Magnus Bechmann er ute med EPen «Uneasy Pt. 1» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Dette er en feel-good EP hvor han blander ubehag og euforiske melodier i en delikat innpakning. Dette er lekent og lekkert, og han har fått med seg svært dyktige musikerne med seg på (den første delen av) det kommende debutalbumet som slippes høsten 2020 på labelen Sailor Music.
Etter å ha fanget oppmerksomheten til The Guardian, NME og Clash, er Magnus Bechmann et navn å se opp for i 2020. Med inspirasjoner fra den vitale og friske indiepop retningen til Two Door Cinema Club og The 1975 har arbeidet med debutalbumet tillatt Magnus å ta sin kunst til det neste nivået. Hans egne ukomfortable erfaringer og melankolske elementer legger grunnlaget for debutalbumet, som gis ut porsjonsvis i kapitler gjennom året.
Som Magnus sier selv; «Ved å se det hele fra et artistisk ståsted, lyttende fra utsiden, kan det virke litt overveldende å ta inn alt samtidig. Tross alt, jeg har ikke lyst til å gjøre lytterne desillusjonerte, men det finnes jo heller ingen vei utenom det faktum at noen situasjoner i livet er ubehagelige. På en måte så kan man se på tekstene som en bitter pille, og selve musikken som den søte honningen som gjør det lettere å svelge».
På åpningssporet «What Do You Know» hører vi pulserende bass-rytmer med en frisk, original twist. Tematikken kretser rundt poengløse forhold, og Magnus selv sier følgende om sangen; «Låten handler om forhold det er bedre å komme seg ut av, enn å forbli i. Det er situasjoner i livet som i seg selv kanskje ikke er så store og viktige, men som raskt kan vokse ut av proporsjoner».
Gjennom lyse overtoner og gledelige melodier, fanger singelen, «Uneasy» forstyrrende følelser som oppstår når man uønsket blir fanget i tingenes tilstand. Avslutningssporet «As Endings Go (It Ends With You)» har en mer dempet tilnærming i sin sound, der minnene av en gammel kjærlighet foreviges, godt hjulpet av Bechmann´s lekne gitar.
Vi tok en prat med Magnus om blant annet EPen og planene videre fremover.
Gratulerer med EPen, «Uneasy Pt. 1». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den fra start til utgivelse?
Takk for det. Stor stas. Prosessen med å lage denne skiven har egentlig vært ganske lang. Det er tre år siden jeg ga ut musikk sist, og siden den gang har mye av den tiden blitt brukt til å skrive Uneasy-platen. De første låtene var i boks rett etter at den første EPen min (altså i 2017), også ble de liggende i en Dropbox-mappe å modne. Resten av låtene kom til litt etter hvert. Mellom studier og andre prosjekter har det vært litt av og på hvor hardt jeg har jobbet med denne skiven. Totalt sett har det vært en veldig morsom prosess, og jeg har liksom tatt meg tiden til å lage noe jeg digger selv.
Jeg har jo også jobbet med masse dødsflinke folk. Størsteparten av platen er produsert av Erlend Mokkelbost, men Benjamin Giørtz (Kid Astray) har også produsert en av låtene. Jeg skrev «In the Clouds» sammen med Tord Øverland Knudsen (The Wombats), og resten har jeg skrevet med storebror (Jakob), Benjamin og Erlend. På innspillings-siden er det også masse rå folk på platen (Teodor Dysthe Lyngstad og Alex Braathen på trommer, Henrik Lillehaug på gitar). Erik Samkopf og Erlend har mikset, og Matias Tellez har mastret. Rett og slett en råflott bukett med flinke mennesker. Så prosessen har vært en sann glede fra start til slutt.
Magnus Bechmann er et norsk vidunderbarn
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
EPen handler om forskjellige ubehageligheter som jeg tror de aller fleste rekker å føle på i et liv. Det er alt fra store savn og sorger til mer teen angsty-greier (som også er skikkelig reelle greier). Det fine er at det å være lei seg, stresset, sint eller whatever, uansett årsak, er helt greit – og så går jo ting som regel over.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Det er jo et slags sprik her. Noen låter er veldig vrengte og muffla uten at det skjer så sykt mye i produksjonen, mens andre låter er store og grandiose med masse ting som skjer. Det er jo litt i kraft av at låtene ble laget på helt forskjellige tidspunkt. Allikevel synes jeg at låtene går veldig fint sammen, og det er litt som et variert kosthold – litt av alt, og et variert kosthold er lurt, ifølge diabeteslegen min.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra EPen?
