Gitarist, komponist og produsent, Anders Buaas fra Larvik ga nylig ut sitt andre album i triologien «The Witches Of Finnmark» som er inspirert av boken «Ved porten til helvete» av historiker og forfatter Rune Blix Hagen, og som han har fått strålende anmeldelser for.
Hekseprosessene i Finnmark var særdeles grusomme på 1500 og 1600-tallet, og historiene fra denne tiden er både groteske og fascinerende på samme tid.
Mange mennesker ble dømt til døden for trolldomsutøvelse, og 85 % av dem var kvinner. Hva ble så disse menneskene dømt og drept for? Eksempler på slike anklagelser har vært at en kvinne har blitt beskyldt for å fremkalle en stor storm på julaften som resulterte i at 10 båter forliste og 40 mennesker omkom, en annen for å ha kastet trolldom over en båt slik at de tre fiskerne i den druknet, og en for å sette stikker og snøre i veien for lensmannen slik at han ødela benet, andre har blitt beskyldt for å ha forårsaket plutselig død hos mennesker osv. ved å kaste trolldom over dem – noe som kunne ha skjedd allikevel, som f.eks. et hjerteinfarkt etc.
Vi ble fascinert av det første albumet i triologien til Anders Buaas da det kom ut i 2017. Det som gjorde at vi ble revet med er måten vi ble dratt med inn i hans musikalske univers. De dystre og mørke stemningene i de melodiøse og kraftfulle låtene pakket inn i vakkert gitarspill fikk oss til å «reise tilbake» i tid – til tiden hvor dette skjedde i Finnmark. Ved å lene seg godt tilbake, lukke øynene og fange opp stemningen i låtene så kan man både føle og se for seg hvordan det var i Finnmark den gang. Det skal godt gjøres å klare å fange opp historiske hendelser og stemninger uten å bruke et eneste ord og stemme, og hvor kun instrumentene, og da gitarspillet til Anders står i fokus. Dette har han fått til på mesterlig vis så derfor var vi spente da vi fikk servert det nye albumet i fanget. Han klarer igjen å fange vår oppmerksomhet med andrealbumet, og vi blir igjen dratt inn i hans musikalske univers.
Musikkverket avsluttes med den 18 minutter lange melodien «Cunningham» på mesterlig vis som omhandler en heksejeger fra Skottland som ble lensmann i Finnmark. Han var visstnok en sammensatt person som det derfor ikke er så lett å danne seg et entydig bilde av.
Triologien til Anders gjør at man blir veldig interessert i hekseprosessene i Finnmark for å finne ut mer av hva som egentlig skjedde rundt disse grusomme historiene, og boken til Rune Blix Hagen blir derfor veldig sentral her, en bok man bare får lyst til å lese mens man hører på musikkverket hans. Hvor mange i nyere tid er egentlig klar over hva som foregikk i Norge på den tiden?
Hekseprosessene i Finnmark var en av Europas verste og mest brutale menneskeforfølgelser. Nordområdene var porten til Satans rike og et eneste stort drivhus for hekseri og gudsbespottelse, lød anklagen. 92 mennesker ble dømt til døden som trollfolk, og i boken er deres historier samlet for første gang. Hekseprosessene var rettssaker der særlig kvinner ble beskyldt, forfulgt og dømt for «djevelske» former for magi. Det særegne ved prosessene i Finnmark lå i omfanget, brutaliteten, innholdet av djevellære i tilståelsene samt det samiske innslaget. Denne historien viser oss i hvilken grad hekseprosessene skiller seg ut i forhold til tilsvarende former for menneskeforfølgelse i Norge og andre europeiske land. Rune Blix Hagen er historiker på universitetet i Tromsø, og boken omhandler historiske fakta omkring hekseprosessene i Finnmark på 1500 og 1600-tallet. Det er nå satt opp eget historiestudium omkring dette temaet, og hvor historikeren ofte bruker musikken til Anders Buaas som innslag i forelesninger på universitetet. Dette er et mørkt kapittel i norsk historie som også burde havne på filmlerretet basert på boken til nettopp Blix Hagen, og hvor musikken til Buaas selvsagt burde få en naturlig plass. Kanskje noe for regissør Nils Gaup å ta tak i?
