Olga Amalie skriver tekster på norsk og trollbinder publikum med sin sårbare og kraftfulle stemme, og nå er hun ute med låten «Redd meg» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Hennes musikalske uttrykk er orientalske kraftfulle toner blandet inn i popens verden på stavangersk (sigøynerpop) som er en smeltning av Kaizers Orchestra, Susanne Sundfør, Vamp og Mari Boine.
Olga Amalie har tidligere vært support for artister som både Thomas Dybdahl og Eivør. Fredag 7. mai slapp hun låten «Redd meg» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten er en ærlig norsk poplåt om frykten for kjærligheten og for å gå inn i det lyset vi alle har i oss. Med Børge Fjordheim på trommer, moderne synthlyder og en autentisk vokal skaper Olga Amalie et magisk nordisk sound. Låten er produsert av Kristian Fanavoll Tvedt i studio Knappoteket, Bergen. Våren 2022 slipper hun sitt debutalbum.
Vi tok en prat med Olga Amalie om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Redd Meg». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den og litt om lydbildet i låten?
Låten «Redd meg» har vært en lang og læringsrik prosess. I 2016 hørte jeg musikken og ordene «redd meg historien vil gjenta seg selv» inni hodet mitt. Jeg tok det opp på piano og prøvde mange ganger å endre teksten fordi jeg syntes «redd meg» låt for dramatisk, men det var som om en stemme inni meg sa at det måtte være «redd meg». Jeg viste låten til produsent Kristian Fanavoll Tvedt. Kristian vendte og vridde på «Redd meg». Han laget en nydelig gitarintro for så å fjerne introen og sette inn en «pangstart» med synth og vokal. Han tok tempoet opp, eksperimenterte med forskjellige lyder for å lete etter potensialet i sangen. Kristian er en ekte kunstner og et nydelig menneske som jeg har stor respekt for. Når jeg ser tilbake hadde «Redd Meg» aldri blitt en låt uten Kristian.
Hva handler denne låten om?
Det er ærlig poplåt om frykten for kjærligheten og for å gå inn i det lyset vi alle har i
oss. Vi er livredde for å gjøre gamle feil og at fortiden skal manifestere seg på nytt. Kanskje
er vi mer redde for lyset vårt enn mørke?
Det har blitt uttalt; Olga Amalie er sigøynerpop på stavangersk. En smeltning av Kaizers Orchestra, Susanne Sundfør, Vamp og Mari Boine. Kan du fortelle litt om hva som er spesielt med sigøynerpop og litt om din assosiasjon til nevnte artister?
For meg er sigøynerpop orientalske kraftfulle toner blandet inn i popens verden. Både Susanne Sundfør og Mari Boine er to vokalister med integriteten i behold. De våger å dele av kraften sin og sårbarheten og er to store inspirasjoner for meg. Min onkel (Torbjørn Økland) spilte i Vamp i 25 år. Gjennom oppveksten min var jeg på utallige Vamp-konserter. Musikken treffer meg like sterkt i dag som da jeg var 5 år.
Noen av låtene mine handler om de nære ting og går litt under pop/vise sjangeren som Vamp. Jeg er også inspirert av østeuropeisk folkemusikk og sigøynermusikk på samme måte som Kaizers Orchestra. Jeg prøver å ikke være så sjangerfokusert i uttrykket mitt, men prøver å hente inspirasjon fra musikk som treffer hjertet mitt.
Hva er det spesielle i Olga Amalie sitt musikalske univers?
