Etter en lang pause er Ludvig Moon endelig tilbake med ny musikk, og 1. november slapp de låten «Night Walks», som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Dette er første single fra deres kommende album, «Vanilla» som kommer ut i 2020.
Pop/rock-bandet Ludvig Moon fra Oslo lager fortsatt drømmende og melankolsk popmusikk, og «Night Walks» er storslagen pop som uttrykker alt det Ludvig Moon står for på tre minutter. Drønnende trommer, skimrende gitarer, synther store som kirkeorgel og vokaler som spinner rundt hverandre.
Bandet startet opp i 2012 da Anders Magnor Killerud forlot det Spellemannprisen-vinnende popbandet Team for å satse på sin egen musikk. Bandet ga ut sine første låter på NRK Urørt. Det var med disse sangene de fikk Urørt Ukas tittel på nettstedet. I 2014 slapp de en selvtitulert EP, og i 2016 kom debutalbumet «Kin» som ble frontet både i Norge og Japan, og som de fikk gode anmeldelser for da det kom ut i skandinaviske tidskrifter.
Ludvig Moon er: Anders Magnor Killerud – hovedvokal og gitar, Ole Torstein Hovig – synths, Herman K. Hulleberg – gitar, Kristofer Staxrud – trommer, Andreas Andre Myrvold – bass og vokal, Lydia Popkema – vokal, gitar og tamburin og Simen Sandbæk Skari – Therevox, vokal og tamburin.
Vi tok en prat med dem om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med singelen, «Night Walks». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt den
og litt om hva den handler om?
Anders: «Night Walks» handler om å føle at man ikke har oppnådd målene sine enda. Man er ikke helt den man vil være, men det er litt digg også. Det er kanskje den mest typiske Ludvig
Moon-sangen på albumet. Til tider drar vi det i ganske ulike retninger, men «Night Walks» er låten som samler det sammen. Teksten ble skrevet fort og umiddelbart. Teksten handler om søvnløse netter hvor man går rundt i byen uten å få sove. Om natten blir alt veldig stort og man mister seg selv og det føles som at man ikke har kontrollen lenger. Jeg ville prøve å fange stemningen av å gå i en by alene, når det ikke er noen mennesker ute og innse at det er mye man må endre i livet sitt.
Dere er endelig tilbake med ny musikk etter en lang pause. Kan dere fortelle litt om
det, og at dere nå er tilbake?
Ole: Da vi ga ut debutalbumet vårt var bandet hovedfokuset i livet og alt sentrerte seg rundt det. Etter en mislykket Tyskland-kampanje, dyre konserter med 7 stk. på veien, bilhavari og dyre studio-opphold forsvant mye av lysten til å spille i band. Vi bestemte oss for å ta en god pause. Det ga oss inspirasjon og hver for oss begynte vi å skrive ny musikk. Etter hvert delte vi det med hverandre og sakte men sikkert ble det et nytt album. Måten det ble laget på føltes veldig bra. Ikke noe press eller stress. Vi er veldig stolte av albumet og gleder oss til å vise det til omverden.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Ole: Det spesielle er vel hvordan vi lar alle syvs stemmer slippe til i løpet av albumprosessen. Det og en uredd holdning til ulike sjangere.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Gøy og hektisk. Noen av oss spiller med andre band og prosjekter som Spielbergs, Svartholtet, Les Fauves og TAPE TRASH og har vært travle på den fronten. Samtidig har vi jobbet hardt for å gjøre ferdig dette albumet.
Hvem er Ludvig Moon, hva er deres musikalske bakgrunn og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Ludvig Moon er en frynsete og brokete forsamling som har funnet hverandre gjennom en felles musikalsk forståelse. Alle er fra små steder med få mennesker, og ingen av oss hadde noen vi kunne spille den musikken vi ville spille før vi møtte hverandre. Det har utviklet seg til et godt vennskap og et band som har vært igjennom mye. Alle startet tidlig med musikk og sang og har hatt det med seg som en viktig del gjennom livet og det har vært en viktig fellesnevner for alle i bandet. Derfor bruker vi for det meste fritiden vår på å lage musikk. Noen av oss spiller dataspill, andre leser og alle ser litt på serier og filmer. Kristofer spiller til og med hockey.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Tror alle syv av oss har en haug ulike musikalske forbilder, og ganske mange av dem. Band og artister vi allikevel har snakket mye om som et kollektiv har vært Sufjan Stevens, Elliott Smith, Smashing Pumpkins, Motorpsycho, Radiohead, Yo La Tengo, Grouper og Broken Social Scene. Det er musikk som inspirerer oss og som er på et nivå vi higer etter å nå.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det er usedvanlig mye bra norsk musikk, og vi hører på veldig mye av det. Det er for mye til at det er verdt å ramse det opp, men vi håper spillelisten dekker det meste.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Det morsomste har alltid vært det å spille konserter. En konsert vi gjorde for ti tilskuere i Sarpsborg vil vi aldri glemme. Tror vi aldri har hatt det så gøy på scenen som den kvelden.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Vi har utrolig mange gode konsertopplevelser men de mest minnerike er kanskje de vi spilte som support for Team Me, og kanskje spesielt den i Stavanger. Det var en utrolig hyggelig og morsom kveld. Hele scenegulvet gynget.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Vi har vært så heldig at vi har kunnet jobbe med de norske musikerne vi har sett mest opp til, enten det er Kenneth Ishak, Markus Forsgren, Sjur Lyseid, Jørgen Larsen, Martin Bowitz, Morten Øby eller Marius Hagen.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure hver?
Vi tror ikke på guilty pleasures men vi har mange pleasures. Ole Torstein er hektet på World of Warcraft akkurat nå, og spiller det så mye at han kanskje burde føle seg skyldig. Herman spiller mye Pokemon Go når han later som han bare skal gå seg en tur. En natt i sommer oppdaget Anders og Lydia ved en tilfeldighet et TV-program som heter Love Island (Australia). Det ble raskt en tradisjon å skru på tv-en klokken 12.00 til 02.00 og ved sesongens slutt oppstod det et tomrom i de tidlige nattetimer.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest?
Det hadde vært gøy å spille på Øya. Ingen scene har egentlig overrasket oss, men Verftet er alltid veldig hyggelig. Topp lyd og man blir tatt godt vare på.
Hvilke planer har dere videre i 2019 og 2020?
Planene fremover er å gi ut albumet vårt, spille noen få konserter og fokusere på andre musikalske prosjekter også. Flere av oss er kjempeaktuelle med prosjektene Les Fauves og TAPE TRASH.