«Jeg har med stor begeistring opplevd at komponist og musiker Anders Buaas har latt seg inspirere av teksten i denne boken til sitt ambisjonsrike, musikalske verk «The Witches of Finnmark». Den måten Buaas arbeider på, hans seriøsitet med et omfattende og langsiktig prosjekt og ikke minst den musikken han skaper og komponerer, gjør meg svært interessert i å være med på å kanskje videreutvikle konseptet». Rune Blix Hagen
Musikken på albumet henter elementer fra norsk folkemusikk, blues, progrock, jazz og klassisk musikk. Inspirert av band og artister som Mike Oldfield, Genesis, King Crimson, Al DiMeola, Yngwie Malmsteen, Jeff Beck, Joe Bonamassa med flere gjør dette til en spennende musikalsk reise satt opp mot et historisk bakteppe. Anders Buaas har jobbet med denne musikken som et sideprosjekt over flere år. Del 1 som ble sluppet i 2017 høstet gode kritikker i Norge og ellers i verden.
Anders har en lang karriere bak seg i norsk musikkliv, tidligere via band som Gjørmebryterne, Bløff, Absolute Steel og Jernskjegg, som alle har gitt ut album, og også som turnégitarist for Paul DiAnno (Iron Maiden) og Tim Ripper Owens (Judas Priest). På «The Witches of Finnmark» gjør han 100 % sin egen greie, mest for sin egen del, men også i håp om at musikken kan treffe et større publikum. Vi tok en prat med Anders om albumet, hva han har gjort opp igjennom og planene videre fremover.
Anders Buaas markerer seg igjen som både en låtskriver og gitarist av rang – Terningkast 6
Gratulerer med ditt andre album i triologien, «The Witches Of Finnmark». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse, og litt om tilbakemeldingene du har fått så langt?
Dette er jo del 2 i en trilogi. Første del 1 kom i fjor, og del 3 vil bli utgitt i 2019. All musikken har jeg jobbet med over mange år som et sideprosjekt, og all musikken var mer eller mindre ferdig skrevet før jeg startet med innspillingen. Jeg har produsert det aller meste i mitt eget studio i ledige stunder. Jeg fikk gode kritikker på del 1 og en del oppmerksomhet i Norge og også ellers i verden, og spesielt i Storbritannia. Del 2 har vært ute en drøy måned nå, og har fått to anmeldelser så langt. 10/10, 6/6. Må vel si meg fornøyd med det. Spent på veien videre.
Albumtriologien er inspirert av boken «Ved porten til helvete» av historiker Rune Blix Hagen. Kan du fortelle litt om det, og hvorfor du fikk lyst til å lage musikk inspirert av denne boken?
Inspirasjonen til musikken er norsk historie, nærmere bestemt hekseprosessene i Finnmark på 1500 og 1600-tallet. Dette er et særdeles mørkt kapittel i vår historie, og historiker Rune Blix Hagen tar for seg dette i boken «Ved porten til helvete». Disse historiene forsøker jeg å fortelle på min måte med instrumentalmusikk, med gitaren som hovedinstrument. Jeg er opptatt av å skape stemninger med instrumentalmusikken som gir fantasien mye større spillerom i forhold til musikk med vokal og tekst.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Temaet kommer jo godt frem i tittelen, men del 2 skiller seg tydelig fra del 1 på flere vis. Del 1 handlet mest om å sette stemningen for trilogien og presentere de viktigste musikalske temaene som jeg leker meg med i hele trilogien. Del 2 er mer knyttet til historier hvor hver låt er inspirert av og forteller en konkret historie.
For en reise, for noen melodier, for et spill, for en musikalitet. Jeg bøyer meg for den ukronede kongen av instrumental folk-prog – 10/10
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet på dette albumet?