«Uneasy» er en låt som står meg ganske nær. Jeg skal ikke gå alt for dypt inn på akkurat hva den handler om, men grovt sagt var det noen ganske dølle greier som foregikk i livet mitt som jeg synes var skikkelig ubehagelig. Da var det kjempedigg å kunne skrive en låt om det, bare for å putte alle tankene et sted.
Undommelig naivitet a la «Leisure»-æraens Blur og fengende pop-hooks dratt rett ut av Two Doors Cinema Club
Hva føler du er det spesielle i Magnus Bechmann sitt musikalske univers?
Vet ikke hvor spesielt det egentlig er, men føler jo at musikken har et deilig sammensurium av referanser i både nytt og gammelt. I tillegg er det jo en del gladlåter som handler om kjipe ting.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg har veldig lyst til å beskrive meg selv som veltrent, men det kan jeg ikke. Jeg tror jeg er en ganske vanlig fyr som studerer psykologi (eller, studerte – leverer bacheloroppgave 4. juni), skriver låter og jobber i studio. Det å jobbe i studio og skrive låter overlapper jo også litt av hva jeg liker å gjøre på fritiden. Det er nemlig dødsgøy å jobbe i studio og skrive låter på fritiden, og så har jeg mange venner som er hyggelig å henge med. Corny og klisje, men venner er jo det beste.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg startet i korps på barneskolen hvor jeg er spilte trompet. Det er på en måte der jeg «startet med musikk». Noen av de eldre gutta i korpset var rockebandgutter, og jeg syntes de var så sykt kule – så da ville jeg også være rockebandgutt. Derfor startet jeg rockeband med noen jeg gikk i klasse med. Alle hadde mest lyst til å spille gitar, men jeg trakk det lengste strået og ble satt til å være bassist. Heldigvis for meg viste det seg at bass er dødskult, så det fortsatte jeg med.
Et par år senere begynte jeg på musikklinjen på videregående, og det var da jeg også begynte å skrive egne låter. Broren min og Benjamin Giørtz, som gikk to år over meg, hadde lyst til å skrive og produsere en låt sammen med meg. Det var det som sparket det skikkelig i gang. Den låten (Keep On Playing Nice) finner du i min 20+5 spilleliste. Siden den gang har jeg bare fortsatt.
Fengslende og fengende, men også melodisk kring-gående komplekst
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg har et behov for å starte med å si «borte bra, men hjemme er selvfølgelig alltid best», for den konserten jeg skal trekke frem her spilte vi i Danmark. På Spot-festivalen i Århus i fjor gjorde vi en konsert ganske tidlig på dagen på den største scenen jeg har spilt på. Der var det monitor-tech og full rulle, så det føltes skikkelig helproft. De som jobbet der var skikkelig flinke i jobben sin og, det var liksom ingenting som skrantet. Det var kjempedeilig fordi vi hadde kjørt fra Oslo kl. 05.00 samme morgen, og vi var dødsslitne da vi kom frem. Da var det fint å komme til dekket bord, som det heter. Ekstra gøy var det at det kom en del folk også, selv om det var tidlig. Den konserten står igjen som en skikkelig fin greie. Det var gutta på tur som utenlands-debuterte foran masse interesserte dansker.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Erlend Mokkelbost, som jeg har vært så heldig å få jobbe med i flere år nå, er både et forbilde og en inspirasjon. Det å se hvordan han bruker ørene når han jobber er kjempeinspirerende. Han har rett og slett sykt peiling.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Dette er et vanskelig spørsmål å gi et konkret svar på. Som dere sier, det er mye bra norsk musikk om dagen. I 20+5-spillelisten min finner dere et slags svar, men jeg kan jo trekke frem noen highlights.