Jeg ønsker å synge med ærlighet og urkraft, og at musikken min skal gi håp og lys til verden.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en sosial og latterfull person, men er samtidig sensitiv og tar innover meg alle inntrykk i byen. Da er det utrolig godt å kunne trekke seg tilbake til naturen. Av og til synger jeg til trærne og havet når ingen hører meg. Det er utrolig befriende! Jeg er også veldig glad i dyr, og savner hunden min, Freddy, som er i Stavanger. Han er en boxer og noen ganger begynner jeg å grine hvis jeg ser en boxer på gata i Oslo. Sånn ellers har jeg det ganske godt.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Min mor spiller sigøynermusikk og klassisk musikk, så hjemme hos oss har musikk alltid vært en stor del av hverdagen. Jeg spilte først piano da jeg var 7 år og fiolin da jeg var 8 år, men det var da jeg var 12 år at jeg forstod at jeg hadde en stor lidenskap for sang. Siden den gang har jeg studert sangteknikk, drama, folkemusikk og låtskriving. Jeg forsøker å holde meg inspirert ved å hele tiden utvikle meg som artist og låtskriver. Jeg leter etter lyset, sårbarheten, og kraften i musikken min.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg er veldig redd, men samtidig har jeg et snev av modighet i meg. Å utgi musikk og å stå på scenen er noe av det skumleste jeg vet, men allikevel så er jeg nødt til å gjøre det. Jeg har et stort hjerte for musikken, og jeg er heldig som får mulighet til å treffe så mange inspirerende mennesker på veien. Når noen blir rørt på konsertene mine vet jeg at det er verdt alt strev. Musikken har noe magisk og bringer folk sammen. Jeg er utrolig heldig som får ta del i det.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
I høst flyttet jeg fra Stavanger til Oslo for å studere låtskriving ved NLA høgskolen. Der har jeg møtt mange flinke og inspirerende mennesker av både elever og lærere. Jeg har jobbet masse i studio med produsent og låtskriver Hjalmar Littauer – han er en fryd å jobbe med. I et ellers grått korona-liv har samarbeidet med Hjalmar vært et stort lyspunkt i hverdagen min.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg sang «Mitt hjerte alltid vanker» i en kirke i Sør-Afrika da jeg var 16 år. Koret mitt, Viva, skulle holde konsert under en lokal gudstjeneste i Johannesburg. Da vi gikk inn i kirken begynte nesten alle i koret mitt å gråte. Det var på mange måter en åndelig opplevelse å høre hvordan de lokale sang med sjel og kraft. Da jeg selv sang «Mitt hjerte alltid vanker», var hele menigheten aktivt med og heiet meg frem. Jeg som slet med sceneskrekk opplevde en stor kjærlighet og støtte fra publikum. Det var en magisk opplevelse som jeg aldri vil glemme.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg er veldig inspirert av en færøysk artist som heter Eivør. Hun er en rå dame som har hele pakken. Kraftfull vokal, sterk formidlingsevne og nydelige låter. Hun mikser pop med urkraft. Hun er på en måte en blanding av Kate Bush og Mari Boine. Jeg håper at jeg en dag vil være Norges svar på Eivør.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er kanskje ikke så aktuelt (faktisk nesten 30 år gammelt), men jeg har hører mye på det gamle av Vamp for tiden. Blant annet låten «Brista eller Bæra» som får meg i godt humør enten det er sol eller regn. Ellers har Hey Love en låt «Full Control», som fester seg på hjernen (på den gode måten). For noen uker siden kom produsenten min, Kristian Fanavoll Tvedt ut med en single «Inn til land». Med ærlig vokal og tekst, et gammelt sjelfullt piano i et vakkert lydlandskap, rørte denne sangen dypet av hjertet mitt.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Jeg har gjort mange rare konserter, men det mest spesielle jeg har opplevd var da jeg spilte på Nkhotakota Music Festival i Malawi. Jeg hadde nettopp hatt malaria så jeg var ganske redusert. Da jeg gikk på scenen var det mange store insekter som svermet rundt og kravlet på kroppene til både de andre i bandet og meg. Høyttalerne var sprengte og noen fulle menn kom opp på scenen og ville overta mikrofonen. Det var heller ingen applaus i løpet av hele konserten. Helt absurd opplevelse, men det var
et eventyr jeg er takknemlig for.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Min aller største guilty pleasure er 80-talls TV-dramaet, MacGyver. Da jeg gikk i 7. klasse pleide venninnen min Maria og jeg å skulke de siste 10 minuttene av skoledagen for å rekke MacGyver på TV2. I dag ser jeg på MacGyver hvis jeg har en dårlig dag eller ikke får sove om natten. Det gir meg en slags nostalgisk ro.
Hvilket sted drømmer du om å spille på?
Jeg har alltid drømt om å spille på Roskildefestivalen i Danmark. Å få synge for tusenvis av mennesker har alltid vært en drøm. Samtidig vet jeg at en intimkonsert kan være vel så magisk og stor opplevelse.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Umiddelbart kommer jeg ikke på en spesifikk musiker, men jeg har et stort ønske om å synge med et symfoniorkester en dag. Hvis jeg får invitasjon av Stavanger Symfoniorkester eller Kringkastingsorkesteret svarer jeg glatt ja. Er åpen for andre orkestre også, hehe.
Hvordan har Covid19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for 2021?
For meg har dette korona-året vært en tid hvor jeg har fullført noen prosjekter. Jeg har blant annet tatt lappen og kjøpt meg en liten 20 år gammel VW Golf. Jeg har også fullført gamle strikke og hekle-prosjekter, og tilbragt verdifull tid med familien min. Kanskje har det siste året gitt meg mer tålmodighet og ro, jeg er vanligvis en rastløs sjel. Til høsten kommer jeg ut med mer musikk, og våren 2022 med et album. Jeg gleder meg til å dele mer musikk og til å spille konserter fremover.