Jeg jobber mye med å utforske ulike lyder, effekter og alternativer hele veien i prosessen. En av låtene har vel vært igjennom 8-10 forskjellige arrangementer, og 15-16 ulike mikser av en låt underveis er ikke uvanlig. Det er en klar fordel å ha denne muligheten med å ha eget studio og styre alt selv, men det vanskeligste er også da å sette strek og si at «nok er nok».
Hva er det spesielle i Anders Buaas sitt musikalske univers?
Det må vel være historiefortellingen. Hvordan jeg forsøker å lage stemninger og fortelle historier uten bruk av tekst og vokal. Fortellende stemningsmusikk mot et historisk bakteppe.
Hvilke låt fra albumet har du et spesielt forhold til?
Vil vel trekke frem låten «Cunningham» her. En låt på over 18 minutter som forteller historien om John Cunningham, en svært viktig og kompleks person fra den tiden. Her er jeg innom alt fra det helt sarte akustiske til brutale riff og støyete gitarer. Hovedtemaet her har jeg ruget på i 15 år, og det var utrolig befriende å endelig få gitt den ut.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Veldig spennende. Jeg startet dette prosjektet kun for min egen del fordi det bare måtte ut. Etter at jeg fikk utgitt del 1 har responsen vært helt utrolig. Musikken treffer tydeligvis mye bredere enn jeg hadde forventet. Et lite sideprosjekt har blitt til mitt hovedfokus nå.
Det er lenge siden jeg faktisk har følt et umettet behov for instrumentalt behov av noe slag. Her er det stort sett fokus på gitar rundt folkemusikk, blues, rock og mye mer. Det er bare utrolig herlig å høre – 8,5/10
Hvem er Anders Buaas og hva liker du å gjøre på fritiden?
44, gift, to barn og bikkje. Jobber som musikklærer på Thor Heyerdahl videregående skole. Fritiden min bruker jeg på familien, bøker, filmer, musikk og gitarnerding.
Hvordan startet det for deg med musikk og hvilken musikalsk bakgrunn har du?
Har spilt i mange norske band tidligere bl.a. Gjørmebryterne, Bløff, Jernskjegg og Absolute Steel. Var også turnégitarist for Paul DiAnno (Iron Maiden) og Tim Ripper Owens (Judas Priest) i flere år.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Veldig mange, men progrock og metal er det som treffer meg mest. Led Zeppelin, Mike Oldfield, Peter Gabriel, Al DiMeola og Yngwie Malmsteen er noen av de største for meg.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Susanne Sundfør har imponert meg voldsomt. Helt utrolig det hun har laget de siste årene. Terje Rypdal har jo laget mye flott instrumentalmusikk. Trond Holter leverer solide saker om dagen. Norge er også kanskje verdensledende innen progrock for tiden. Motorpsycho og Wobbler for eksempel – wow!
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Spilte en promokonsert med bandet Bløff på 90-tallet. Da ble vi plassert på hoppbakken i Vikersund. Rimelig sprøtt å spille der med skihoppere flyvende rett over hodet på oss.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Spilte på en festival med Paul DiAnno i 2010. Der spilte også Deep Purple. Ble invitert opp på scenen for å se konserten deres fra scenekanten, og midt ut i første låten la jeg merke til at Biff Byford fra Saxon stod rett ved siden av meg og digget. Rimelig sprøtt å være så nære noen av mine musikalske helter.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Edvard Grieg.
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på?
Heksemonumentet Steilneset i Vardø. Jeg ser for meg en episk utekonsert der når alle tre delene i min trilogi er ferdig.
Hvilke planer har du videre i 2018?
Konsert på Bølgen i Larvik 1. desember. Ellers er det viktigste å komme i gang med del 3 i studio på nyåret. Håper å få til en serie med konserter når alle hele trilogien er ferdig. Mye jobb, men jeg gleder meg.
