«The Bird Has Flown» er en veldig personlig plate. Jeg bruker musikken til å bearbeide mine egne følelser. Det er på en måte både egen syndsbekjennelse og en bønn for en bedre verden. Jeg vet ikke helt hvem jeg henvender meg til, men kanskje er det både til meg selv og til den som lytter.
Gråtefremkallende og vakkert fra Maria Solheim
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Akkurat nå er kanskje «Alone in My Car» den jeg trekkes mest mot. Den er veldig enkel. Naiv, kanskje, men jeg føler at jeg kanskje klarte å fange et faktisk øyeblikk i den låten. Jeg vet hvor jeg var i den bilen. Jeg vet hva jeg tenkte, og jeg føler at jeg kan høre det i innspillingen.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg har aldri vært en låtskriver som skriver masse. Dersom en idé ikke er bra så legger jeg det bort med en gang. Ofte kan jeg kjenne det med en gang dersom jeg får en melodi eller en tekstlinje som jeg vil jobbe ferdig til en sang. Inspirasjonen kan komme hvor som helst og når som helst. Låten «You know me» drømte jeg faktisk. Jeg sang den inn på telefonen min med en gang jeg våknet. Ofte er slike drømmelåter ikke spesielt bra, men denne hadde nok ligget i underbevisstheten min lenge. Jeg har absolutt skrivesperre innimellom. Da venter jeg bare. Låtene får komme når de er klare.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tror jeg er flink til å omstille meg. Jeg lærte tidlig at ting kan ta tid i musikkverdenen, og jeg tror jeg er ganske tålmodig. Jeg vil nok ikke si at jeg er uredd. Jeg er egentlig redd hele tiden, men jeg gjør ting allikevel. Jeg har bestemt meg for at min redsel aldri skal stoppe meg fra å gjøre det jeg elsker.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker å tro at jeg er et ganske vennlig menneske. Litt surrete innimellom, og veldig glemsk – men jeg jobber med det også. På fritiden liker jeg å være sammen med barna mine og med kjæresten min. Jeg har ingen utpregede hobbyer, men liker veldig godt å koble ut med å gjøre hagearbeid. Da kan timene gå uten at jeg merker det.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid likt å skrive, og ble tidlig koblet på et litterært skriveprosjekt ledet av blant annet Lars Saabye Christensen da jeg gikk på ungdomsskolen. Da jeg var 15 år begynte jeg å spille på pappas gamle nylongitar, og tekstene mine fikk musikk å gynge på.
Sang har alltid vært en naturlig del av min familie, og søsknene mine var såpass mange at de nesten utgjorde et helt kor. Jeg var for liten til å være med, men tok «revansje» da jeg fikk platekontrakt som 17-åring. De spør fremdeles om å få være med å kore på platene mine når jeg gir ut noe nytt. Kanskje de skal få lov til det på neste utgivelse.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Den sterkeste opplevelsen jeg har hatt var nok da jeg ble invitert til å synge på roseseremonien etter 22. juli på Rådhusplassen. Å få oppleve hvordan musikk kunne være med på å føre oss sammen, trøste, sette ord på sorg og fortvilelse var enormt sterkt.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg vender ofte tilbake til gamle helter. Margo Guryan har vært en slik for meg. Hun døde dessverre nylig, men har skapt fantastisk musikk som jeg skulle ønske at jeg kunne lage. Det er den perfekte kombo av enkle kjærlighetssanger, spennende arrangementer, og en unik stemme.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører mye på Hilma Nikolaisen, det er noe med stemmen hennes og melodilinjene som jeg finner utrolig fascinerende og behagelig. Jeg har også blitt helt hektet på «Slutte og byne» med Valkyrien Allstars. For en umiddelbar klassiker! Og så himla gjenkjennelig.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Jeg har definitivt gått mange runder med denne listen. Å velge bare 20 låter er ikke lett. Jeg startet med en liste som spriket i alle retninger, og endte opp med å prøve å finne en slags rød tråd. Kollegaer som jeg kan kjenne meg igjen i. Musikk som kanskje ikke er så ulik min i tekster og musikalsk uttrykk. Noen av sangene har fulgt meg fra jeg plukket frem gitaren selv for første gang. Som Anja Garbarek. Hennes beskrivelse av søvnløshet og angst i platen «Balloon Mood» har vært enormt formgivende for meg.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Jeg er skikkelig dårlig på kjøkkenet, men flaks for meg har jeg en kjæreste som driver matblogg og som sørger for at jeg har kjøtt på beina. Jeg elsker sterk mat, og spesielt bun – gjerne med mango, avokado, pulled pork og grønnsaker.
Har du sett en bra film i det siste som du vil anbefale?
Jeg er ikke så god på å se filmer, og ender fort opp med dokumentarer om seriemordere. Men jeg har begynt å se om igjen endel av komedieklassikerne fra nittitallet, og den siste filmen jeg så var vel rett og slett «Ace Ventura» – jeg lo meg skakk. Jeg vet ikke om jeg skal gå så langt som å anbefale den, men jeg kan i alle fall anbefale meg selv å skjerpe meg litt på filmvalg.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg skulle gjerne gjort en duett med Radka Toneff. Hun har alltid hatt en spesiell plass i mitt musikalske hjerte. Hun døde det året jeg ble født. Hun gikk sine egne veier i måten hun sang på. Hun formidlet på en formidabel måte. Jeg skulle gjerne sunget med henne, og lært litt av henne.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021/2022?
Som så mange andre har jeg tilbrakt store deler av pandemien i hjemmestudioet mitt. Jeg var heldig og vant en spellemann mens jeg gikk rundt hjemme i pysjen. Det hjalp litt mot karantene-depresjonen. Mine musikalske planer akkurat nå er en megafin juleturné med Lewi Bergrud og Ole Børud. På fredag slipper også Lewi en låt som jeg har fått skrive teksten på. Det gleder jeg meg veldig til å høre. Jeg skal på en ny turné i Nord-Norge og Innlandet i januar og februar, og planlegger å lage masse ny musikk. Både for barn og for voksne.