I det siste har hørt en del på Gold Celeste. Jeg ble introdusert for den første platen deres for et par år siden, og i sammenheng med den nye EPen deres har jeg på en måte gjenoppdaget dem. Den nye skiven til Combos har det også blitt et par gjennomlytt av. «Close to You»-skiven til Hollywood liker jeg også veldig godt. «Crying on Weekends” og “Ricky’s Got a Secret” er kjempestore låter. Jeg har også hørt mye på Sondre Lerche opp gjennom, og gleder meg veldig til den neste skiven hans (Patience). Singlene er kjempefine, så det lover godt for platen.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
I 2017 varmet jeg opp for Sondre Lerche på City Scene i Alta. Trommisen min slo hull på skarptromma i heeeelt siste takt av den første låten, så vi måtte bare panikkstarte en random låt uten trommer mens han prøvde å ordne opp. Heldigvis var trommisen til Sondre grei og lot oss låne skarpen hans, slik at min trommis akkurat rakk å komme inn der han skulle. Det var stress, men moro.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Mikhael Paskalev hadde det vært gøy å jobbe med. Han har jeg vært fan av lenge, og han har jo startet ny studiovirksomhet ganske nylig, så kanskje det er nå jeg skulle sendt den mailen?
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
En guilty pleasure låt som jeg har, som jeg overhodet ikke er noe guilty for, er låten «Nå Er Du Med» fra Olsenbanden Juniors Første Kupp. For de som ikke husker den, er det den låten som spilles når Kjell sitter og drømmer seg bort om å danse med Valborg i snøen. Det er en av få låter jeg kan helt utenat. Hvorfor akkurat den? Fordi den er en kjempefin låt! Tror ikke kollektivet jeg bor i er like happy med den da. For nå kan de den også utenat, uten å egentlig ha lyst til det.
Her kommer en liten utfordring hvor du må bevege deg et godt stykke unna din egen sjanger. Kan du nevne 3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: rock, metal, vise, pop (Astrid S, Julie Bergan, Ruben, Jesper Jenset osv.), EDM, punk, country/americana, hiphop, soul/R&B eller klassisk/opera?
Her er det pleasures fra ende til annen.
- Dagny: Wearing Nothing
- Combos: Sushiramenbruceleewutangclan
- Jan Eggum: Du kjenner ikkje meg
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Det hadde vært kjempekult å spille på Vinjerock. Finere backdrop tror jeg du skal lete lenge etter. Hvis ikke er jo også Øyafestivalen en av Norges fineste festivaler, som alltid har dødsbra lineup. Så der hadde det også vært kult å spille.
Et sted som har overrasket meg var Kooperativet Scene i Vadsø! Vi spilte der i 2017, og det var altså så stapp fullt der. Jeg hadde aldri vært så langt nord før, og det var kjempekaldt der oppe, men det kokte godt inne på Kooperativet. En av de bedre konsertopplevelsene jeg har hatt (hvor jeg stod på scenen, der altså).
Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å bl.a. holde konserter osv. Hvordan berører dette deg personlig, og hva gjør du for å få dagene til å gå?
Det blir jo en litt annen svung over det å slippe musikk, da. Egentlig hadde jeg jo tenkt å ha releasekonsert, og spille noen konserter i sommer osv, men det er jo ikke like populært akkurat nå. På den positive siden er det en utrolig deilig tanke at det sitter masse flinke folk hjemme og lager musikk. Økonomisk sett er det jo møkk for alle, men tror allikevel det blir sykt mye bra musikk i løpet av 2020.
Det har gått veldig mye tid til å skrive bacheloroppgave. Når jeg ikke gjør det går jeg noen turer, drikker noen øl, ser en del på TV osv. – klassisk. Nå begynner det jo å bli så varmt at man kan bade og greier – tror det er viktig å være ute i sola.
Hvilke planer har du videre i 2020?
Det som er så fint er at denne utgivelsen bare er del 1 av 2. Dette er med andre ord bare halve historien. Så planen videre er jo å gi ut del 2 rett over sommeren. Sammensatt blir de to delene albumet «Uneasy», som også kommer på vinyl til høsten. Det blir stas.
Ved siden av det blir det jo å være i Norge denne sommeren – det blir fint. Det skjer mye kule ting i Dyreparken i Kristiansand har jeg hørt, så kanskje jeg tar en liten tur ned og besøker Julius.
